Hopp til innhold

Baselkonvensjonen om transport av farlig avfall

Baselkonvensjonen er en internasjonal avtale som skal redusere frakt av giftig avfall mellom land. Avtalen skal spesielt forhindre at giftig avfall fra rike land dumpes i fattige land. I de siste årene har Basel konvensjonen fokusert mer på elektronisk avfall og opphogging av skip

Sist oppdatert 01.06.2015

Lim inn på din egen nettside

Baselkonvensjonen ble åpnet for underskrifter 22. mars 1989, og trådde i kraft 5. mai 1992. Konvensjonen er et regelverk om internasjonal handel med farlig avfall. Hovedmålet er å redusere transport av farlig avfall fra rike til fattige land. Ulovlig transport av avfall blir sett på som en forbrytelse, og avfallet skal sendes tilbake til avsenderen. Viktige mål med konvensjonen er å begrense produksjonen av giftig avfall i verden, at avfallet skal håndteres miljøvennlig så nært kilden som mulig og at fattige land skal få hjelp med miljøvennlig håndtering av farlig avfall.

Gjennomføring

Formålet med Baselkonvensjonen er at land som produserer giftig avfall og forurenser selv skal håndtere dette. På 1970-tallet ble det i mange vestlige land innført regelverk for å minske forurensing og forbedre avfallshåndtering. Kostnadene for bedrifter som forurenset økte derfor mye. Samtidig førte globalisering av shippingindustrien til at transport av avfall til andre land ble lettere. Fattige land hadde et desperat behov for utenlandsk valuta, og mange land tok i mot giftig avfall mot betaling.

Baselkonvensjonen ble utarbeidet etter flere oppsiktsvekkende tilfeller av gift-transport fra rike til fattige land. Ett av disse tilfellene var da fem skip i 1988 transporterte 8000 fat med giftig avfall fra Italia til en liten by i Nigeria kalt Koko. De betalte 100 amerikanske dollar i måneden for leie av jordbruksland der det giftige avfallet ble oppbevart.

Konvensjonen inneholder et detaljert regelverk for hva som defineres som giftig avfall. Dette innebærer i store trekk at avfallet kjennetegnes ved å være eksplosivt, brannfarlig og tennbart, giftig eller etsende. Et avfall faller også inn under konvensjonen dersom et eksport-, import- eller transittland har et regelverk der avfallet er definert som giftig.

Det er land som eksporterer giftig avfall som skal rense og rydde opp selv. På denne måten skal industrien tvinges til å bruke materialer som ikke er giftige. 

Konvensjonen stiller også strenge krav til melding, godkjenning og sporing av bevegelsen av farlig avfall over nasjonalgrenser. Konvensjonen inneholder også et generelt forbud mot eksport eller import av farlig avfall mellom medlemsland og ikke-medlemmer. Men man kan få unntak fra denne regelen dersom avfallet reguleres av en annen avtale. USA er ikke medlem av Baselkonvensjonen, men har en rekke avtaler som tillater frakt av farlig avfall til medlemsland.

Flere utviklingsland og frivillige organisasjoner hevder at konvensjonen ikke går langt nok. De har argumentert for et totalt forbud mot eksportering av farlig avfall. I 1995 ble et tilegg til den opprinnelige avtalen vedtatt. Denne forbyr eksport av farlig avfall fra rike (OECD) land til fattige (ikke-OECD) land. Dette forbudet gjelder uansett årsak, også dersom avfallet eksporteres for resirkulering.

Fullverdige medlemmer (182)

Vurderer ratifikasjon (2)

FN-sambandet © 2017