Hopp til innhold

Golanhøydene (Syria og Israel)

Israel okkuperte de syriske Golanhøydene i 1967, og har siden 1981 hevdet at området er en del av staten Israel. Syria har på sin side FNs sikkerhetsråd i ryggen når de krever at området skal leveres tilbake.

Sist oppdatert 26.04.2016

Bildet viser FNs fredsbevarende styrker (UNDOF) i grenseområdet mellom Syria og Israel. FN-oppdraget ble etablert av Sikkerhetsrådet i 1974, blant annet for å sikre at våpenhvilen mellom Syria og Israel ble opprettholdt. Foto: UN Photo/Wolfgang Grebien

Bildet viser FNs fredsbevarende styrker (UNDOF) i grenseområdet mellom Syria og Israel. FN-oppdraget ble etablert av Sikkerhetsrådet i 1974, blant annet for å sikre at våpenhvilen mellom Syria og Israel ble opprettholdt. Foto: UN Photo/Wolfgang Grebien

Bakgrunn

Israel ble opprettet i 1948 gjennom krigføring mot palestinerne og de arabiske nabolandene. Israel gikk seirende ut av krigen, men konflikten fortsatte og brøt ut i ny krig i 1967 mellom Israel og nabolandene, kjent som "seksdagerskrigen". Nok en gang gikk Israel seirende ut. Etter seks dager med krigføring hadde Israel okkupert Sinai-halvøya og Gazastripen fra Egypt, Vestbredden med Øst-Jerusalem fra Jordan, og Golanhøydene fra Syria. Gazastripen og Vestbredden var egentlig palestinske områder, men som hadde ligget under egyptisk og jordansk kontroll. Sinai-halvøya ble senere gitt tilbake til Egypt, mens Golanhøydene og de palestinske områdene er fortsatt okkupert av Israel.

Israelske bosettinger på Golanhøydene

Mange av de syriske araberne som var bosatt på Golanhøydene flyktet ut, mens sivile, jødiske israelere flyttet inn. Golanhøydene ble på den måten en del av det ekspanderende sionistiske prosjektet til den israelske staten. Sionismen er det ideologiske fundamentet til staten Israel og handler om å etablere en såkalt jødisk stat i Midtøsten. Å bosette egne innbyggere på okkupert område er brudd på folkeretten. Ulovlige bosettinger (kolonier) var samtidig med på å etablere et israelsk eierskap til Golanhøydene, noe som gjorde det vanskeligere å kreve en rask avslutning på okkupasjonen. Denne israelske strategien om å skape "fakta på bakken" gjennom bosettinger på nye landområder, er en fortsettelse av det sionistiske koloniprosjektet som startet i det historiske Palestina-området.

Ny krig om Golanhøydene        

Egypt og Syria prøvde å ta tilbake området i 1973, men mislyktes. Golanhøydene, som er det eneste høydedraget i et ellers flatt landskap, viste seg å fungere utmerket som en mur mot angrep, og etter noen runder med harde kamper ga Egypt og Syria opp. Året etter sendte FN en observasjonsstyrke og en fredsstyrke til grenseområdet mellom Syria og Israel. Det ble opprettet en demilitarisert grensesone. Denne sonen har siden da blitt kontrollert av FN-styrkene. Disse holder oversikt over militære aktiviteter både på syrisk og israelsk side av grensen, og har hele tiden samarbeidet godt med syriske og israelske myndigheter.

Iranske FN-soldater holder vakt over Golanhøydene i 1975. Områdene i bakgrunnen er okkupert av Israel. (Foto: UN Photo/Yutaka Nagata

Iranske FN-soldater holder vakt over Golanhøydene i 1975. Områdene i bakgrunnen er okkupert av Israel. (Foto: UN Photo/Yutaka Nagata)

Israel annekterer Golanhøydene

I 1981 annekterte Israel Golanhøydene. Det betyr at Israel erklærte Golanhøydene som en del av staten Israel. Kontroll over Golanhøydene er strategisk viktig for Israel av flere grunner. For det første ligger høydene forsvarsmessig strategisk til på grensen mellom Syria og Israel, som gir israelerne innsyn i det som foregår i Syria. Ved å kontrollere Golanhøydene fikk også israelerne bedre oversikt over palestinske opprørsgrupper som holdt til i grenseområdene. Sikkerhetshensyn har nok spilt en viktigere rolle enn ideologiske motiver for Israels annektering av Golanhøydene. I tillegg rommer området et av regionens store vannreservoarer. Israel får en tredjedel av sitt vannforbruk dekket av vann fra Golanhøydene. Vannreservoarene er også viktig for Syria. Konflikten opprettholdes i tillegg av følelsen av urettferdighet blant befolkningen, og politisk prestisje hos de syriske myndighetene.

Forsøk på fredsforhandlinger

Konflikten om Golanhøydene er hovedgrunnen til at det aldri har blitt ordentlig fred mellom Israel og Syria landene, på tross av forsøk på fredsforhandlinger. Men det har ikke vært direkte krigshandlinger mellom Syria og Israel siden 1973. De to landene har derimot kriget indirekte med hverandre i Libanon-konflikten.

For Syria er det en forutsetning at de får tilbake Golanhøydene for at de skal kunne slutte fred med Israel. Syria holder fast på at Israel under statsminister Yitzhak Rabin tidlig på nittitallet skal ha sagt seg villig til å gå tilbake til grensene fra før seksdagerskrigen i 1967. Det vil si at israelerne må gi tilbake hele fjellområdet. At Rabin skulle sagt seg villig til det, benektes fra israelsk side. Israel har imidlertid gått med på å trekke seg tilbake fra deler av høydene, og da blant annet fra et område der rundt 12.000 israelere har bosatt seg (i strid med folkeretten). De setter da som krav at Syria demilitariserer høydene i tillegg til området sør for Damaskus. I tillegg har Israel vedtatt en lov som krever at det må holdes en nasjonal folkeavstemning før landet eventuelt kan trekke seg ut av Golanhøydene.

Skilt på nedlagt sykehus i byen Quneitra, som ligger i den FN-kontrollerte sonen mellom Golanhøydene og Syria. (Foto: Ida Jørgensen Thinn)

Skilt på nedlagt sykehus i byen Quneitra, som ligger i den FN-kontrollerte sonen mellom Golanhøydene og Syria. (Foto: Ida Jørgensen Thinn)

Konflikten får mindre oppmerksomhet

I de siste årene har situasjonen i regionen ført til at fredsforhandlingene om Golanhøydene har stoppet opp. Både Israel og Syria har - av forskjellige grunner - fått et langt dårligere forhold til Tyrkia, som har tidligere fungert som mekler i konflikten. Siden 2011 har de syriske myndighetene brukt all sin oppmerksomhet på opprøret og den påfølgende borgerkrigen i landet. Israel har på sin side vært mest opptatt av konflikten med palestinerne, og samtidig vært opptatt av Iran og deres muligheter for kunne utvikle atomvåpen. I tillegg har både Syria og Israel måtte forholde seg til endringene i Irak og fremveksten av Den islamske staten (IS), som har påvirket maktbalansen i regionen. Til tross for at konflikten om Golanhøydene har fått lite fokus de siste årene, er konflikten fortsatt der. Dette ble tydeliggjort da et syrisk militærfly ble skutt ned over Golanhøydene av det israelske militæret 23. september 2014.

FNs rolle i konflikten

I grenseområdene mellom Syria og Israel har FN utplassert både fredsstyrker og observatører. Den fredsbevarende styrken (UNDOF) har overvåket sikkerhetssonen mellom de to landene siden 1974 og frem til idag. I tillegg driver FN med minerydding og bevisstgjøring av lokalbefolkningen for å forhindre at disse blir skadet av miner.

FNs sikkerhetsråd støtter Syrias rett på Golanhøydene, selv i kjølevannet av borgerkrigen i Syria. Dette ble bekreftet i et enstemmig vedtak i april i 2016. Vedtaket var en reaksjon på en uttalelse fra den israelske statsministeren som hadde hevdet at Golanhøydene skulle forbli israelsk for alltid.   

Kilder: Uppsala Conflict database, Institutt for fredsforskning (PRIO), FNs fredsbevarende operasjoner, Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, BBC, International Crisis Group, NRK.

Involverte land

FN-sambandet © 2017