Hopp til innhold

Al-Qaida

Al-Qaida er et islamistisk terrornettverk opprettet av Osama bin Laden. Al-Qaida har stått bak flere store terroraksjoner. Det mest kjente og som fikk størst konsekvenser er angrepet mot USA 11. september i 2001.

Sist oppdatert 31.03.2017

Ground Zero, hvor World Trade Center sto før 11. september 2001. Bildet er tatt en uke etter terrorangrepet. Foto: UN Photo/Eskinder Debebe

Ground Zero, hvor World Trade Center sto før 11. september 2001. Bildet er tatt en uke etter terrorangrepet. Foto: UN Photo/Eskinder Debebe

Historisk bakgrunn

Al-Qaida oppsto i skyggen av den afghanske borgerkrigen på 1980-tallet. Afghanistan var på denne tiden okkupert av Sovjetunionen og styrt av et kommunistisk regime med liten støtte i befolkningen. Flere muslimske opprørsgrupper samlet seg for å kjempe mot de sovjetiske og afghanske regjeringsstyrkene. USA, som ønsket å stanse den kommunistiske innflytelsen, støttet de muslimske opprørerne både økonomisk og militært. Nesten 40 milliarder dollar skal USA og Saudi-Arabia til sammen ha bidratt med i kampen mot det kommunistiske regimet i Afghanistan. Mesteparten av pengene og våpnene gikk til islamistiske gruppa Hizb-e Islami ledet av Gulbuddin Hekmatyar, som i dag sloss på Taliban sin side i Afghanistan.

Islamistene mente krigen mot den sovjetiske okkupasjonen var såkalt jihad, en hellig krig mot vantro kommunister. At krigen ble utropt som hellig og legitim, gjorde at den også tiltrakk seg muslimer fra andre land, spesielt unge menn fra det svært religiøse Saudi-Arabia. Mange av disse krigerne ble sterkt radikalisert og påvirket av de blodige krigshandlingene de var med på. En av disse saudiarabiske mennene var Osama bin Laden, som dro til Afghanistan på begynnelsen av 1980-tallet, for å støtte krigen mot kommunistene.

Osama bin Laden

Osama Bin Laden. Foto: Hamid Mir/Canada Free Press/CC

Osama Bin Laden. Foto: Hamid Mir/Canada Free Press/CC

Osama bin Laden (født 1957) kom fra en svært velstående familie i Saudi-Arabia og var sterkt religiøst oppdratt. Han var utdannet innenfor økonomi og administrasjon, og ble svært rik da han arvet over 100 millioner kroner fra faren. Da Sovjetunionen invaderte Afghanistan bestemte bin Laden seg for å hjelpe motstandsbevegelsen. Han reiste derfor til Pakistan og slo seg sammen med den sunnimuslimske teologen Abdullah Azzem. Sammen opprettet de to et slags rekrutteringsbyrå for muslimer som ville delta i jihad (forstått som hellig krig) mot kommunistene. Osama bin Laden skal ha brukt mye av sine egne penger for å finansiere både reise og opphold for saudiarabiske menn som ville verve seg til krigen. Han bidro også med penger til militær opplæring og trening av de unge krigerne. Hvor mye han selv deltok i krigen er mindre kjent.

Da krigen mot Sovjetunionen gikk mot slutten, oppsto det uenighet mellom de islamistiske krigerne om hva slags retning de skulle velge videre. Abdullah Azzem og Osama bin Laden var enige om at den globale kampen for islam måtte fortsette, og opprettet al-Qaida en gang i løpet av 1988 eller 1989. Navnet al-Qaida betyr "basen". 

I løpet av 1990-tallet støttet al-Qaida islamistiske jihadister som reiste til Bosnia for å sloss mot Serbia, og mot russerne i Kaukasus. Da oberst Omar al-Bashir i 1992 gjennomførte et islamistisk kupp i Sudan, bestemte Osama bin Laden for å flytte al-Qaida sitt hovedkontor til Sudan. Han hadde da fått saudiske myndigheter mot seg etter å ha kritisert nærværet av store amerikanske styrker i landet. I 1994 mistet bin Laden statsborgerskapet sitt i Saudi-Arabia, og ble også formelt utstøtt fra familien sin der. Stasjoneringen av amerikanske styrker i Saudi-Arabia, og USAs støtte til Israel, var saker som fikk stor ideologisk betydning for bin Laden og al-Qaidas videre utvikling.

Fremveksten av Taliban og al-Qaidas retur til Afghanistan

Omar al-Bashir, presidenten i Sudan, taler til FNs generalforsamling. Foto: UN Photo/Marco Castro

Omar al-Bashir, presidenten i Sudan, taler til FNs generalforsamling. Foto: UN Photo/Marco Castro

Da den islamistiske bondebevegelsen Taliban tok kontroll over Afghanistan i 1996, bestemte Osama bin Laden seg for å flytte al-Qaida-ledelsen tilbake til Afghanistan.

I Afghanistan fikk al-Qaida rollen som en væpnet fløy under Taliban-regimets hær. Terrorgruppen fikk etablere egne treningsleire og betegnet seg som Talibans elitesoldater. Samtidig ga tilfluktstedet i Afghanistan al-Qaida mulighet til å utvikle både sin ideologi og militære styrke. I årene som fulgte utførte al-Qaida en rekke spektakulære og dødelige terroraksjoner rettet mot både USA og amerikanske sivile i utlandet.  

Begynnelsen på al-Qaidas terroraksjoner mot USA

Under Taliban-regimets beskyttelse vokste al-Qaida til et større og langt mer velorganisert nettverk. I 1996 utstedte bin Laden en såkalt fatwa, en religiøs dom, mot USA, og proklamerte jihad (hellig krig) mot USA og dets allierte. Den første store terroraksjonen fant sted i Saudi-Arabia samme år, der al-Qaida angrep et større boligkompleks i byen Dhahran.

I 1998 slo al-Qaida til mot de amerikanske ambassadene i Tanzania og Kenya. 223 mennesker ble drept i de to terroraksjonene og mange tusen ble skadet. Aksjonen førte til at den amerikanske sikkerhetstjenesten (FBI) virkelig fikk øynene opp for al-Qaida, og plasserte Osama bin Laden på toppen av listen over ettersøkte menn.

Et nytt angrep på et amerikansk marineskip i Jemen, i år 2000, ble også knyttet til al-Qaida. Likevel var de militære og diplomatiske svarene fra USA relativt små og resultatløse. President Bill Clinton rettet et rakettangrep mot al-Qaida sine baser i Afghanistan i 1998, men rammet ikke mer enn en håndfull al-Qaida krigere. USA forsøkte også å få til en diplomatisk løsning med Taliban, som skulle innebære en utlevering av bin Laden, men disse forhandlingene førte ikke fram.

George W. Bush. Foto: White house photo/Eric Draper

USAs president George W. Bush startet krigen mot terror etter angrepet på World Trade Center 11. september 2001. White house photo/Eric Draper

I september 2001 ble al-Qaida kjent over hele verden, etter de fatale angrepene mot World Trade Center i New York og USAs forsvarsdepartement (Pentagon) i Washington. Terrorangrepet drepte nesten 3000 mennesker og kom som et sjokk på USA og resten av verden. Dette utløste USAs "krig mot terror" og invasjonen av Afghanistan.

USA starter "krigen mot terror"

Terroraksjonen mot USA 11. september førte til at president George W. Bush erklærte det han kalte en "global krig mot terror". Presidentens første mål var å kaste Taliban-regimet i Afghanistan, fange Osama bin Laden og nedkjempe al-Qaida en gang for alle.

USA lyktes relativt raskt med sitt første mål om å styrte Taliban-regimet. Men det skulle vise seg vanskeligere å nedkjempe al-Qaida. Før amerikanerne rakk å få kontroll over Afghanistan, hadde Osama bin Laden, og de fleste av al-Qaidas ledere, flyktet over grensen til Pakistan der de søkte tilflukt.

USAs videre krig mot terror ble mindre vellykket. Invasjonen av Irak, som Bush-administrasjonen mente var del av den samme krigen mot terror, manglet tillatelse (mandat) fra FNs sikkerhetsråd og var dermed ulovlig. I tillegg var flere av USAs tradisjonelle allierte, slik som Frankrike og Tyskland, imot invasjonen. Irak-krigen ga samtidig al-Qaida nye argumenter i sin kamp mot USA.

Terrorangrep som har blitt inspirert av al-Qaida

Det er uvisst hvor godt organisert al-Qaida var i årene etter at de ble jaget ut av Afghanistan. Det er grunn til å tro at terroraksjoner i al-Qaidas navn rundt om i verden var mer inspirert av al-Qaida-ledelsen enn direkte styrt av Osama bin Laden selv. I 2004 og 2005 ble det gjennomført bombeangrep mot henholdsvis et tog i Madrid og mot t-banen i London, av terrorister som sa de var inspirert av al-Qaida.

Mange muslimske religiøse ledere har tatt sterk avstand fra al-Qaida og deres metoder. Samtidig har stadig flere av al-Qaidas tidligere ledere blitt enten arrestert eller drept i amerikanske angrep.

Ayman al Zawahiri tok over ledelsen i Al-Qaida etter Osama bin Laden. Foto: Andres Perez/Flickr

Ayman al Zawahiri tok over ledelsen i Al-Qaida etter Osama bin Laden. Foto: Andres Perez/Flickr

Osama bin Ladens blir drept

1. mai 2011 annonserte USAs president Barack Obama at Osama bin Laden hadde blitt drept av en gruppe amerikanske elitesoldater i Pakistan. Etter Osama bin Ladens død har den mer enn 60 år gamle Ayman al-Zawahiri overtatt ledelsen av al-Qaida. Han har bakgrunn fra en relativt velstående familie i Egypt, har høy utdannelse, og fungerte som nestkommanderende i al-Qaida helt fram til bin Ladens død. Al-Zawahiri har ofte blitt omtalt som hjernen i Al-Qaida, men sies å mangle bin Ladens karisma.

"Al-Qaida i Irak" blir til "Den islamske staten" (IS)

Invasjonen av Irak i 2003 ble forsøkt rettferdiggjort som en del av krigen mot al-Qaida. Men angrepet og vestlig tilstedeværelse i Irak gjorde at al-Qaidas posisjon i landet ble styrket. Gruppen som ble kalt "al-Qaida i Irak" vokste og utviklet samtidig en annen fremgangsmåte mot fienden enn hva toppledelsen i al-Qaida har hatt som strategi. Det førte til at "al-Qaida i Irak" brøt med moderorganisasjonen og opprettet terrororganisasjonen Den islamske staten (IS). IS erklærte samtidig etableringen av en ny islamsk stat i områdene de hadde tatt kontroll over i Irak og Syria.

Al-Qaida i Jemen er sterkere enn noensinne

Det har også vært en lokal al-Qaida-gruppe i Jemen, med tilknytning til det internasjonale al-Qaida-nettverket og tilsvarende ideologi. Som et resultat av borgerkrigen i Jemen som eskalerte i 2014, har den jemenittiske al-Qaida-gruppen, kjent som "al-Qaida på den arabiske halvøy" (AQAP), vokst seg sterkere en noensinne. Mens IS har overskygget al-Qaida i andre deler av Midtøsten og Nord-Afrika siden 2014, har al-Qaida har større suksess i Jemen enn IS.

Ny type konflikt

Konflikten mellom al-Qaida og USA føyer seg inn i en ny global trend: Det blir stadig færre konflikter mellom land i verden, mens antallet konflikter mellom stater og ikke-statlige aktører øker. Denne utviklingen har skapt et nytt trusselbilde, og forandret mulighetene for å avslutte konflikter. Dette gjør det vanskeligere å danne seg et klart bilde av hvilke konsekvenser disse konfliktene har fått, og hvordan de vil utvikle seg i tiden fremover.

FNs rolle i konflikten

Al-Qaida er utpekt av FNs sikkerhetsråd som en terrororganisasjon, og Sikkerhetsrådet har også vedtatt flere resolusjoner mot Osama bin Laden og andre personer tilknyttet al-Qaida. Sanksjonene har hatt til hensikt å stanse all våpensalg til al-Qaida, fryse gruppens økonomiske verdier, og hindre lederne i å kunne reise noe sted. FN har også etablert en egen komité for anti-terror virksomhet. Denne komiteen har ansvar for å følge opp de praktiske sanksjonene mot al-Qaida og beslektede organisasjoner, slik som Den islamske staten (IS). I 2005 vedtok FNs generalforsamling også en egen anti-terror strategi, og opprettet et eget FN-organ som fikk i ansvar å følge opp arbeidet (The Counter-Terrorism Implementation Task Force (CTITF)).

Kilder: Uppsala Conflict Database, PRIO, BBC, MIPT, Wikipedia, The Economist, UN News, Human Scurity Brief 2006, World Politics, Journal of Peace Research

FN-sambandet © 2017