Hopp til innhold

Etiopia og Eritrea

Etiopia og Eritrea er to naboland som begge har konflikter innenfor sine landegrenser, men den største og mest langvarige konflikten har foregått dem imellom. Det er en territorial konflikt med uenighet om grenseområder som begynte allerede på 1960-tallet.

Sist oppdatert 16.12.2015

En pansret militærbil på FN-oppdraget om Etiopia-Eritrea-konflikten (UNMEE) patruljerer i området Senafe i Eritrea. Foto: UN Photo/Jorge Aramburu

En pansret militærbil på FN-oppdraget om Etiopia-Eritrea-konflikten (UNMEE) patruljerer i området Senafe i Eritrea. Foto: UN Photo/Jorge Aramburu

Bakgrunn

Eritrea ble styrt av forskjellige lokale stormakter fram til Italia okkuperte landet i 1885. Under andre verdenskrig jaget britene italienerne ut av landet og gjorde Eritrea til et britisk protektorat frem til FN bestemte at landet skulle inngå i en føderasjon med Etiopia i 1952. Da eritreiske nasjonalister gjorde opprør på starten av 60-tallet ble landet fullt og helt underlagt Etiopia. Dette ble starten på en 30 år lang krig mellom Etiopias myndigheter og frigjøringsgrupper, som er bakgrunnen for konflikten mellom Eritrea og Etiopia i dag. 

Bildet viser Haile Selassie på besøk i USA i 1953. Foto: Wikimedia Commons.

Bildet viser Haile Selassie på besøk i USA i 1953. Foto: Wikimedia Commons.

Eritrea blir uavhengig

Etiopia er ett av få land i Afrika som aldri ble kolonisert. Landet ble styrt av keisere fram til 1974, da Hailie Sellasie som den siste keiser ble avsatt gjennom et militært statskupp. Diktatoren Mengistu Haile Mariam kom til makten i 1977 og styrte Etiopia etter militant, kommunistisk modell fram til 1991. Da gikk den eritreiske frigjøringsfronten (EPLF), og den etiopiske opprørsbevegelsen (EPRDM) sammen om å styrte Mengistu. EPRDM overtok makten i Etiopia, og takket EPLF for hjelpen ved å åpne opp for Eritreas selvstendighet. Etter en folkeavstemning i 1993 ble Eritrea erklært uavhengig.

De første årene etter Mengistus fall var forholdet mellom de tidligere allierte EPLF og EPRDM forholdsvis godt. De nye statsoverhodene ble av Vesten omtalt som en ny type samarbeidsorienterte afrikanske ledere, og det var knyttet stor optimisme til regionens utvikling.

Konfliktnivået øker

Samarbeidsklimaet ble gradvis dårligere. Situasjonen forverret seg da Eritrea i 1997 innførte sin egen valuta, og på den måten gjorde det vanskeligere å handle med Etiopia. Samtidig blusset en annen konflikt opp. Etter uavhengigheten i 1993 hadde Etiopia mistet adgangen til havet, og til havnebyen Assab, som var sentral i forhold til inntekter fra skipsfart og handel. Etiopia slo nå tilbake ved å omdirigere all import via nabolandet Djibouti, noe som resulterte i at Assab ble lagt øde og konfliktnivået mellom de to landene økte.

Flyktninger returnerer til hjemmene sine i Eritrea i 2001. Foto: UN Photo/Jorge Aramburu

Flyktninger returnerer til byen Tesseney i Eritrea i 2001 etter flere års opphold i nabolandet Sudan. (Foto: UN Photo/Jorge Aramburu)

Krig om grenseområdet Badme

Badme er et grenseområde som hele tiden har stått sentralt i konflikten mellom Eritrea og Etiopia. Området forble under etiopisk administrasjon etter frigjøringen, men 6. mai 1998 rykket Eritreas militære styrker inn i Badme. I løpet av kort tid brøt det ut full krig mellom landene om kontrollen og eierskapet til Badme, som også førte til etiopisk okkupasjon av andre eritreiske områder. En midlertidig våpenhvile ble forhandlet fram av USA, Rwanda og Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU), men i februar 1999 brøt det ut nye kamper.

Ny fredsavtale

OAU forsøkte seg på nytt som fredsmegler, og Eritrea aksepterte vilkårene. Det gjorde ikke Etiopia, som var lite interessert i fred etter å ha lyktes godt i flere store offensiver, og som nå okkuperte mye av Eritrea. Først da Eritrea sa seg villige til å trekke sine styrker ut av de omstridte grenseområdene, inngikk de to landene en fredsavtale i Alger i juni 2000.

En konvoi av FN-biler i Assab i Eritrea i møte med en dromedar. Foto:UN Photo/Jorge Aramburu

En konvoi av FN-biler i Assab i Eritrea i møte med en dromedar. Foto:UN Photo/Jorge Aramburu

FN involveres

Det var Etiopia som kom best ut etter fredsforhandlingene. Etiopiske styrker ble stående i de delene av Eritrea som var under etiopisk kontroll da avtalen ble inngått. Disse ble i juli 2000 avløst av en FN-styrke (UNMEE). De to partene underskrev også på at en uavhengig kommisjon skulle avgjøre grensestriden. Men da grensekommisjonen la fram sin vurdering i 2002, nektet Etiopia å godkjenne kommisjonens avgjørelse om at grenseområdet Irob og byen Badme tilfalt Eritrea. De forlangte videre forhandlinger, noe Eritrea avslo. 

Hvorfor er Badme så viktig?

For etiopiere som var imot løsrivelsen av Eritrea representerer trusselen om å miste Badme tapet av Eritrea som helhet. Mens for mange eritreere handler kontroll over Badme om den fremtidige sikkerheten til Eritrea som en selvstendig stat. Derfor fremstår eierskap til Badme som viktig for begge parter. Å miste Badme vil samtidig gjøre de menneskelige tapene begge sidene opplevde under krigen i 1998-2000 vanskeligere å rettferdiggjøre.

Internt fordrevne eritreere i Harena Camp under et besøk fra FN-utsendingen om Etiopia-Eritrea-konflikten (UNMEE) i 2001. Foto: UN Photo/Jorge Aramburu

Internt fordrevne eritreere i Harena Camp under et besøk fra FN-utsendingen om Etiopia-Eritrea-konflikten (UNMEE) i 2001. Foto: UN Photo/Jorge Aramburu

Eritrea kaster ut FN-styrken

Siden den uavhengige grensekommisjonen hadde konkludert med at Badme var en del av Eritrea, ble eritreiske myndigheter utålmodige for å få iverksatt en etiopisk tilbaketrekning fra de eritreiske områdene. Også FN-styrken ble sett på som et hinder for å få fortgang i å sikre eritreisk selvråderett. Eritrea hadde mistet tilliten til at FN skulle presse på for en etiopisk tilbaketrekking. Dette førte til en opptrapping av konflikten.

Før jul 2005 sendte både Etiopia og Eritrea styrker mot det FN-kontrollerte grenseområdet. Eritreiske myndigheter nektet FN å fly helikoptre inn i eritreisk luftrom, og beordret alle vestlige FN-styrker ut av landet. FN trakk seg ut i 2008, etter en resolusjon i Sikkerhetsrådet. Etter det var situasjonen lenge relativt stabil.

I 2012 var mange redd for at konflikten skulle blusse opp igjen etter at Etiopia gikk til angrep på flere militærbaser i Eritrea. Etiopiske myndigheter hevdet at Eritrea brukte basene til å trene opp etiopiske opprørere, noe Eritrea avviste. Dette skjedde etter at opprørere hadde kidnappet og drept turister i Etiopia. Angrepene ble imidlertid ikke gjengjeldt fra eritreisk side, noe som kan tyde på en svekket eritreisk statsmakt.

FNs fredsbevarende styrker fra India på FN-oppdraget om Etiopia-Eritrea-konflikten (UNMEE) i 2004. Foto: UN Photo/Jorge Aramburu

FNs fredsbevarende styrker fra India på FN-oppdraget om Etiopia-Eritrea-konflikten (UNMEE) i 2004. Foto: UN Photo/Jorge Aramburu 

Andre relaterte konflikter

I tillegg til krigen med hverandre, er Etiopia og Eritrea involvert i konflikter med andre naboland (Etiopia med Somalia, Eritrea med Djibouti). Flere hevder at dette er den samme konflikten men gjennom såkalte stedfortredere. Det vil si at krig egentlig utkjempes mellom Eritrea og Etiopia, men via andre lands konflikter og grupper på deres territorium. I Somalia for eksempel, støtter etiopiske tropper den somaliske regjeringen i kampen mot islamistiske opprørere, mens Eritrea beskyldes for å støtte de islamistiske opprørerne med våpen.

I tillegg sliter både Etiopia og Eritrea med det som kalles interne etniske konflikter. I Etiopia for eksempel, kjemper oromoene, en etnisk gruppe som utgjør omlag 30 prosent av landets befolkning, for en egen stat i den sørvestlige delen av Etiopia. I en del år kjempet de for sine rettigheter gjennom det politiske systemet, før de i 1997 bestemte seg for å gå til geriljakrig mot de etiopiske styresmaktene. Konflikten pågår fremdeles.

Ingen løsning i sikte

Myndighetene i Etiopia og Eritrea har ikke hatt streke nok interesser i å løse grensekonflikten. Regimene i begge land har snarere brukt konflikten som en unnskyldning for å styrke sin maktposisjon i landet, på bekostning av demokrati og økonomisk vekst. Til tross for at en fredsavtale ble etablert i 2000, har begge landene støttet opprørsgrupper i motpartens land frem til i dag, og hvert regime er overbevist om at det andre landets regime vil falle sammen snart og at det er bare der løsningen på grensekonflikten ligger.

Utvisningen av FN-styrken UNMEE har gjort konflikten enda farligere enn før. Mulighetene for dialog har minsket og sannsynligheten for krig har økt. En ny krig mellom Etiopia og Eritrea vil kunne skape kaos i regionen og vil sannsynligvis føre til at ledelsen i begge de to landene vil miste makten.  

Shambuko-folket i Eritrea venter ankomsten av FN-utsendingen om Etiopia-Eritrea-konflikten (UNMEE) i 2001. Foto: UN Photo/Jorge Aramburu

Shambuko-folket i Eritrea venter ankomsten av FN-utsendingen om Etiopia-Eritrea-konflikten (UNMEE) i 2001. Foto: UN Photo/Jorge Aramburu 

FNs rolle i konflikten

FN ble involvert i konflikten mellom Etiopia og Eritrea allerede i 1945. Da arbeidet FN for en løsning for Eritrea som da var en italiensk koloni. Eritrea fikk da en grunnlov og en begrenset uavhengighet.

FN kom på banen igjen i 2000 da det ble oppfordret til full våpenboikott av både Eritrea og Etiopia. Samme år ble en FN-styrke (UNMEE) sendt inn for å overvåke grenseområdet mellom de to landene. Det var ingen direkte kamphandlinger i grenseområdene under FNs kontroll, men heller ingen framgang i forhandlingene. Sikkerhetsrådet vedtok å avslutte FN-operasjonen i juli 2008.

I desember 2011 vedtok FNs sikkerhetsråd strengere sanksjoner mot Eritrea. Dette skjedde etter beskyldninger om at landet støtter den somaliske islamistgruppen al-Shabab, som etiopiske styrker forøvrig er i væpnet konflikt med. Sanksjonene har svekket Eritrea, og kan være med å forklare hvorfor Eritrea ikke svarte på angrepene fra Etiopia i 2012.

Norsk engasjement i konflikten

Norge har tradisjonelt hatt et svært godt forhold til både Eritrea og Etiopia. Norge har forsøkt å legge til rette for en fredsprosess og avklaring av grensekonflikten. Da Norge kritiserte Etiopias militærintervensjon i Somalia i 2006, ble dette dårlig mottatt av de etiopiske myndighetene. Resultatet var at seks norske diplomater ble utvist i september 2007, noe som går sterkt utover Norges bistandsvirksomhet i landet.

Kilder: Uppsala Conflict Database, Institutt for fredsforskning (PRIO), Aschehoug og Gyldendals store leksikon, FN, FN-sambandet, BBC, International Crisis Group.

Involverte land

Les mer om konflikten i Uppsala Conflict Database (engelsk)

FN-sambandet © 2017