Hopp til innhold

Jemen

I 2014 eskalerte konflikten mellom opprørere fra Houthi-bevegelsen og de statlige myndighetene i Jemen. Hothiene representerer den sjia-islamske befolkningen nord i Jemen. En Saudi-Arabia-ledet koalisjon deltar i krigen på myndighetenes side. Krigen har skapt en humanitær krise, og kan føre til at landet igjen blir delt i to.

Sist oppdatert 08.01.2017

Mazrak-leiren var hjem til rundt 10.000 internt fordrevne i 2009 som resultat av konflikten mellom houthiene og myndighetene. Foto: Annasofie Flamand/IRIN/Flickr

Mazrak-leiren var hjem til rundt 10.000 internt fordrevne i 2009 som resultat av konflikten mellom houtiene og myndighetene. Foto: Annasofie Flamand/IRIN/Flickr

Bakgrunn

Helt siden de osmanske styrkene ble trukket ut av Jemen etter første verdenskrig (1918), har Jemen vært preget av politisk uro, kuppforsøk og væpnede sammenstøt. Jemen var da delt i to stater; Nord-Jemen og Sør-Jemen. Konflikt og vold foregikk både innad i nord og sør, og mellom nord og sør. Under den kalde krigen var de to statene på hver sin side i den internasjonale konflikten. Sør-Jemen var knyttet til Sovjetunionen, og Nord-Jemen til Vesten. I 1972 og 1979 brøt det ut i to kortvarige grensekriger mellom Nord-Jemen og Sør-Jemen. 

Jemen ble i 1990 én selvstendig stat, men med sterke motsetninger mellom nord og sør, og mye uro innad i den nord. I 1994 ble islamsk lov (sharia) skrevet inn som en del av grunnloven i Jemen. Den hittil siste borgerkrigen i landet var i 2009.

Det er og har vært mange konflikter i landet samtidig. Først og fremst har det vært flere runder med kamper mellom staten og Houthi-bevegelsen i nord. Det har også vært uro fra separatister i sør, regelmessige angrep fra al-Qaida-grupper, og hard maktbruk av regjeringen overfor unge, ikkevoldelige aktivister som har demonstrert for demokratisering, blant annet under den såkalte arabiske våren.

Bildet viser en gutt som spiser mat for nødstilfeller i Mazrak-leiren i 2009, en leir for internt fordrevne nordvest i Jemen. Unicef deler ut mat der til barn for å motvirke underernæring. Foto: Hugh Macleod/IRIN/Flickr

Bildet viser en gutt som spiser mat for nødstilfeller i Mazrak-leiren i 2009, en leir for internt fordrevne nordvest i Jemen. Unicef deler ut mat der til barn for å motvirke underernæring. Foto: Hugh Macleod/IRIN/Flickr

Houthi-bevegelsen

Den viktigste konflikten i Jemen i dag står mellom opprørere fra Houthi-bevegelsen og de statlige myndighetene. Hothiene har makten i nord og er oppkalt etter grunnleggeren og den første lederen, Hussein Badr al-Din al-Houthi. Bevegelsen hevder å kjempe for rettigheter de ikke får oppfylt. De krever blant annet at befolkningen nord i Jemen skal bli bedre representert i statens maktapparat. Houthiene har tilknytning til en opprørsgruppe ved navn Ansar Allah, og følger en retning innen sjia-islam som kalles zaidism. Zaidier utgjør ca. 1/3 av Jemens befolkning. De regjerte Nord-Jemen i neste tusen år, frem til 1962.   

Siden 2004 har det vært kamper mellom regjeringsstyrkene og Houthi-bevegelsen. Målet var mer selvbestemmelse i sine områder i nord, samt beskyttelse av zaidienes religiøse og kulturelle tradisjoner mot det de anså var en økende sunni-islamistisk trussel. Etter at myndighetene i Jemen støttet USA i den såkalte krigen mot terror, er det tegn på at sjia-regimet i Iran og Libanons Hizbollah har støttet Houthi-bevegelsen med penger og våpen. 

Siden 2004 har konflikten mellom myndighetene og Houthi-bevegelsen skapt flere tusen internt fordrevne og gjort mange landsbyer nesten folketomme. Foto: ECHOT/Deherman/Flickr

Siden 2004 har konflikten mellom myndighetene og Houthi-bevegelsen skapt flere tusen internt fordrevne og gjort mange landsbyer nesten folketomme. Foto: ECHOT/Deherman/Flickr

Al-Hirak-bevegelsen

I sør er de heller ikke så glad i regimet som har styrt Jemen lenge. Begrunnelsen er økonomiske og politiske forhold. Størstedelen av oljeressursene ligger i sør, men lite av pengene kommer befolkningen i sør til gode. Fra 2007 har motstanden samlet seg i én bevegelse, kalt Al-Hirak. Deler av denne gruppen ønsker at sør skal bli en egen stat, kalt Sør-Arabia.

Generelle faktorer som bidrar til uro i Jemen

De grunnleggende drivkreftene bak voldelig konflikt i Jemen er misnøye rundt skjev fordeling av ressurser og makt. Det er stor fattigdom i Jemen, også sammenlignet med de andre arabiske landene. Over halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensa. Ustabilitet, svakt styresett, korrupsjon og dårlig infrastruktur har gjort utvikling i Jemen veldig vanskelig. Høy arbeidsledighet, høye matvarepriser og begrenset støtteordninger har gjort over 10 millioner jemenitter veldig sårbare overfor basisbehov som mat. Dette bidrar til misnøye og ønsker om endring.     

En annen faktor som bidrar til voldelig konflikt i Jemen er at Jemen er et av de landene i verden med størst våpentetthet. De fleste voksne har tilgang til et moderne håndvåpen, og flere lokale grupper har også panservogner, luftvernraketter og artilleri. Beliggenheten gjør også at landet påvirkes av urolighetene rundt, blant annet det konfliktfylte Somalia. En annen internasjonal bekymring er at mange terrororganisasjoner holder til i Jemen og at landet har vært åsted for flere terrorhandlinger. 

Flertallet av de rundt 250.000 internt fordrevne er spredt utover de nordlige områdene i Jemen på søken etter mat og husly. Bildet viser Mazrak-leiren hvor FNs matvareprogram (WFP) deler ut mat. Foto: Hugh Maclead/IRIN/Flickr

Flertallet av de rundt 250.000 internt fordrevne er spredt utover de nordlige områdene i Jemen på søken etter mat og husly. Bildet viser Mazrak-leiren hvor FNs matvareprogram (WFP) deler ut mat. Foto: Hugh Maclead/IRIN/Flickr

Den arabiske våren

Våren 2011 så en rekke opprør i mange arabiske land, inkludert i Jemen. Den såkalte arabiske våren i Jemen startet 27. januar da 16.000 demonstranter samlet seg i gatene i Jemens hovedstad Sana for å kreve avgangen til president Ali Abduhllah Saleh. Saleh kunngjorde at han ikke ville gi fra seg makten. Demonstrasjonene fortsatte, og etter en måned med protester åpnet sikkerhetsstyrkene ild mot demonstranter i Sana og tok livet av over 40 mennesker. President Saleh erklærte at Jemen var i unntakstilstand.   

Saleh mistet etter hvert den støtten han hadde. I november 2011 godtok han å overlate makten til sin stedfortreder, Abdrabbuh Mansour Hadi, og en samlingsregjering ble dannet. Nasjonalforsamlingen gav Saleh full immunitet, til tross for protester fra tusenvis av gatedemonstranter som ønsket å straffe han. Houtiene deltok i protestene mot president Saleh. De grep samtidig muligheten til å utvide sin territoriale kontroll i det maktvakuumet som oppstod.

  • Les mer om opprørene i andre arabiske land våren 2011 på konfliktprofilen Den arabiske våren.  
Tawakkul Karman fra Jemen fikk Nobels Fredspris i 2011 UN Photo/Eskinder Debebe

Tawakkul Karman fikk Nobels Fredspris i 2011 for sin innsats for demokratiet i Jemen. (UN Photo/Eskinder Debebe)

Houthiene overtar makten

Høsten 2014 tok houthi-opprørerne kontroll over store deler av Jemen, blant annet hovedstaden Sana. Senere har de inntatt flere sentrale statlige bygg, inkludert regjeringskontorene. I begynnelsen av 2015 avviste de det utkastet til en ny grunnlov som regjeringen foreslo, og satt presidenten og resten av statsledelsen i såkalt husarrest.

Presidenten kalte houthienes handlinger for et kuppforsøk. Hothiene innrømmet senere at de hadde overtatt makten. Et problem med denne maktovertakelsen er at houthiene representerer kun en sjia-minoritet i nord, og vil neppe få anerkjennelse av sunnimuslimer og lokale ledere i sør. De blir heller ikke anerkjent internasjonalt.

I februar 2015 flyktet president Hadi til byen Aden. Der forsøkte han å etablere en maktbase for å gjenopprette kontrollen i landet. Sommeren 2015 gjenerobret anti-houthi-militser kontrollen over Aden. Aden var hovedstad i Sør-Jemen fram til 1990. Det er derfor store muligheter for at det bryter ut borgerkrig i Jemen, noe som kan føre til at landet igjen blir delt. Vestlige land har stengt sine ambassader og kalt hjem de ansatte.

Terrorisme og islamisme i Jemen

Houthi-militsen har også vært i væpnet kamp med al-Qaida i Jemen. Det har USA også, blant annet ved bruk av droner (ubemannede fly), som en del av den såkalte krigen mot terror. Konflikten mellom houthiene og regjeringen førte til ustabilitet og en svekket statlig kontroll, noe som skapte muligheter for grupper som al-Qaida å styrke sin posisjon i Jemen.

20. mars 2015 ble den sunni-orienterte terrorgruppen Den islamske stat (IS) involvert i konflikten i Jemen. Tre selvmordsbombere angrep to moskeer i hovedstaden Sana der 142 mennesker er drept. Moskeene var mål for IS fordi de hovedsakelig brukes av tilhengere av den sjiamuslimske Houthi-militsen. IS har hevdet å stå bak flere angrep i Jemen i ettertid. IS sine handlinger må ses i sammenheng med IS' globale strategi og ambisjoner.

Denne kvinnen ble hjemløs sammen med hennes familie på 14, etter saudiarabiske styrker slo ned på houthi-opprørerne der hun bodde. Her står hun i matkø til FNs matvareprogram WFP i 2009. Foto: Hugh Macleod/IRIN/Flickr

Denne kvinnen ble hjemløs sammen med hennes familie på 14, etter saudiarabiske styrker slo ned på houthi-opprørerne der hun bodde. Her står hun i matkø til FNs matvareprogram WFP i 2009. Foto: Hugh Macleod/IRIN/Flickr

Andre stater blander seg inn i konflikten

Saudi-Arabia, som er den største sunnimuslimske makten i området, beskylder erkefienden og sjia-dominerte Iran for å støtte Houthi-opprørerne, noe som avvises av både Iran og houthiene, men som støttes av president Hadi. Ifølge den britiske avisa The Guardian, er det lite bevis for at houthiene får noe betydelig støtte fra Iran. Offisielt støtter Iran FNs fredsinitiativ. (Les mer om FNs fredsinitiativ nedenfor).

26. mars 2015 begynte nabolandet Saudi-Arabia og andre støttespillere å bombe Houthi-mål i Jemen. Denne militærkampanjen presenteres som et svar på Hadis oppfordring om hjelp. Koalisjonen ledes av Saudi-Arabia og består ellers av Egypt, Forente arabiske emirater, Bahrain, Kuwait, Qatar, Sudan, Marokko, Senegal og Jordan. Med 100 krigsfly og 150.000 soldater har koalisjonen som mål å nedkjempe houthiene.

USA og Storbritannia har støttet militærkampanjen med logistikk og etterretning, i tillegg til økt våpensalg til landene i koalisjonen. Somalia har støttet koalisjonen med å tillate bruk av somaliske militærbaser, samt luft- og sjøområder. FN, EU, Iran og Russland har derimot kritisert koalisjonens innblanding i konflikten i Jemen, blant annet fordi bombingen og blokaden har ført til en forverring av den humanitære situasjonen for sivile i Jemen. En FN-rapport i juni 2016 hevdet at den saudiarabiske koalisjonen var ansvarlig for minst 60 prosent av de rundt 2000 barna som ble drept eller skadet i Jemen i løpet av 2014, mens Houthi-militsen ble holdt ansvarlig for rundt 20 prosent. I august påpekte redaksjonene i The New York Times og The Guardian at USA og Storbritannia, gitt deres avgjørende støtte til Saudi-Arabia, er indirekte ansvarlig for de høye sivile dødstallene i Jemen.   

Den humanitære situasjonen

Beregninger fra FN:  

  • Over 7000 mennesker har blitt drept i Jemen siden den Saudi-Arabia-ledede koalisjonens bombing begynte i mars 2015
  • Over 21 millioner mennesker, dvs. over 80 prosent av befolkningen, har behov for humanitær hjelp
  • Rundt 2,5 millioner har blitt tvunget til å forlate sine hjem, og enda 120.000 har flyktet fra landet 

Kilde: Al-Jazeera (februar, 2016), The Guardian (august, 2016), AFP (januar, 2017)   

Ismail Ould Cheikh Ahmed ble sendt som FNs spesialrådgiver til Jemen i april 2015 i forsøk på å få til fredssamtaler mellom partene. Foto: UN Photo/Martine Perret

Ismail Ould Cheikh Ahmed ble sendt som FNs spesialrådgiver til Jemen i april 2015 i forsøk på å få til fredssamtaler mellom partene. Foto: UN Photo/Martine Perret

FNs rolle i konflikten

Siden opprøret i 2011 begynte har FN hatt en spesialutsending i Jemen. FN har på denne måten forsøkt å få partene i konflikten til å snakke samme og å inngå en løsning som fordeler makten mellom gruppene de representerer. En eskalering av konflikten, med bombekampanjen fra den saudiarabisk-ledede koalisjonen, har bidratt til at en slik løsning ikke har ført frem. I tillegg måtte FNs personell evakuere midlertidig fra Jemen. 

I februar 2014 ga FNs sikkerhetsråd mandat til å sanksjonere grupper som skapte uro i Jemen. Etter at houthiene tok over kontrollen i hovedstaden Sana, har Sikkerhetsrådet både sanksjonert to houthiledere og den tidligere presidenten i Jemen, Saleh, etter ønske fra president Hadi og Saudi-Arabia. Effekten av disse sanksjonene viste seg å styrke heller enn å svekke makten til de sanksjonerte. FN-observatørene rundt sanksjonene hevdet i en rapport i januar 2016 at både den saudiarabisk-ledede koalisjonen og Houthi-opprørerne har angrepet sivile og at disse angrepene muligens er en forbrytelse mot menneskeheten. 

Forhandlinger mellom regjeringen og houthi-militsen har delvis foregått i FNs regi. FN har formulert en fredsplan som de prøver å få partene med på, men det er vanskelig å få partene til å godta alle punktene i forslaget. Våpenhvile, demilitarisering i byene og en felles samlingsregjering er de viktigste punktene i FNs utkast til en fredsavtale. I november 2016 erklærte houthienes opprørsgruppe, Ansar Allah, at de hadde ensidig etablert en ny regjering i Jemen. FNs spesialutsending, Ismail Ould Cheikh Ahmed, oppfordret houthi-opprørerne om å gå tilbake på denne avgjørelsen og heller handle i tråd med FNs fredsplan.

Kilder: FN-sambandet, BBC News, International Crisis Group, Al-Jazeera, ReliefWeb, The Daily Telegraph, Wikipedia, NRK, Klassekampen, The New York Times, The Guardian, UN Dispatch.

FN-sambandet © 2017