Kyoto-protokollen

Kyoto-protokollen/avtalen er et tillegg til FNs rammekonvensjon om klimaendringer (UNFCCC), også kalt klimakonvensjonen. Klimakonvensjonen ble undertegnet på verdenskonferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992. Kyoto-protokollen ble vedtatt i desember 1997 i Kyoto, Japan.

Land som har undertegnet Kyoto-protokollen forplikter seg til å redusere utslipp av skadelige klimagasser i perioden 2008-2012. Det er de rike industrilandene som er forpliktet til å redusere sine utslipp. Samlet må disse landene kutte sine utslipp av klimagasser med 5 prosent i perioden 2008-2012 i forhold til 1990 nivå. Flere utviklingsland har også underskrevet avtalen, men de har ingen utslippsforpliktelser. Kyoto-protokollen ble først gyldig 16.februar 2005. Da hadde 55 stater ratifisert avtalen. I dag har 189 land underskrevet Kyotoavtalen.

Kyotoavtalen tillater medlemslandene å samarbeide om utslippsreduksjoner på tvers av landegrensene, samt kjøpe og selge utslippskvoter seg imellom. Hvert år møtes medlemslandene av klimakonvensjonen til partsmøter (Conference of the Parties - COP) i desember. På COP-møtene forhandler og diskuterer landene hvordan de best kan redusere CO2-utslipp og gjennomføre Kyoto-protokollen.

Gjennomføring

Kyoto-protokollen kritiseres for og ikke være ambisiøs nok, mens utslippsmålene beskrives som små og kortsiktige Forpliktelsene i protokollen ligger også milevis unna de målsetningene FNs klimapanel anbefaler.

Kyoto-protokollen har også blitt kritisert for fordelingen av utslippsreduksjoner mellom land. Målestokken for utslippsreduksjonene er satt til 1990, noe som favoriserer enkelte land, mens andre kommer dårlig ut. Land i det tidligere Sovjetunionen hadde for eksempel en industri som forurenset svært mye på dette tidspunktet, samtidig som avanserte land som Japan forlengst hadde gjennomført kraftige kutt i utslippene.

Land som historisk har stått for moderate utslipp, som India, Brasil og Kina, rammes ikke av kravene i avtalen, til tross for at utslippene i disse landene øker sterkt. Avtalen omfatter dessuten ikke internasjonal skips- og flytrafikk, som står for en betydelig del av de globale utslippene. USAs manglende deltagelse gjør at mange anser avtalen som feilslått, ettersom landet alene står for over 20 prosent av verdens totale utslipp av skadelige klimagasser.

FNs klimatoppmøte i København 2009

Målet for FNs toppmøte i København i desember i 2009 er få på plass en ny klimaavtale. Håpet for den nye avtalen er at de rike landene skal forplikte seg til mer ambisiøse kutt i utslipp. Det diskuteres også hvordan hele verden kan øke sin innsats for å bekjempe klimaendringene. Allerede på Bali i 2007 ble det bestemt at den globale klimainnsatsen skulle økes på fire områder: utslippsreduksjon, tilpasninger til klimaendringer, finansiering av klimatiltak og overføring av klimavennlig teknologi.

Det er stor diskusjon rundt hva USA kommer til å gjøre på toppmøtet i København. Foreløpig har amerikanske myndigheter uttalt at de ikke ønsker å være en del av Kyoto-protokollen, men ønsker seg en mindre og forpliktende avtale. Det diskuteres også hva utviklingslandene skal bidra med i en ny klimaavtale. Utviklingslandene legger press på industrilandene og forlanger store kutt i utslipp. De mener at de rike landene må ta hovedansvaret for den globale oppvarmingen og støtte den fattige delen av verden både økonomisk og teknologisk for å få dette til.

Les mer om miljø og klima på Fn.no:

Hva skjer i København

Rapporter fra FNs klimapanel