POPs-avtalen (Stockholmavtalen)
POPs-avtalen forbyr bruk av 12 skadelige kjemikalier, (persistente organiske pollutanter - POPs). Avtalen har vært omdiskutert, blant annet fordi den ikke har et absolutt forbud mot DDT, som brukes i mange typer malariamedisin.
Stockholm-konvensjonen om persistente organiske forbindelser (POPs) ble undertegnet i 2001, og trådde i kraft i mai 2004. Avtalen forbyr bruk av 12 skadelige kjemikalier, såkalte POPs. Avtalen pålegger også medlemslandene å ødelegge eksisterende POPs-lagre og sikre lagringsplasser mot skadelige utslipp. En egen komité overvåker gjennomføringen av avtalen, og måler POPs-nivåene i atmosfæren for å finne ut om avtalen har noen virkning. Avtalen ble fremforhandlet av FNs miljøprogram (UNEP), som også administrerer et eget sekretariat som yter støtte og teknisk service til medlemslandene.
Gjennomføring
Stockholm-konvensjonen er sammen med Baselkonvensjonen og Rotterdamkonvensjonen de viktigste internasjonale avtalene for utryddelsen av skadelige kjemikalier. De fleste av disse kjemikaliene er sprøytemidler og stoffer som benyttes i industrien. Det mest kjente stoffet er DDT, som i en årrekke har vært brukt som malariamedisin verden over. Medlemslandene har gått med på å gjøre et midlertidig unntak fra forbudet mot DDT for de aller fattigste landene, hvor det ikke finnes gode alternativer i kampen mot malaria. I tillegg til å forby de aktuelle kjemikaliene skal avtalen stimulere til forskning og teknologiske nyvinninger som kan erstatte de funksjonene kjemikaliene har hatt frem til i dag.
