Hopp til innhold

Al-Qaida

Al-Qaida er et islamistisk terrornettverk opprettet av Osama bin Laden. Al-Qaida har stått bak flere store terroraksjoner, blant annet angrepet mot New York og Washington 11. September 2001.

Sist oppdatert 04.02.2015

Ground Zero, hvor World Trade Center sto før 11. september 2001. Bildet er tatt en uke etter terrorangrepet. Foto: UN Photo/Eskinder Debebe

Ground Zero, hvor World Trade Center sto før 11. september 2001. Bildet er tatt en uke etter terrorangrepet. Foto: UN Photo/Eskinder Debebe

Etter den amerikanske invasjonen av Afghanistan er nettverket blitt betydelig svekket. Osama bin Laden ble drept i mai 2011, og Al-Qaida ledes i dag av egypteren Ayman al-Zawahiri.

Historisk bakgrunn

Al-Qaida oppsto i skyggen av den Afghanske borgerkrigen på 1980-tallet. Afghanistan var på denne tiden okkupert av Sovjetunionen og styrt av et kommunistisk regime med liten støtte i befolkningen. Flere muslimske opprørsgrupper samlet seg for å kjempe mot de sovjetiske og afghanske regjeringsstyrkene. USA, som på sin side ønsket å stanse den kommunistiske innflytelsen, støttet de muslimske opprørerne både økonomisk og militært. Nesten 40 milliarder dollar skal USA og Saudi Arabia til sammen ha bidratt med i kampen mot det kommunistiske regimet i Afghanistan. Mesteparten av pengene og våpnene gikk til islamistiske gruppa Hizb-e Islami ledet av Gulbuddin Hekmatyar, som i dag sloss på Taliban sin side i Afghanistan. Islamistene mente krigen mot den sovjetiske okkupasjonen var såkalt jihad, en hellig krig mot vantro, ateistiske, kommunister. At krigen ble utropt som hellig og legitim, gjorde at den også tiltrakk seg muslimer fra andre land, spesielt unge menn fra det svært religiøse Saudi Arabia. Mange av disse krigerne ble sterkt radikalisert og påvirket av de blodige krigshandlingene de var med på. En av disse saudiarabiske mennene var Osama bin Laden, som dro til Afghanistan på begynnelsen av 1980-tallet, for å støtte krigen mot kommunistene.

Osama bin Laden

Osama Bin Laden. Foto: Hamid Mir/Canada Free Press/CC

Osama Bin Laden. Foto: Hamid Mir/Canada Free Press/CC

Osama bin Laden (født 1957) kom fra en svært velstående familie i Saudi-Arabia og var sterkt religiøst oppdratt. Han var utdannet innenfor økonomi og administrasjon, og ble svært rik da han arvet over 100 millioner kroner etter faren sin. Da Sovjetunionen invaderte Afghanistan bestemte bin Laden seg for å hjelpe motstandsbevegelsen. Han reiste derfor til Pakistan og slo seg sammen med den sunnimuslimske teologen Abdullah Azzem. Sammen opprettet de to et slags rekrutteringsbyrå for muslimer som ville delta i jihad (forstått som hellig krig) mot kommunistene. Osama bin Laden skal ha brukt mye av sine egne penger for å finansiere både reise og opphold for saudiarabiske menn som ville verve seg til krigen. Han bidro også med penger til militær opplæring og trening av de unge krigerne. Hvor mye han selv deltok i krigen er mindre kjent.

Da krigen mot Sovjetunionen gikk mot slutten, oppsto det uenighet mellom de islamistiske krigerne om hva slags retning de skulle velge videre. Abdullah Azzem og Osama bin Laden var enige om at den globale kampen for islam måtte fortsette, og opprettet Al-Qaida en gang i løpet av 1988 eller 1989. Da Abdullah Azzem døde i 1989, bestemte bin Laden seg for å videreføre arven. Blant annet støttet han islamske jihadister som reiste til Bosnia for å sloss mot Serbia, og islamister som sloss mot russerne i Kaukasus. Da oberst Omar al-Bashir i 1992 gjennomførte et islamistisk kupp i Sudan, bestemte Osama bin Laden for å flytte Al-Qaida sitt hovedkontor til Sudan. Han hadde da havnet i unåde i Saudi-Arabia, etter å ha kritisert nærværet av store amerikanske styrker i landet. Stasjoneringen av amerikanske styrker i Saudi-Arabia, og den amerikanske støtten til Israel, var saker som fikk stor ideologisk betydning for bin Laden og Al-Qaidas videre utvikling.

Omar al-Bashir, presidenten i Sudan, taler til FNs generalforsamling. Foto: UN Photo/Marco Castro

Omar al-Bashir, presidenten i Sudan, taler til FNs generalforsamling. Foto: UN Photo/Marco Castro

I 1994 mistet bin Laden statsborgerskapet sitt i Saudi-Arabia, og ble også formelt utstøtt fra familien sin der. Samtidig utviklet han tette bånd til islamistgrupper i Egypt, som førte krig mot regimet til president Mubarak.

Da den islamistiske bondebevegelsen Taliban tok kontroll over Afghanistan i 1996, bestemte Osama bin Laden seg for å flytte Al-Qaida tilbake til Afghanistan. Tidspunktet for dette passet bin Laden perfekt, som nå hadde havnet i unåde også hos president Omar al-Bashir i Sudan.

I Afghanistan fikk Al-Qaida rollen som en væpnet fløy under Taliban-regimets hær. Terrorgruppen fikk etablere egne treningsleire og betegnet seg som Talibans elitesoldater. Samtidig ga tilfluktstedet i Afghanistan Al-Qaida mulighet til å utvikle både sin ideologi og militære styrke. I årene som fulgte utførte Al-Qaida en rekke spektakulære og dødelige terroraksjoner rettet mot både USA og amerikanske sivile.

Terroraksjoner

Under Taliban-regimets beskyttelse vokste Al-Qaida til et større og langt mer velorganisert nettverk. I 1996 utstedte bin Laden en såkalt fatwa, en religiøs dom, mot USA, og proklamerte jihad, hellig krig mot USA og dets allierte. Den første store terroraksjonen fant sted i Saudi-Arabia samme år, der Al-Qaida angrep et større boligkompleks, i byen Dhahran. En truck fullastet med eksplosiver kjørte inn i en 8 etasjer høy bygning og drepte 19 tjenestemenn tilknyttet til amerikanske flyvåpenet. Det var bare begynnelsen.

I 1998 slo Al-Qaida til igjen. Samme type strategi ble tatt i bruk, da to bilbomber gikk av nesten samtidig, utenfor de amerikanske ambassadene i Tanzania og Kenya. 223 mennesker ble drept i de to terroraksjonene og mange tusen ble skadet. Aksjonen førte til at den amerikanske sikkerhetstjenesten (FBI) virkelig fikk øynene opp for Al-Qaida, og plasserte Osama bin Laden på toppen av listen over ettersøkte menn. Et nytt angrep på et amerikansk marineskip i Jemen, i år 2000, ble også knyttet til Al-Qaida. Likevel var de militære og diplomatiske svarene fra USA relativt små og resultatløse. President Bill Clinton rettet et rakettangrep mot Al-Qaida sine baser i Afghanistan i 1998, men rammet ikke mer enn en håndfull Al-Qaida krigere. USA forsøkte også å få til en diplomatisk løsning med Taliban, som skulle innebære en utlevering av bin Laden. Men disse forhandlingene førte ikke fram.

George W. Bush. Foto: White house photo/Eric Draper

USAs president George W. Bush startet krigen mot terror etter angrepet på World Trade Center 11. september 2001. White house photo/Eric Draper

I 2001 ble Al-Qaida kjent over hele verden, etter de fatale angrepene mot World Trade Center i New York og forsvarsdepartementet (Pentagon) i Washington. Terrorangrepet drepte nesten 3000 mennesker og kom som et sjokk på USA og resten av verden.

Al-Qaida som inspirasjon

Terroraksjonene førte til at president George W. Bush begynte det han kalte en global krig mot terror. Presidentens første mål var å kaste Taliban-regimet i Afghanistan, fange Osama bin Laden og nedkjempe Al-Qaida en gang for alle.

USA lyktes relativt raskt med sitt første mål. Ved hjelp av den militære Nordalliansen, som hadde kjempet i Afghanistan mot Taliban helt siden 1996, inntok USA (i samarbeid med britiske styrker) Afghanistans hovedstad Kabul i løpet av en måned. Men det skulle vise seg vanskeligere å nedkjempe Al-Qaida. Før amerikanerne rakk å få kontroll over Afghanistan, hadde Osama bin Laden og de fleste av Al-Qaidas ledere, flyktet over grensen til Pakistan der de søkte tilflukt.

USAs videre krig mot terror ble mindre vellykket. Invasjonen av Irak, som president Bush mente var del av den samme krigen mot terror, var ulovlig og ble regnet som illegitim av mange europeiske land. Al-Qaida fikk dermed nye argumenter i sin kamp mot USA.

Det er uvisst hvor godt organisert Al-Qaida var i årene etter at de ble jaget ut av Afghanistan. Men de fleste med kjennskap til organisasjonen mener den klarte å opprettholde et slags kontaktnett av terrorister rundt om i verden, som kanskje var mer inspirert av Al-Qaida enn direkte styrt av bin Laden selv. I 2004 og 2005 ble det gjennomført store bombeaksjoner mot henholdsvis et tog i Spania og mot t-banen i London, av terrorister som sa de var inspirert av Al-Qaida.

Muslimske religiøse ledere har tatt skarp avstand fra Al-Qaida og deres metoder, og organisasjonens påståtte forsøk på å skape regulær borgerkrig i Irak, var lite populært. Samtidig har stadig flere av Al-Qaidas tidligere ledere blitt enten arrestert eller drept i amerikanske angrep. 1. Mai 2011 annonserte president Barack Obama at Osama bin Laden hadde blitt drept av en gruppe amerikanske elitesoldater i Pakistan. Liket av bin Laden skal ha blitt identifisert gjennom å sammenlikne hans DNA med DNA etter hans døde søster. Liket ble ifølge amerikanske militære kilder siden "begravd til havs".

Ayman al Zawahiri tok over ledelsen i Al-Qaida etter Osama bin Laden. Foto: Andres Perez/Flickr

Ayman al Zawahiri tok over ledelsen i Al-Qaida etter Osama bin Laden. Foto: Andres Perez/Flickr

Etter Osama bin Ladens død har den mer enn 60 år gamle Ayman al-Zawahiri overtatt ledelsen av Al-Qaida. Han har bakgrunn fra en relativt velstående familie i Egypt, har høy utdannelse, og fungerte som nestkommanderende i Al-Qaida helt fram til bin Ladens død. Al-Zawahiri har ofte blitt omtalt som hjernen i Al-Qaida, men sies å mangle bin Ladens karisma.

Ny type konflikt

Konflikten mellom Al-Qaida og USA føyer seg inn i en ny global trend: Det blir stadig færre konflikter mellom land i verden, mens antallet ikke-statlige konflikter øker. Konflikter mellom land avsluttes vanligvis ved en fredsavtale eller at den ene parten vinner over den andre. Ikke-statlige konflikter har ofte ingen tydelig begynnelse eller slutt, og utkjempes av grupper og organisasjoner som ofte mangler offentlige ledere. Denne utviklingen har skapt et nytt trusselbilde, og har forandret mulighetene for å avslutte konflikter. Dette gjør det ekstra vanskelig å danne seg et klart bilde av hvilke konsekvenser disse konfliktene har fått, og hvordan de vil utvikle seg i tiden fremover.

FNs rolle i konflikten

Al-Qaida er utpekt av FNs sikkerhetsråd som en terrororganisasjon, og sikkerhetsrådet har også vedtatt flere resolusjoner mot Osama bin Laden og andre personer tilknyttet Al-Qaida. Sanksjonene har hatt til hensikt å stanse all våpensalg til Al-Qaida, fryse gruppens økonomiske verdier, og hindre Al-Qaidas ledere i å kunne reise noe sted. FN har også et sterkt engasjement mot terrorisme generelt, og har etablert en egen komité for anti-terror virksomhet. Denne komiteen har ansvar for å følge opp de praktiske sanksjonene mot Al-Qaida og beslektede organisasjoner. I 2005 vedtok FNs generalforsamling også en egen anti-terror strategi, og opprettet et eget FN-organ som fikk i ansvar å følge opp arbeidet (The Counter-Terrorism Implementation Task Force (CTITF)).

Kilder: Uppsala Conflict Database, PRIO, BBC, MIPT, Wikipedia, The Economist, UN News, Human Scurity Brief 2006, World Politics, Journal of Peace Research

FN-sambandet © 2017