Urfolk i Amazonas

Urfolk er etterkommere av et lands opprinnelige befolkning.

Alle land har et definert landområde, og grensene har blitt til på ett eller annet tidspunkt. Hvem bodde på det landområdet før det, og hvem kom etterpå? Samer er et eksempel på urfolk. Det bodde samer i Norge før Norge ble Norge. Samer er etterkommere av den opprinnelige befolkningen som bodde i deler av Norge før nye folkegrupper befolket landet.

I noen land er urfolk godt integrert i landets generelle befolkning. Det er ingen forskjell i levesett. I andre land lever urfolk helt adskilt, med egne skikker, kultur, religion, ofte også med eget språk. Urfolkene i regnskogene er eksempler på slike. Fordi de bor inni skogen kalles de også skogfolk.

Skogfolkene er totalt avhengige av skogen i sitt daglige liv. Likevel er deres bruk ikke skadelig for naturen. Grunnen er at de har stor kunnskap om skogen, og hvordan de kan bruke den uten å ødelegge den. De er et godt eksempel på hva bærekraftig bruk av skog innebærer. Undersøkelser fra Brasil viser at skogen i områder der urfolk bor, er mer intakt enn all annen skog, til og med i vernede områder. Området innenfor de røde rammene på kartet heter Xingu, og er et eksempel på et slikt urfolksområde.

Urfolk og rettigheter

Et fellestrekk for urfolk er at de tradisjonelt ikke har vært opptatt av å eie skogen, bare leve i og av den. Etter hvert som skogen har blitt en viktig inntektskilde, har skogfolkene kommet i andre rekke. De har blitt trakassert og fordrevet. Det har ikke vært lover og regler som har sikret deres rett til å leve i skogen. På grunn av deres totale avhengighet av naturen, har dette i mange tilfeller ført dem ut i et liv i dyp fattigdom. Mange land med urfolk har vegret seg mot å gi dem spesielle rettigheter. Grunnen er at når urfolk får rett til å leve i og bruke et bestemt område, begrenses statens frihet til å utnytte naturressursene der. Det finnes også mange eksempler på at land har skrevet under internasjonale avtaler om urfolks rettigheter, men ikke følger opp i praksis.

De siste 30 årene har fokus på urfolks rettigheter økt. Dette har resultert i Den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) konvensjon om urfolk og stammefolks rettigheter (ILO 169) fra 1989, og FNs urfolkserklæring fra 2007. Argumentene for å anerkjenne deres rett til å leve i sine opprinnelige områder uten innblanding, er basert både på menneskelige og miljømessige perspektiver. De skal ha denne retten fordi de som andre mennesker i verden har krav på et verdig liv med mat, klær og tak over hodet. Og når skogfolk får denne retten har det en stor miljømessig gevinst. Fordi de kan bærekraftig bruk, er det å anerkjenne deres rett til å leve i ett bestemt område, den beste måten å verne skogen på.

Les mer om regnskog og urfolk her.

Les mer om urfolk i DR Kongo her.

Figuren er tilrettelagt av Globalis

Kilde for figur: Vital Forest Graphics, Philippe Rekacewicz assisted by Cecile Marin, Agnes Stienne, Guilio Frigieri, Riccardo Pravettoni, Laura Margueritte and Marion Lecoquierre.

Relatert informasjon

Lenker