Hopp til innhold

Konvensjon om sivile og politiske rettigheter

Formålet med konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) er at medlemslandene skal sikre innbyggernes grunnleggende sivile og politiske rettigheter, som retten til ytringsfrihet og valgfrihet.

Sist oppdatert 21.06.2015

Lim inn på din egen nettside

FNs internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) ble åpnet for underskrifter 12. desember 1966. Konvensjonen trådde først i kraft 23. mars 1976, etter at 35 land hadde latt seg binde av avtalen. Medlemslandene forplikter seg til å respektere innbyggernes rett til grunnleggende rettigheter som liv, personlig frihet, rettssikkerhet, ytringsfrihet og demokratisk styresett.

Da FN vedtok Menneskerettighetserklæringen i 1948, skulle denne være et utgangspunkt for en felles internasjonal avtale om menneskerettighetene, hvor alle rettighetene skulle være like viktige. Slik ble det imidlertid ikke og man endte opp med to konvensjoner istedenfor én. Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) og konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP).

Rettighetene i SP-konvensjonen bærer preg av det politiske skillet mellom de vestlige landene og kommunismen etter den andre verdenskrig. De vestlige landene mente at individets sivile og politiske rettigheter var de viktigste av menneskerettighetene. De ønsket derfor en egen konvensjon med vekt på disse rettighetene. De mente at SP-konvensjonen skulle veie tyngre enn konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), som inneholdt de rettighetene kommunistene mente var viktigst.

Gjennomføring

Ettersom det er de vestlige landene som har vært mest aktive i menneskerettighetsarbeidet har SP blitt ansett som den viktigste av de to konvensjonene. ØSK-konvensjonen har ofte kommet i bakgrunnen når FN setter menneskerettigheter på den internasjonale dagsorden. Flere mener dessuten at SP-konvensjonen gir bedre resultater på lang sikt, og er enklere å sette ut i praksis. Dette har spesielt blitt tydelig i arbeidet til to av verdens største menneskerettighetsorganisasjoner – Amnesty International og Human Rights Watch. Organisasjonene har fokusert mest på enkeltmenneskers frihet og politiske fanger, samt andre brudd på de sivile og politiske rettighetene.

Gjennomføringen av konvensjonen overvåkes av FNs menneskerettighetskomité (HRC). Komiteen evaluerer situasjonen i medlemslandene med jevne mellomrom.

Til tross for det internasjonale arbeidet med å få alle verdens land til å overholde de sivile og politiske rettighetene brytes de fortsatt i stort omfang. Flere aktører som arbeider med menneskerettigheter mener nå at menneskerettighetsarbeidet må bygge både på SP-konvensjonen og ØSK-konvensjonen.

Les mer på våre temasider om menneskerettighetene på fn.no

Fullverdige medlemmer (168)

Vurderer ratifikasjon (7)

FN-sambandet © 2017