Hopp til innhold

Parisavtalen

På klimatoppmøtet i Paris i 2015 ble verdens land enige om en historisk klimaavtale.

Sist oppdatert 16.02.2017

Fakta

Adopsjon: 12.12.2015

Trådde i kraft: 04.11.2016

Parisavtalen på engelsk
Lim inn på din egen nettside

Formålet med avtalen er å få på plass hvilke ambisjoner landene skal ha i framtiden, slik at vi begrenser den globale oppvarmingen mest mulig. Landene er enige om å gjøre hva de kan for at oppvarmingen ikke skal stige mer enn 2 grader, aller helst ikke mer enn 1,5 grad. I tillegg handler avtalen om å lage systemer for å tilpasse oss klimaendringene, og om hvem som skal betale for denne jobben. 

  • Parisavtalen gjelder for alle land som har sluttet seg til den, selv om det forventes at de rike landene skal gjøre mest.
  • Alle land skal lage en nasjonal plan for hvordan de skal kutte i klimagassutslipp. Planen skal inneholde et mål for hvor mye landet skal kutte. Dette målet skal fornyes hvert femte år fra og med 2020. Hver gang det fornyes må det bli mer ambisiøst enn det var forrige gang.
  • Alle land skal rapportere hvordan det går med utslippskuttene hvert femte år fra og med 2023.

Dette er Parisavtalen

Gjennomføring

Parisavtalen trådte i kraft 4. november 2016. Kravet for at avtalen skulle bli gyldig var at minst 55 land, som står for mer en 55 prosent av de globale klimagassutslippene, hadde ratifisert den. 4. oktober 2016 ratifiserte EU-parlamentet avtalen. Dermed var kravet til antall land, og mengde utslipp, oppfylt. Klimatoppmøtet i Marrakesh (7-18 november 2016) var det første årsmøtet for partene til Parisavtalen.

NB! I tillegg til de 131 statene som har sluttet seg til Parisavtalen har EU ratifisert som union. Det er derfor 132 parter til Parisavtalen. 

Fullverdige medlemmer (131)

Vurderer ratifikasjon (55)

FN-sambandet © 2017