Hopp til innhold

Ikkespredningsavtalen

Ikkespredningsavtalen er den viktigste internasjonale avtalen om atomvåpen. Avtalen har tre hovedmål: ikkespredning, avvæpning, og fredelig bruk av atomteknologi.

Sist oppdatert 27.03.2017

Fakta

Adopsjon: 01.07.1968

Trådde i kraft: 05.03.1970

Ikkespredningsavtalen på norsk Ikkespredningsavtalen på engelsk
Lim inn på din egen nettside

Traktaten om ikkespredning av atomåpen ble inngått i 1968 da den kalde krigen var på frysepunktet. Innholdet i avtalen preges av dette. Landene som åpent hadde atomvåpen da avtalen ble underskrevet, ble ikke pålagt å destruere disse, bare å inngå forhandlinger med med plan om å ødeleggelse eksisterende atomvåpenlagre. Medlemsstater som ikke hadde atomvåpen forplikter seg til ikke å utvikle atomvåpen, og til å bruke eventuelle atomressurser til fredelige formål.

Kun fem av alle verdens suverene stater er medlem av avtalen. Fire av disse har, eller antas å ha, atomvåpen, dvs. India, Israel, Pakistan og Nord Korea. Nord-Korea meldte seg inn i 1985, men trakk seg ut igjen i 2003 etter anklagelser om utvikling av atomvåpenprogram fra USA. Sør-Sudan er heller ikke medlem, men det skyldes nok at staten ble selvstendig først i 2011 og har vært opptatt med borgerkrig siden 2013.

Gjennomføring

Gjennomføring av avtalen overvåkes hovedsakelig av FNs atomenergibyrå (IAEA), men avtalen har ingen egen formell komité. Medlemslandene møtes til såkalte tilsynskonferanser hvert femte år for å diskutere endringer og justeringer i avtalen. Under et møte mellom medlemsstatene i 1995 ble det vedtatt å forlenge avtalen på ubestemt tid.

NATO-landene har i tillegg flere avtaler om bruk av amerikanske atomvåpen i en krigssituasjon, avtaler som er i strid med forbudet mot videre spredning. Særlig Gruppen av alliansefrie stater har vært kritisk til avtalens moderate krav til stater som har atomvåpenarsenal.

Til tross for store mangler er og blir ikkespredningsavtalen den viktigste internasjonale avtalen i arbeidet med å begrense spredningen av eksisterende atomvåpen. Siden den kalde krigens slutt har mange tusen atomstridshoder blitt ødelagt, og våpenbaser over hele verden lagt ned.

Parallelt med dette har imidlertid en rekke atomvåpen fra det tidligere Sovjetunionen og atomvåpenstater som ikke er medlemmer av avtalen kommet på avveie. Mest kjent er sannsynligvis formidlingsringen som ble etablert av den pakistanske ingeniøren Abdel Khader Khan, hvor Libya, Iran og Nord-Korea fikk tilgang til viktig materiell til atomvåpenproduksjon. Ikkespredningsavtalen er dårlig tilpasset et slikt ikke-statlig trusselbilde, hvor disponeringen av atomvåpnene foregår utenfor statsmaktenes kontroll.

Mer på våre temasider om nedrustning på fn.no

Fullverdige medlemmer (190)

FN-sambandet © 2017