Hopp til innhold

Somalia

Somalia har vært i kontinuerlig borgerkrig siden 1991. Landet har vært så splittet at det egentlig bare har vært de ytre landegrensene som har gjort Somalia til en enhet. Stadig rivalisering mellom ulike klaner er hovedårsaken til de langvarige konfliktene.

Sist oppdatert 14.10.2015

Ung jente i flyktningeleir.

Ung jente i flyktningeleir. UN Photo: Manoocher Deghati/IRIN

Bakgrunn

Somalia var både under britisk, fransk og italiensk styre i kolonitiden, før landet fikk sin selvstendighet i 1960. Kort tid etter at landet ble selvstendig tok kommandanten Siad Barre makten i et militærkupp støttet av Sovjetunionen. Den brutale diktatoren styrte landet fram til han ble styrtet i et militærkupp i 1991. Mange håpet at Barres fall skulle bli begynnelsen på en demokratisk prosess i Somalia, noe som var en trend i mange afrikanske land i samme tidsrom. Dessverre gikk det ikke slik. Barres fall ble i stedet begynnelsen på en borgerkrig som førte til at landet ble delt opp i mange mindre regioner.

Somalias innfløkte klansystem gis hovedskylden for at man ikke klarer å få til varig fred i landet. Den somaliske befolkningen er delt inn i seks hovedklaner, som igjen er delt opp i en rekke underklaner og hundrevis av småklaner. Forholdet mellom de forskjellige klanene og underklanene preges av stadig rivalisering og voldelig maktkamp. Ulike militsgrupper med utspring i forskjellige klaner styrer i dag de forskjellige regionene i landet. Man regner med at om lag 20 forskjellige klanmilitser er involvert i kampen om makten i landet.

Somalia – et land uten styre?

Vold og lovløshet har preget Somalia siden 1991. I denne situasjonen har befolkningen vært avhengig av klanene og mer eller mindre offisielle islamske rettsystemer for å få beskyttelse, og selvstendige islamske domstoler som dømmer etter Sharia-lovgiving har blitt etablert over hele landet.

Somalia har manglet både en fungerende regjering, politistyrke og nasjonalt rettsvesen. En nasjonal overgangsregjering, Transitional Federal Government (TFG), ble opprettet i 2004, men denne regjeringen hadde i praksis hatt liten makt. Overgangsregjeringen ble i 2012 etterfulgt av en internasjonalt støttet regjering og for første gang på over 20 har Somalia nå et reelt styre.

De muslimske domstolene – Union of Islamic Courts (UIC)

Elleve av domstolene i hovedstaden Mogadishu slo seg etter hvert sammen i det som kalles Union of Islamic Courts (UIC). Disse domstolene hadde også egne militsgrupper, noe som har gjort UIC til en sterk bevegelse i Somalia. I løpet av 2006 tok UIC kontroll over stadig større deler av det sørlige Somalia, inkludert Mogadishu.

Bevegelsen rekrutterer primært fra det som kalles hayiwe-klanen, men har etter hvert fått mer generell støtte i befolkningen som følge av at de har slått hardt ned på den omfattende kriminaliteten i hovedstaden, og klart å etablere en tryggere hverdag for mange av Mogadishus innbyggere. 

UIC militsen sammen med lokalbefolkningen i Mogadishu, Somalia. Photo: Abdikmalik Yusuf/IRIN

UIC militsen sammen med lokalbefolkningen i Mogadishu, Somalia. Photo: Abdikmalik Yusuf/IRIN

Nabolandene Etiopia og Eritrea innblandet i borgerkrigen

En ny runde i borgerkrigen i Somalia startet i desember 2006, da Etiopia gikk til angrep på UIC-baser over hele Somalia. Offensiven førte til at overgangsregjeringen TGF lyktes med å ta tilbake en del områder fra islamistene i januar 2007. Etiopia har i lengre tid støttet TGFs kamp for å forhindre UICs framrykking, men både TGF og Etiopia har nektet å innrømme dette offentlig. UIC får på sin side våpenleveranser fra Eritrea. Dette gjør at konflikten i Somalia delvis kan sees som en forlengelse av konflikten mellom Etiopia og Eritrea. (Les mer om denne konflikten på konfliktprofilen Etiopia og Eritrea). 

USAs innblanding i konflikten

USA er også en viktig aktør i den somaliske borgerkrigen. USA støtter Etiopias engasjement i Somalia. USA beskylder UIC for å ha tette bånd til Al-Qaida, og hevder at bevegelsen beskytter dem som sto bak bombingene av amerikanske ambassader i Øst-Afrika i 1998. USA har også ved flere anledninger bombet områder sør i Somalia på jakt etter lokale Al-Qaida-ledere. UICs leder, Sheikh Hassan Dahir Aweys, står på både FNs og USAs terroristlister.

USA har ellers hatt tette bånd til Etiopia helt siden den kalde krigens dager. Den militærstrategiske betydningen av Afrikas horn, som er betegnelsen på området bestående av Etiopia, Eritrea, Somalia og Djibouti, er trolig hovedgrunnen til USAs lange engasjement i regionen. USA er opptatt av å få til en tilfredsstillende sikkerhetssituasjon på Afrikas horn for å trygge oljeproduksjonen og ikke minst frakten av olje i Persiabukta.

Al-Shabab krigerne

Etter at islamistene ble fordrevet fra Mogadishu i 2006, har frontene i Somalia igjen blitt mer uklare. De viktigste stridende fraksjonene i 2007 var UICs "ungdomsavdeling" Al-Shabab og andre militante islamistiske grupper med bånd til Al-Qaida. Størstedelen av landet er utenfor regjeringens kontroll, og styres av forskjellige klaner. Amnesty International og andre menneskerettighetsorganisasjoner har kommet med svært skarp kritikk av både regjeringen og dets motstandere for gjentatte brudd på menneskerettighetene i konflikten.

Ny opposisjonell gruppe - Alliance for the Re-liberation of Somalia

I september 2007 etablerte opposisjonelle grupper en ny allianse med tilhold i Asmara i Eritrea, i et forsøk på å finne en løsning på konflikten. Gruppen, som bærer navnet Alliance for the Re-liberation of Somalia (ARS), ønsker å fjerne overgangsregjeringen (TGF) fra makten.

Det ble i august 2008 inngått en midlertidig fredsavtale for tre måneder mellom TGF og ARS. Avtalen slo fast at etiopiske tropper skulle forlate Somalia innen 120 dager. UIC var motstandere både av forhandlingene og innholdet i avtalen. Gruppen holder fast på at de ikke vil legge ned våpnene før alle utenlandske soldater er ute av Somalia. Etiopia sier imidlertid at de vil trekke seg ut så snart Den afrikanske union (AU) får på plass det lovede antallet soldater. UIC på sin side nekter å slutte fred før alle utenlandske soldater er ute av landet.

En ung somalisk jente som bor i en flyktningleir. UN Photo: Manoocher Deghati/IRIN

En ung somalisk jente som bor i en flyktningleir. UN Photo: Manoocher Deghati/IRIN

Somaliske pirater kaprer skip langs kysten

I 2008 fikk konflikten i Somalia fornyet aktualitet i det internasjonale nyhetsbildet på grunn av piratvirksomheten som foregår utenfor kysten av landet. Somalia har en lang kystlinje som trafikkeres av mange skip på vei til Midtøsten og resten av Asia. De siste årene har piratene tjent flere hundre millioner dollar på løsepenger for skip de har kapret. I mai 2008 gikk Sikkerhetsrådet med på å gi land lov til å sende militære fartøyer til Somalia for å bekjempe piratvirksomheten i landets territorialfarvann. Dette har ført til at antall piratangrep har gått drastisk ned.

Etiopiske styrker trekker seg og Al-Shabaab styrkes 

I begynnelsen av 2009 begynte etiopiske styrker en gradvis tilbaketrekning fra Somalia, parallelt med at Den afrikanske union (AU) lovte å fylle tomrommet med soldater fra land som tidligere har forpliktet seg til å bidra til den fredsbevarende styrken i landet. Samtidig gikk presidenten for overgangsregjeringen av, og etterlot seg et maktvakuum som viste seg å bli vanskelig å fylle.

Regjeringsstyrkenes stilling ble i løpet av 2009 svekket. Al-Shabaab krigere styrket sin posisjon i hele Sør-Somalia. De angrep hovedstaden Mogadishu hvor de fikk et sterkt fotfeste og presset regjeringsstyrkene tilbake til små områder av byen. Regjeringsstyrkene fikk støtte fra AU-styrkene på 5000 mann. Over 200.000 mennesker ble drevet på flukt fra hovedstaden.

I 2011 gikk også kenyanske styrker inn i Somalia. Al-Shabaab ble mot slutten av 2011 og i løpet av 2012 presset ut av flere av de store byene.

Sult, nød og flukt

I januar 2010 måtte Verdens Matvareprogram trekke seg ut av deler av Sør-Somalia. Situasjonen var for farlig og hjelpearbeiderne ble truet på livet av Al-Shabaab-militisen. Nødhjelpen til opptil en million mennesker har blitt innstilt. Al-Shabaab har beskyldt Verdens Matvareprogram for spionasje og var svært glade for å få de ut av landet. De mente også at de fint kunne klare seg selv og dyrke sine egne matvarer. Somalia har imidlertid bare klart å dekke 30 prosent av landets matbehov de siste fem årene.

I 2011 ble Afrikas Horn ble rammet av den verste tørken på 60 år. I Somalia ble situasjonen forverret av den usikre situasjonen i landet og at den islamistiske grupperingen al-Shabaab forbudte en rekke vestlige hjelpeorganisasjoner fra å arbeide i sine områder. Raskt stigende matvarepriser, både globalt og i regionen, bidro også til problemene. FN erklærte i løpet av 2011 hungersnød i fem områder i Somalia.

Ved inngangen til 2015 var Somalia på fjerdeplass på listen av land med flest flyktninger utenfor statens landegrense, dvs. rundt 1,2 millioner flyktninger. Regner man med de som er på flukt innad i Somalia, altså Somalias internt fordrevne, blir det totale tallet på somaliere på flukt over 2,2 millioner.    

Mangel på mat og mange munner å mette i Somalia. UN Photo: Manoocher Deghati/IRIN

Mangel på mat i Somalia. UN Photo: Manoocher Deghati/IRIN

FNs rolle i konflikten

FN hadde fredsstyrken UNOSOM i Somalia fra april 1992 til mars 1995. Styrken fikk etter hvert forsterkninger fra den amerikanskledete intervensjonsstyrken Unified Task Force (UNTAF), og på det meste var 37 000 soldater fra over 20 land på oppdrag i Somalia. Også norske soldater deltok som FN-soldater i Somalia på nittitallet. Operasjonen har i ettertid blitt omtalt som en av de mest mislykkede FN-operasjonene i historien. Fredssoldatene ble involvert i direkte kamphandlinger med forskjellige klanmilitser, og dette førte både til mange drepte og til at militæroperasjonen etter hvert møtte stor motstand fra lokalbefolkningen. USA ble spesielt utsatt da deres soldater ble drept og ydmyket i Mogadishus gater, og denne retretten har preget USA holdning til FN-styrker siden.

Etter tilbaketrekningen av UNOSOM–styrken i 1995 opprettet FNs daværende generalsekretær Boutros Boutros-Ghali UNPOS (United Nations Political Office for Somalia) i et forsøk på å skape fred i landet gjennom å knytte kontakt med somaliske ledere, involverte stater og organisasjoner, samt sivile organisasjoner i landet. Grunnet den vanskelige sikkerhetssituasjonen i Somalia har kontoret måttet utføre sitt arbeid fra Nairobi, hovedstaden i Kenya. Lederen for kontoret er FNs Generalsekretær sin spesialutsending til Somalia, og har som oppgave å bidra med informasjon og rapporter om situasjonen i landet til Generalsekretæren, samt rapportere til sikkerhetsrådet hver fjerde måned.

I mai 2013 vedtok FNs sikkerhetsråd å opprette United Nations Assistance Mission in Somalia (UNSOM) for å bidra i fredsarbeidet og gjenoppbyggingen av Somalia. UNSOM skal være politiske støttespillere til regjeringen og AMISON i prosessen med å utvikle det føderale systemet, forberede til valg i 2016 og koordinere internasjonal bistand.

AUs fredsbevarende styrker fra Uganda håndterer våpen. Bilde: Aweys Osman/IRIN

AUs fredsbevarende styrker fra Uganda. Bilde: Aweys Osman/IRIN

Norsk engasjement i konflikten

Norges arbeid i forhold til fredsprosessen i Somalia har fokusert på å bidra til nærmere samordning av det internasjonale samfunnets respons til konflikten og forhandlingene. Dette har man gjort blant annet ved å opprette International Somalia Contact Group. Medlemmene i kontaktgruppen er Italia, Sverige, Storbritannia, Tanzania, USA, EU og Norge. Den arabiske liga, Den afrikanske union, FN, og IGAD deltar også.

Kilder: Uppsala conflict database, BBC, Aftenposten, Fellesrådet for Afrika, CIA - The World Factbook, Landinfo.no, regjeringen.no

Involverte land

FN-sambandet © 2017