Hopp til innhold

Kjemivåpenkonvensjonen

Konvensjonen gir et forbud mot utvikling, produksjon, lagring og bruk av kjemiske våpen samt ødeleggelse av slike våpen.

Sist oppdatert 19.04.2017

Kjemivåpenkonvensjonen

Fakta

Adopsjon: 03.09.1992

Trådde i kraft: 29.04.1997

Kjemivåpenkonvensjonen på norsk Kjemivåpenkonvensjonen på engelsk
Lim inn på din egen nettside

Kjemivåpenkonvensjonen setter et totalforbud mot kjemivåpen og pålegger ødeleggelse av gjenværende lagre av slike våpen. Den skal også bidra til at farlige stoffer ikke kommer på avveie, slik at de ikke kan benyttes i produksjon av kjemiske våpen.

Konvensjonen navngir typiske stoffer som er betraktet som kjemiske våpen i kraft av sine egenskaper, eller som kan benyttes i produksjonen av kjemiske våpen.Virksomheter som lagrer og bruker navngitte kjemiske stoffer, eller som ved syntese fremstiller visse organiske kjemikalier, er underlagt konvensjonen.

Gjennomføring

Det er etablert en egen organisasjon, OPCW (Organisation for the Prohibition of Chemical Weapons), som skal sørge for at de landene som har signert konvensjonen følger opp denne på en tilfredsstillende måte.

Det er kun fire land i verden som ikke har sluttet seg til avtalen. Egypt, Nord-Korea og Sør-Sudan har ikke signert overhode, mens Israel har signert, men ikke ratifisert avtalen. Syria ble medlem i september 2013, blant annet for å avverge trusler fra USA om intervenering militært i den syriske borgerkrigen. OPCW og FNs sikkerhetsråd har jobbet for at alle Syrias kjemiske våpen skal være ute av landet.

Ca 90% av verdens lager av kjemiske våpen har blitt ødelagt som følge av konvensjonen. 

Les mer om FN og nedrustning på temasidene til fn.no

Fullverdige medlemmer (192)

Vurderer ratifikasjon (1)

FN-sambandet © 2017