Hopp til innhold

Haiti

Diktatur, elendig infrastruktur og alvorlige naturkatastrofer har bidratt til å ødelegge Haiti siden 1950-tallet. Landet sliter med utbredt vold, omfattende korrupsjon, og et veldig sårbart demokrati.

Sist oppdatert 24.01.2016

Kvinne på vei til valglokalet i slummen i Bel Air. FN-soldat holder vakt. Foto: UN Photo/Sophia Paris

Bakgrunn

Haiti ble en selvstendig stat i 1804 da lokalbefolkningen kastet ut de franske kolonialistene. Haiti ble da verdens første land hvor slavene hadde utført en suksessfull væpnet revolusjon. Slaveopprøret resulterte i rundt 100 000 slaver drept, i tillegg til ca. 24 000 kolonialister. Frankrike trakk resten av styrkene sine hjem til Europa og Napoleon ga opp planen om å re-etablere det franske imperium i Nord-Amerika. 

Etter opprøret i 1804 ble Haiti stående som et eksempel til skrekk og advarsel for den hvite overklassen i Latin-Amerika. I løpet av tolv år med intens krigføring klarte etterkommerne av slavene å kaste ut (eller drepe) flertallet av både hvite og mulatter. De tok deretter selv over makten i landet.

"Papa Doc" og "Baby Doc" styrte landet fra 1957 til 1986

Dr. Francois Duvalier, som fikk kallenavnet "Papa Doc", ble valgt som landets president i 1957. Han utnevnte seg selv som president på livstid i 1964, og styrte deretter Haiti med hard hånd fram til 1971. Opposisjonen ble kontrollert av de såkalte "Tonton Macoutes", som var Francois Duvaliers private hær. Denne paramilitære gruppen sto bak alvorlige brudd på menneskerettighetene, og mange haitianske opposisjonelle valgte å flykte.

Da "Papa Doc" døde i 1971, tok sønnen Jean-Claude "Baby-Doc" Duvalier over. Han arvet farens private hær, og utnevnte seg i likhet med ham til president for livstid. Men etter omfattende opptøyer mistet Baby-Doc kontrollen over landet i 1986. Han dro i eksil til Frankrike. Dette var slutten på tretti år med Duvalier-styret på Haiti. Det var imidlertid ikke slutten på "Tonton Macoutes". De har fortsatt å massakrere sivile og forsvare Duvalier-overklassens privilegier helt fram til i dag.

Første frie valget på Haiti

Etter at Duvalier ble styrtet tok en USA-støttet militærjunta makten fram til landet avholdt sitt første frie valg i 1987. Det var da den tidligere presten Jean-Bertrand Aristide som gikk av med seieren. I tillegg til å ha autoritet i kraft av sitt yrke, representerte han også de fattigste siden han var født og oppvokst i et av landets verste slumstrøk. Aristide fikk 67 prosent av stemmene. Den store støtten skyldes først og fremst at han lovet å kjempe for de fattiges interesser. Det er mange fattige på Haiti.

Haitianere feirer det første fire valget på Haiti  i 1987 og at Aristide ble valgt til president. Bilde: UN Photo/Milton Grant

Haitianere feirer det første fire valget på Haiti og at Aristide ble valgt til president. Bilde: UN Photo/Milton Grant

Statskupp på Haiti

President Aristide ble imidlertid avsatt i et statskupp i 1991. Det ble utført av lederen for den haitiske hæren, Raoul Cédras. Aristide dro i eksil, og Cédras satte inn paramilitære grupper for å knekke opposisjonen. Aristides tilhengere ble drept. Etter at hardt diplomatisk press ikke førte fram, valgte FN å sende inn en styrke for å gjeninnsette den folkevalgte presidenten Aristide i 1994. Styrken møtte liten motstand, og Aristide kunne vende hjem i triumf.

I årene som fulgte var imidlertid Aristides popularitet i fritt fall. Selv om han ble gjenvalgt som president i 2000, i et valg som ble kritisert for juks og manipulering av stemmesedlene, var støtten i befolkningen stadig synkende. Aristide ble beskyldt for korrupsjon og for å drepe politiske motstandere.

Det var imidlertid først i 2003 at det kom til alvorlige sammenstøt mellom tilhengerne og motstanderne av Aristide. Urolighetene kom i kjølvannet av mordet på opprørslederen Amiot Metayer som tidligere hadde støttet Aristide, men som etter hvert hadde blitt en av hans argeste kritikere. Aristide ble beskyldt for å stå bak drapet.

Opprøret på Haiti i 2004

I forbindelse med at Haiti i 2004 feiret at det var 200 år siden landet ble republikk, kom det til voldsomme gatekamper, noe som fikk Aristide til å avlyse presidentvalget som skulle vært avholdt samme år. Avgjørelsen førte til at deler av opposisjonen organiserte store demonstrasjoner, mens andre tok til våpen, og ulike kriminelle gjenger benyttet anledningen til å herje fritt. I tillegg kom tilhengere av Duvalier-familien og Tonton Macoutes på banen, og landet ble kastet ut i en voldsspiral. Borgerkrigen nærmet seg med stormskritt.

Opprørerne tok etter hvert kontroll over det nordlige Haiti, og truet med å gå inn i hovedstaden Port-au-Prince hvis ikke Aristide trakk seg som landets president. Samtidig presset særlig USA på for å få Aristide til å trekke seg, noe han så gjorde i februar 2004. USA sørget da for at han fikk transport ut av landet. FN gikk deretter inn med den amerikanskledede stabiliseringsstyrken MINUSTAH, som skulle avvæpne opprørerne og være med å gjenopprette ro og orden på Haiti.

Kvinne på vei til valglokalet i slummen i Bel Air. FN-soldat holder vakt. Foto: UN Photo/Sophia Paris

Kvinne på vei til valglokalet i slummen i Bel Air. FN-soldat holder vakt. Foto: UN Photo/Sophia Paris

Mange små kriser i Haiti: 2004-2010

Arbeidet med å få Haiti på rett kjøl gikk langsomt. Landet var preget av politisk og økonomisk kaos. Det at Haiti brukes som transittland for narkotika på vei til USA, skaper også problemer. Narkobaronene har mye makt, og Haiti er et av verdens mest korrupte land. Haiti er også det fattigste landet på den vestlige halvkule. I det haitiske kaoset der alle forsøker å overleve, er det vanskelig å skille politisk fra økonomisk motivert vold. FN påbegynte i 2006 et avvæpningsprogram som fortsatt pågår. I 2007 gjennomførte FN-styrkene, i samarbeide med politiet, flere vellykkede reformer i slumområdene i hovedstaden Port-au-Prince. De klarte å ta kontrollen over en rekke voldelige bander, men regjeringens ambisjoner om å gi utdanning og skape arbeidsplasser gav imidlertid få resultater.

Massivt jordskjelv rammer Haiti i 2010

12. januar 2010 ble Haiti rammet av et kraftig jordskjelv ikke så langt fra hovedstaden. Skjelvet var det kraftigste på 200 år, og førte til enorme ødeleggelser. Hus, veier og all infrastruktur raste sammen. Mange skadde og omkomne ble begravd levende i ruinene. Både presidentpalasset, nasjonalforsamlingen, katedralen og en rekke andre offentlige bygninger raste sammen. FNs hovedkvarter ble også hardt rammet. 

Hjelpearbeidet etter katastrofen gikk langsomt i begynnelsen på grunn ødelagt infrastruktur og dårlig tilgang på transport. Det kom hjelp fra mange land og organisasjoner, i form av provisoriske sykehus, helsepersonell, medisiner, mat, vann, maskiner og annet utstyr. Likevel ble det protester i landet et halvt år etter jordskjelvet da mange på Haiti opplevde at gjenoppbyggingen tok for lang tid. Dødstallene etter jordskjelvet er anslått å være rundt 250.000 mennesker. Flere hundre tusen mennesker ble hjemløse. Mange av disse bor fortsatt i provisoriske teltleirer.

Sentrum av Porte-au-Prince etter jordskjelvet er kun ruiner. Bilde:UN Photo/Marco Dormino

Sentrum av Porte-au-Prince etter jordskjelvet. Bilde:UN Photo/Marco Dormino

I oktober 2010, samme år som jordskjelvet, brøt det ut en koleraepidemi på Haiti. Det var den største koleraepidemien i nyere historie. Kilden til utbruddet ble først antatt å være elva Artibonite, som mange av de som var rammet hadde drukket av. Det verserte også rykter om at kilden var FN-soldater som hadde tatt med seg smitten fra Nepal, men dette ble avvist av FN-styrken.

Mistanken om at kilden var FN-soldater utløste voldelige opptøyer i landet. Demonstrantene krevde at FN-soldater fra Nepal skulle forlate landet. I sammenstøtene mellom FN-personell og demonstranter ble minst fem mennesker drept. Det viste seg i ettertid at kilden til utbruddet mest sannsynlig var et virus fra Asia og at dette hadde fulgt med FN-arbeidere derfra. Antall omkomne på grunn av koleraepidemien var over 8500 mennesker. 

I november 2012 ble Haiti rammet av orkanen Sandy. Teltleirer etter jordskjelvkatastrofen ble oversvømt og nok en gang blir flere hundre tusen mennesker hjemløse. Koleraepidemien blusset opp igjen etter orkanen.

Et flyfoto av FNs hovedkvarter i Port-au-Prince etter jordskjelvet viser massive ødeleggelser. Bilde: UN Photo/Logan Abassi

Et flyfoto av FNs hovedkvarter i Port-au-Prince etter jordskjelvet. Bilde: UN Photo/Logan Abassi

Konflikten i 2016

Vold og demonstrasjoner har blusset opp i forbindelse med valget av ny president, som da blir etterfølger av president Michel Martelly. Demonstrantene og presidentkandidaten i opposisjon, Jude Celestin, beskylder Martelly og hans foreslåtte etterfølger for valgfusk. Celestin har derfor boikottet valget, som nå er utsatt på ubestemt tid. FN og USA fordømmer volden og ønsker at partene skal gjenoppta valgprosessen.

USA har brukt 30 millioner dollar på det haitianske valget, noe som har bidratt til opplevelsen av at valget ikke egentlig reflekterer folkeviljen, men tjener andres økonomiske særinteresser, slik som landets elite og amerikanske investorer. Den samme effekten har nyheten om at Tony Rodham, broren til den tidligere utenriksministeren i USA Hillary Clinton, sitter i styret i et amerikansk mineselskap som har fått en sjelden kontrakt i Haiti for utgraving av gull.     

FNs rolle i konflikten

FN-styrken MINUSTAH ble opprettet i 2004 for å bevare stabiliteten når president Jean-Bertrand Aristide ble styrtet i et statskupp. Selv om både mandatet og antallet styrker ble utvidet i forbindelse med jordskjelvet i 2010, har antallet blitt nedjustert i ettertid og er nå på sitt laveste siden MINUSTAH begynte i 2004, med plan om ytterligere nedtrapping.

MINUSTAH har hatt et stort fokus på trening av de haitianske politistyrkene. MINUSTAH består av 5000 militærstyrker, 2300 politistyrker, og 1600 sivilt ansatte. I januar 2015 besøkte FNs sikkerhetsråd Haiti, første besøk siden 2012, for å evaluere og vurdere MINUSTAHs videre rolle på Haiti.       

Også andre FN-organisasjoner er inne i landet. FNs barneorganisasjon (UNICEF) arbeider blant annet for å trygge barns skolehverdag. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) bistår haitianske flyktninger, særlig i nabolandet Den dominikanske republikk. FNs matvareprogram (WFP) hjelper den fattige lokalbefolkningen som er hardt rammet av matmangel. FNs kontor for koordinering av nødhjelp (OCHA) koordinerte hjelpearbeidet på Haiti etter jordskjelvet. 

FN-styrken (MINUSTAH) og andre FN-arbeidere ble hardt rammet av jordskjelvet i januar 2010. Ifølge FN mistet 25 sivile FN-arbeidere, 24 militære og tolv politifolk livet i forbindelse med jordskjelvet. Ulykken er dermed den verste som har rammet FN når det gjelder tap av menneskeliv.

FNs fredsstyrker deler ut vann og mat til innbyggerne fra Cite Solei, på bildet er det barnas tur i køen. Bilde: UN Photo/Marco Dormino

FNs ferdstyrker deler ut vann og mat til innbyggerne fra Cite Solei. Bilde: UN Photo/Marco Dormino

Norsk engasjement i konflikten

Norge har siden midten av 1990-tallet vært involvert i arbeid for tillitsbygging og forsoning mellom politiske og sivile aktører på Haiti. Gjennom den haitianske organisasjonen ISPOS (Institute for Superior Political and Social Studies) har Norge finansiert en rekke konkrete initiativer for forsoning mellom politiske partier og andre aktører. I tillegg har Norge vært tilrettelegger for samtaler mellom Haiti og Den dominikanske republikk. 

Norge ga 200 millioner kroner for å hjelpe ofrene etter jordskjelvet i Haiti. Pengene gikk til FN og andre hjelpeorganisasjoner.

Kilder: Uppsala Conflict database, Institutt for fredsforskning (PRIO), Aschehoug og Gyldendals store leksikon, BBC, Involve yourself, FN, Crisis Group, New World fra UNA-UK, regjeringen.no, Reuters, The Washington Post.

Involverte land

Les mer om konflikten i Uppsala Conflict Database (engelsk)

FN-sambandet © 2017