Hopp til innhold

Konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne

Konvensjonen skal sikre funksjonshemmede tilgang til utdanning, helsetjenester, arbeidsliv og andre deler av samfunnet.

Sist oppdatert 27.04.2017

Lim inn på din egen nettside

Selv om rettighetene i menneskerettighetskonvensjonene gjelder for alle mennesker, viser undersøkelser og statistikk at funksjonshemmede ekskluderes fra mange viktige områder i samfunnet, som utdanning, helse og arbeid.

Derfor opprettet FN en egen konvensjon for mennesker med funksjonshemminger i 2006. Konvensjonen stiller bestemte krav til hvordan medlemslandene skal legge til rette for at også funksjonshemmede kan få oppfylt menneskerettighetene som er nedfelt i andre FN-konvensjoner. Konvensjonen inneholder ikke noen nye, særskilte rettigheter. Tilrettelegging innebærer særlig å innføre lover og regler som hindrer diskriminering.

Valgfri tilleggsprotokoll

FNs generalforsamling vedtok også en frivillig tilleggsprotokoll til konvensjonen. Den bestemmer at enkeltpersoner eller grupper som mener at de ikke får oppfylt de rettighetene som de etter konvensjonen har krav på, kan få sin sak vurdert av FN. Forutsetningen er blant annet at alle nasjonale klagemuligheter først er brukt.

Gjennomføring

Medlemslandene forplikter seg til å innlevere rapporter hvert fjerde år, til en egen komité som overvåker gjennomføringen av konvensjonen.

FNs generalforsamling innførte et sett standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming i 1993. Disse reglene var ikke bindende, men bidro like fullt til at nye lover ble vedtatt i en rekke land verden over. Konvensjonen er en videreføring av dette arbeidet. 

I tillegg til stater og har også Den europeiske union ratifisert konvensjonen.

Fullverdige medlemmer (172)

Vurderer ratifikasjon (15)

FN-sambandet © 2017