Hopp til innhold

Sri Lanka

Etter at den 26 år lange borgerkrigen tok slutt i 2009, har situasjonen stabilisert seg på Sri Lanka. I årene etter krigen er det imidlertid lite som tyder på at myndighetene vil ta tak i behovene for forsoning og finne en politisk løsning på konflikten som vil sikre framtidig stabilitet og hindre diskriminering av minoritetsgruppene.

Sist oppdatert 10.04.2014

Srilankiske myndigheter og Røde Kors distribuerer hvetemel fra Verdens matvareprogram til familier i Manmunai, Sri Lanka 2007. Foto: Brennon Jones/IRIN

Srilankiske myndigheter og Røde Kors distribuerer hvetemel fra Verdens matvareprogram til familier i Manmunai, Sri Lanka 2007. Foto: Brennon Jones/IRIN

De to største befolkningsgruppene på Sri Lanka er singalesere og tamiler. Singaleserne utgjør 75 prosent av befolkningen, tamilene 18 prosent.

Tamiler diskrimineres

Sri Lanka har etter hvert en lang tradisjon for å diskriminere landets tamilminoritet. I 1956 ble singalesisk vedtatt som eneste offisielle språk, og i 1970 bestemte man at tamilene kun skulle få tilgang til visse kvoter på høyere utdanning. Misnøyen vokste i den tamilske befolkningen, og førte til at grupperinger etter hvert bestemte seg for å bruke våpen i kampen for sine rettigheter. Den gruppen som ganske fort skulle vise seg å bli den toneangivende var De tamilske tigrene (LTTE). Denne geriljagruppen ble etablert på slutten av 1970-tallet, og har kjempet for en selvstendig tamilsk stat i den nordlige og østlige delen av Sri Lanka.

Tamilene melder seg ut av politikken

I 1983 ble parlamentsmedlemmene pålagt å avlegge ed på at de ville jobbe for et enhetlig og samlet Sri Lanka. Dette fikk de tamilske representantene til å trekke seg. 1983 er også året for det første alvorlige sammenstøtet mellom tamiltigrene og den singalesiske hæren, og det var tamiltigrene som angrep. Angrepet utløste voldsomme hevnaksjoner rettet mot den tamilske sivilbefolkningen, og mellom 500 og 2000 tamiler ble drept. Tamiltigrenes støtte i den tamilske befolkningen økte etter disse hendelsene, særlig som en følge av at den singalesiske hæren ikke brøt inn, men stilltiende aksepterte hevnaksjonene. Dette ble opptakten til en 25 år lang borgerkrig som har drept omlag 65 000 og tvunget cirka 1.8 millioner mennesker på flukt.

Gravplass på Sri Lanka. Foto: Ellen Hofsvang

Gravplass for falne tamiltigre ved Killinochchi, nord på Sri Lanka Foto: Ellen Hofsvang

Indias innblanding i konflikten

Krigen har hele tiden primært vært mellom tamiltigrene på den ene siden og Sri Lankas myndigheter på den andre. Selv om det har vært andre tamilske motstandsgrupper underveis, har tigrene hele tiden dominert motstandskampen. India har spilt en viktig, om enn litt uklar rolle i Sri Lanka-konflikten, og delvis støttet Sri Lankas myndigheter, delvis tamiltigrene. Tamilene er hinduer, og singalesernes diskriminering har gitt tamilene støtte i den indiske befolkningen, særlig i delstaten Tamil Nadu, hvor det bor flere millioner tamiler. Samtidig har sentrale indiske myndigheter vært redd for at tamilopprøret kan spre seg til India. På 1980-tallet fikk tamiltigrene omfattende økonomisk og militær støtte fra Tamil Nadu. Dette ble imidlertid stanset i 1991 av sentrale indiske myndigheter. De indiske myndighetene valgte derimot å gå inn med en fredsstyrke i de tamilske områdene i 1987. Dette skjedde i forbindelse med en fredsavtale der tamilene ble lovet en viss suverenitet i nordområdene mot at de gikk med på avvæpning. Problemet var at tamiltigrene aldri underskrev avtalen, det ble bare gjort av mindre opprørsgrupper. Så da inderne gikk inn, brøt det ut full krig mellom indiske styrker og de tamilske tigrene. Selv om India hadde flere soldater, var tamilene gode geriljakrigere, noe som resulterte i store tap på begge sider.

Våpenhvile i 2002, men uten effekt

Som ledd i en ny fredsprosess ble de indiske soldatene trukket ut i 1989. Dette bidro imidlertid bare til mobilisering fra tamiltigrene. Diverse forsøk på forhandlinger og å komme hverandre i møte gjorde at man i 2002 fikk på plass en våpenhvile som har blitt brutt over 3000 ganger, i ni av ti tilfeller av tamiltigrene. Frontene er nå svært harde, og fredsprosessen har gått i stå. Fra å ha hatt en forhandlingsvillig regjering på 1990-tallet, har Sri Lanka nå en høyreorientert regjering som satser på en hard linje og ”krig for fred”. Tsunamien julen 2004 rammet Sri Lanka hardt, og ødeleggelsene var også store i tamilområdene. Mange håpet at samarbeidet om redningsarbeidet kunne få i gang dialogen igjen, men det skjedde dessverre ikke. Linjen ble bare enda hardere etter at Sri Lankas utenriksminister Lakshman Kadirgamar ble myrdet i august 2005. Tamiltigrene ble anklaget for mordet, men nektet for å ha gjort det.

Bildet viser oss hvilke utrolige krefter tsunamien som traff Sri Lanka i 2004 hadde, da store togsett ble kastet avgårde. Bilde: Brennon Jones/IRIN

Et togvrak på Sri Lanka dagen etter tsunamien. Bilde: Brennon Jones/IRIN

Borgerkrigen trappes opp

Utover i 2006 hardnet frontene mellom tigrene og myndighetene til, med gjentatte trefninger over hele landet. Flere forsøk på nye fredsavtaler og våpenhvileavtaler brøt sammen etter at regjeringen stengte hovedveien mot nordområdene, noe som førte til en humanitær krise i tamiltigrenes viktigste områder. I løpet av 2007 gjenerobret regjeringsstyrkene områder i øst, som hadde vært under tigrenes kontroll siden 1994. Dette har ført til at geriljaen har mistet sine viktigste havner, hvor de tidligere hadde importert store mengder våpen og forsyninger fra Sørøst-Asia. Våren samme år foretok tamiltigrene et luftangrep mot en av regjeringshærens flyplasser, et angrep som gjør denne grupperingen til den eneste kjente geriljaen i verden med styrker både på jord, til vanns og i luften.

Myndighetene bryter våpenhvilen fra 2002

I januar 2008 brøt den srilankiske regjeringen formelt våpenhvilen fra 2002. Kort tid senere mistet tigrene den viktige østkysten, og i løpet av året ble de drevet stadig lenger nord på øya. Den viktige byen Killinochchi, hvor geriljaen hadde opprettet egne politistyrker og politiske strukturer, ble erobret av regjeringshæren i begynnelsen av 2009. Kort tid etter falt Elefantpasset, noe som ga myndighetene fri vei til den nordlige byen Jaffna. Dette var en symbolsk viktig seier for regjeringen, som dermed kontrollerer Sri Lanka i hele sin lengde, med unntak av mindre lommer i nordøst, hvor tigrene fortsatt holdt stand.

Sivilbefolkningen fanget i krigssonen

De siste kampene varte i flere måneder. Sivilbefolkningen forsøkte å flykte fra områdene i nordøst, men mange havnet midt i kryssilden. Den avmilitariserte sonen opprettet for sivile ble ikke respektert. I mai 2009 måtte tigerne gi tapt. Vellupillai Prabhakaran, lederen for tamiltigerne, ble drept og for første gang hadde regjeringshæren kontroll over hele øya. Det er ikke tvil om at begge parter i konflikten er skyldig i store forbrytelser og menneskerettighetsbrudd.

Tamiler holdt fanget i flyktningleire

I følge FN ble minst 7000 sivile drept i tiden etter januar 2009. De som flyktet fra krigssonen ble plassert i overfylte flyktningleire. Mer en 300.000 tamiler var internert og hadde ikke mulighet til å bevege seg fritt inn og ut av leirene. De ble holdt fanget fordi den srilankiske regjeringen ville forsikre seg om at ingen av dem tilhørte tamiltigerne. Myndighetene lovet at alle tamilene skulle slippes fri fra leirene innen utgangen av desember 2009. Flyktningene manglet vann og fikk lite informasjon om hva som ville skje med dem i fremtiden. Hjelpearbeidere og pressen ble nektet adgang til leirene med mindre de ble eskortert av regjeringshæren til bestemte områder.

Tamiler i en av flyktningleirene på Sri Lanka. Bilde: IRIN

Tamiler i en av flyktningleirene på Sri Lanka. Bilde: IRIN

Stabilisering 

Sikkerhetssituasjonen på Sri Lanka er betydelig bedret etter 2009. Fremdeles er det stort militært nærvær i landet, spesielt i nord og øst. Omtrent 300 000 internt fordrevne flyktninger har returnert til sine hjemsteder, men noen er fremdeles fordrevne på grunn av ødelagte hjem, minerydding, mangel på infrastruktur og grunnleggende offentlige tjenester.

Sri Lankas regjering oppnevnte en granskingskommisjon som skulle undersøke og belyse konflikten, men denne har hatt lite troverdighet internasjonalt. Et panel oppnevnt av FNs generalsekretær ga i april 2011 ut en rapport om krigsforbrytelser i landet. Rapporten meldte at begge sider i Sri Lankas borgerkrig hadde begått grusomheter mot sivile og krevde en internasjonal gransking av mulige krigsforbrytelser. Sri Lankas myndigheter hevdet at rapporten var partisk. I 2013 kritiserte FNs menneskerettighetskommissær Navi Pillay de srilankiske styresmaktene for ikke å ta tak i, og gjennomføre en uavhengig gransking av de påståtte krigsforbrytelsene.

Situasjonen etter 2009 har vært relativ stabil, men det siste året (2013) har man sett tendenser til noe økende uro i landet. Det har vært demonstrasjoner ved noen av universitetene i landet, blant annet protester mot økte drivstoffpriser, og det har vært støttedemonstrasjoner for styresmaktene i landet. Det har også vært en økning i angrep på hinduer og muslimer fra militante buddhistiske grupper. Srilankiske styresmakter har fått kritikk for ikke å slå ned på den økende hatretorikken mot religiøse minoriteter i landet.

Til tross for at krigen er over er det lite som tyder på at myndighetene vil ta tak i den underliggende konflikten mellom folkegruppene, behovene for forsoning, og en nøytral rettergang. Det internasjonale samfunn etterlyser konkrete, politiske initiativ fra myndighetene som adresserer årsakene til den langvarige konflikten.

FNs rolle i konflikten

FN har ikke sendt fredsstyrker til Sri Lanka, men flere av FN-organisasjonene har vært involvert i arbeidet med konflikten. Blant annet har UNHCR, FNs organisasjon for flyktninger, engasjert seg for å hjelpe dem som har flyktet fra de tamilske områdene til Sør-India.

Ban Ki-moon, FNs generalsekretæren, besøkte Sri Lanka kort tid etter at kampene var over i mai. Generalsekretæren har uttrykt bekymring for alle utfordringene landet nå står ovenfor og sa at FN vil støtte de srilankiske myndighetene på en rekke områder som:

  1. Tilbakevending av internt fordreven flyktninger
  2. Politisk forsoning
  3. Vise respekt og ta ansvar for menneskerettighetene

Norsk engasjement i konflikten

Norge har hatt en viktig rolle i fredsarbeidet på Sri Lanka i mange år, og var en viktig pådriver for våpenhvileavtalen som kom på plass i 2002. Norge har imidlertid blitt kritisert av Sri Lankas myndigheter for å være partiske og favorisere tamiltigrene.

Den nordiske overvåkningsmekanismen Sri Lanka Monitoring Mission (SLMM) var en viktig del av det norske engasjementet i fredsprosessen i Sri Lanka. SLMM ble etablert i 2002 for å overvåke våpenhvileavtalen mellom partene, og trakk seg ut i 2008 når våpenhvileavtalen ble sagt opp. Sivile observatører fra de fem nordiske landene deltok.

Kilder: Uppsala conflict database,Institutt for fredsforkning (PRIO), FN-sambandet, Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, BBC, Ny Tid, Utenriksdepartementet

Involverte land

Les mer om konflikten i Uppsala Conflict Database (engelsk)

FN-sambandet © 2017