Hopp til innhold

Kvinnekonvensjonen

Kvinnekonvensjonen skal sikre at kvinner har de samme rettighetene som menn. Selv om likestilling er et prinsipp i alle menneskerettighetsavtalene undertrykkes kvinner fortsatt over hele verden.

Sist oppdatert 27.04.2017

Fakta

Adopsjon: 18.12.1979

Trådde i kraft: 3.09.1981

Kvinnekonvensjonen på norsk Kvinnekonvensjonen på engelsk
Lim inn på din egen nettside

Målet med FNs konvensjon om å avskaffe alle former for diskriminering mot kvinner er å beskytte kvinners rettigheter, og forsterke likestillingsartiklene i de andre menneskerettighetskonvensjonene. 

Kvinnekonvensjonen er basert på FNs erklæring om kvinners rettigheter, som ble vedtatt i 1967. Erklæringen var et resultat av iherdig jobbing fra FNs kommisjon for kvinners rettigheter (CSW).

Kvinnekonvensjonen ble åpnet for underskrifter 18. desember 1979. Konvensjonen ble først gjeldende i 1981, etter at 20 land hadde godtatt vilkårene i avtalen.

Gjennomføring

Gjennomføringen overvåkes av FNs kvinnekomité (CEDAW), som evaluerer rapporter om tilstanden i medlemslandene hvert fjerde år.

Kvinnekonvensjonen anses som en av de mest problematiske av FNs menneskerettighetskonvensjoner, ettersom likestilling oppfattes svært forskjellig i ulike deler av verden. Uenigheten har ført til at mange land som har skrevet under på avtalen har stilt betingelser til hvilke rettigheter de faktisk vil beskytte.

Menneskerettighetsaktivister har kritisert dette, og mener at underskriftene er rene symbolhandlinger uten faktisk betydning for kvinners stilling. Problemene med Kvinnekonvensjonen viser at det å beskytte menneskerettigheter internasjonalt ikke bare er et rettslig spørsmål, men også et politisk og kulturelt spørsmål.

Les mer på vår temaside om kvinners rettigheter på fn.no

Fullverdige medlemmer (189)

Vurderer ratifikasjon (2)

FN-sambandet © 2017