Hopp til innhold

Klimakonvensjonen

Klimakonvensjonen har til hensikt å begrense alle lands utslipp av farlige klimagasser. 194 land har undertegnet klimakonvensjonen, som gjør at den nesten er en universell avtale. Konvensjonen setter ingen ingen begrensninger for landenes utslipp, men åpner for videre forhandlinger om tilleggsprotokoller.

Sist oppdatert 27.04.2017

Klimakonvensjonen

Fakta

Adopsjon: 09.05.1992

Trådde i kraft: 21.04.1994

Klimakonvensjonen på norsk Klimakonvensjonen på engelsk
Lim inn på din egen nettside

Avtalen ble i første omgang undertegnet av 183 nasjoner og har som mål å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på et nivå som vil hindre farlig, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet. Verdens ledere ble enige om å lage rammeavtale under verdenskonferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992.

Klimakonvensjonen setter ingen begrensninger for hvor mye hvert land kan slippe ut av drivhusgasser, og foreslår heller ikke mekanismer for å redusere utslipp. I artikkel 17 i konvensjonen åpnes det i stedet for videre forhandlinger om tilleggsprotokoller. I 2015 vedtok verdens land Parisavtalen, som er den første folkerettslig bindene avtalen som forplikter alle land som slutter seg til avtalen å iverksette klimatiltak.

Gjennomføring

Rike og fattige land

I klimakonvensjonen blir verdens land delt inn i to grupper:

  1. Industrialiserte land (Anneks I-land)
  2. Utviklingsland (Ikke-Anneks I-land)

Når en snakker om "rike" og "fattige" land i klimasammenheng, er det ofte denne inndelingen en mener. Dette på tross av at virkeligheten har endret seg mye siden klimakonvensjonen ble undertegnet i 1992. I dag er det flere land som regnes som utviklingsland som i virkeligheten er rikere enn landene i gruppe 1. Se hvilke land som tilhører hvilken gruppe her

Hvert år arrangeres klimatoppmøter for alle som har signert klimakonvensjonen. Disse kalles "Conference of the Parties", eller COP. COPene er klimakonvensjonens øverste organ. Det er på disse møtene de internasjonale klimaforhandlingene finner sted. I tillegg arrangeres det møter i ulike undergrupper gjennom hele året.

Les mer om miljø og klima på fn.no.

Fullverdige medlemmer (195)

FN-sambandet © 2017