Konvensjon om biologisk mangfold

Konvensjonen ble undertegnet under FNs miljø- og utviklingskonferanse (UNCED) i Rio de Janeiro i 1992, og trådde i kraft ett år senere. Avtalen har tre hovedmål:

1. Å bevare klodens biologiske mangfold

2. Å fremme bærekraftig bruk av ressursene

3. Å dele godene av de genetiske ressurser rettferdig

Medlemslandene forplikter seg til å jobbe med å innføre målene i egne lover og regler. Det er opprettet en komité som skal gi vitenskapelig og teknologisk rådgivning til medlemslandene. Et eget sekretariat i Canada overvåker gjennomføringen av avtalen og legger til rette for møter mellom partene, som avholdes omtrent annethvert å

Gjennomføring

Konvensjonen om biologisk mangfold var en av fem viktige internasjonale dokumenter som ble vedtatt under miljø- og utviklingskonferansen i Rio, UNCED (de andre fire var Agenda 21, Rioerklæringen, Skogsprinsippene og Klimakonvensjonen). Konvensjonene skal skape grobunn og stimulere til videre arbeid med bærekraftig utnyttelse av verdens ressurser. Dette innebærer mer enn bare å slutte å forurense – man må også tenkte langsiktig og bruke ressursene på en slik måte at de ikke ødelegges for fremtidige generasjoner.

I likhet med de andre dokumentene fra Riokonferansen er Konvensjonen om biologisk mangfold svært generell, og stiller få detaljerte krav til medlemslandene. Årsaken til dette er at hovedformålet med konvensjonen er å danne et felles utgangspunkt for senere å vedta mer forpliktende avtaler. Under toppmøtet om bærekraftig utvikling i 2002 ble hovedmålene i konvensjonen tatt opp igjen, og dannet utgangspunktet for konkrete målsettinger om å bremse reduksjonen av planetens biologiske mangfold kraftig innen 2010. I 2006 ble disse målene integrert i FNs tusenårsmål nr. 7, om å sikre miljøvennlig og bærekraftig utvikling.