Hopp til innhold

Boko Haram

Boko Haram er en islamistisk terrororganisasjon som holder til nord i Nigeria, men som også opererer i nabolandene Niger, Tsjad og Kamerun. Navnet "Boko Haram" betyr "vestlig utdanning er en synd", og organisasjonen er blant de terrorgruppene i verden som dreper flest mennesker.

Sist oppdatert 20.02.2017

Tarkastuspiste levottomuuksista kärsivässä Pohjois-Nigeriassa

Kilde: IRIN / Obinna Anyadike

Bakgrunn

Den islamistiske terrororganisasjonen Boko Haram har sitt utspring i Nigeria. Religiøse og etniske spenninger har en lang historie i Nigeria. Etter overgangen fra militærstyre til sivilt styre på 1990-tallet, har religiøse motsetninger igjen kommet til syne. Det dreier seg først og fremst om en interessekonflikt mellom kristne i sør og muslimer i nord. Boko Haram har vokst ut av denne nord-sør-konflikten i Nigeria, hvor religiøs identitet står sentralt.   

Religiøs konflikt i Nigeria

I den nordlige delen av landet er muslimene i flertall, mens de kristne dominerer i sør. De to religiøse gruppene utgjør omtrent like store deler av Nigerias befolkning, og har lenge ligget i konflikt. De religiøse motsetningene ble skjerpet mellom 1999 og 2000, da flere delstater vedtok å innføre islamsk lovgiving (sharia). Fra flere hold ble det øvd press på regjeringen for å få stoppet dette. Regjeringen valgte derfor å forby sharia-lovgivning i februar 2000. Likevel praktiseres sharia i enkelte delstater, og dette har ført til stadige konfrontasjoner og voldelige sammenstøt mellom myndighetene og forskjellige islamistiske grupperinger. Fremst i rekken blant islamistgruppene står Boko Haram, en islamistorganisasjon som bruker terrorisme for å oppnå politiske mål.

Her titter barn og far ut av et leirhus i Nigeria. Foto: International Institute of Tropical Agriculture/Flickr

Her titter barn og far ut av et leirhus i Nigeria. Foto: International Institute of Tropical Agriculture/Flickr

Etableringen av Boko Haram

Boko Haram ble opprettet i år 2002, men det var først i 2009 at gruppen begynte å bruke vold i utstrakt grad. De er ingen stor og rik organisasjon, og skaffer penger gjennom bankran, plyndring, smugling og pengeutpressing. Organisasjonen teller noen tusen krigere. Rekrutteringen skjer hovedsaklig ved å fange opp unge menn som har mislykkes i det nigerianske samfunnet.

Motstand mot kolonialisme og vestlig utdanning

Navnet "Boko Haram" blir vanligvis oversatt til å bety "vestlig utdanning er en synd", eller som terrorgruppen selv hevder det betyr: "vestlig sivilisasjon er forbudt". Motstand og forakt for vestlig utdanning har sin bakgrunn i motstand mot vestlig kolonialisme i Afrika. Boko Harams ideologi spiller dermed på en lang tradisjon av motstandsbevegelser i Nigeria. 

Motstand mot såkalt "vestlig utdanning" oppstod nord i Nigeria allerede da britene tok kontrollen der i 1903. Britisk kontroll gikk på bekostning av det muslimske Sokoto-kalifatet. Britisk kolonialisme, som da i tillegg hadde kristne røtter, bidro allerede da til å skape konflikt i Nigeria som handlet om religiøs identitet. Denne anti-kolonialistiske konflikten har med tiden blitt sammenvevd med økonomiske forskjeller, hvor det muslim-dominerte nord er langt fattigere enn det kristen-dominerte sør.

FN-kontoret i Abuja etter at en bilbombe har eksplodert, august 2011.

FN-kontoret i Abuja etter at en bilbombe har eksplodert, august 2011. (Bilde: Henry Chukwuendo/AFP)

Religiøs identitet sammenfaller med økonomisk ulikhet

I nord lever 72 prosent av befolkningen under fattigdomsgrensen, til forskjell fra bare 27 prosent i sør. En viktig årsak til økt ekstremisme i landet er dermed misnøyen med klasseforskjellene, altså de store økonomiske forskjellene mellom kristne og muslimer, mellom sør og nord. Frustrasjonen hos den muslimsk-dominerte befolkningen i nord knyttes spesielt til den høye arbeidsledigheten der. Misnøyen er også rettet mot den høye korrupsjonen blant eliten i landet, som er etablert i sør. En økt voldsbruk fra politiet og militæret forsterker denne misnøyen.

I tillegg til å være drevet av religion og økonomisk misnøye, er konflikten hvor myndighetene i Nigeria representerer den ene siden og Boko Haram den andre, i fare for også å dreie seg om etnisitet. Boko Haram rekrutterer hovedsaklig nye soldater fra den etniske gruppen Kanuri. Dette kan skape en etnisk dimensjon i konflikten, noe som vil øke sannsynligheten for at flere uskyldige blir rammet.

Boko Harams ideologi 

Boko Haram har som mål å opprette en ren islamsk stat styrt etter sharialovgivning, først og fremst i distriktene nord i Nigeria. Strategien er å bruke brutal vold mot alt som ikke passer med deres ideologi; en ekstrem tolkning av salafistisk islam.

Noe av hensikten med terroren er å fremprovosere voldelig reaksjoner fra myndighetene, som igjen skal forsterke misnøyen i befolkningen mot staten og militæret for å øke støtten til Boko Haram. 

Boko Haram angriper både staten og lokalt muslimsk lederskap. Så selv om Boko Haram kjemper for såkalte islamske verdier, er rundt 90 prosent av deres ofre andre muslimer under begrunnelsen av at de ikke er rettroende.

Boko Harams terrorisme

Selv om målingene er usikre, har The Council of Foreign Affairs i USA estimert at Boko Haram har stått for over 20000 drap siden 2011. I 2014 var de den terrororganisasjonen i verden som var ansvarlige for flest ofre, ifølge the Institute of Economics and Peace sin globale terrorindeks. Terrorgruppen er også kjent for å bruke uskyldige mennesker, særlig kvinner og barn, som selvmordsbombere eller barnesoldater.

Boko Haram fikk også mye fokus internasjonalt da de i april 2014 kidnappet over 200 unge skolejenter. FN beregnet januar 2016 at Boko Haram hadde bortført mellom 2000 og 7000 kvinner og jenter.

Flere hundre demonstrerte på Union Square i New York City 3. mai 2014. Demonstrantene krevde frigjørelsen av de ca. 230 skolejentene som ble bortført av Boko Haram. Foto: Flickr/Michael Fleshman

Flere hundre demonstrerte på Union Square i New York City 3. mai 2014. Demonstrantene krevde frigjørelsen av de ca. 230 skolejentene som ble bortført av Boko Haram. Foto: Flickr/Michael Fleshman

Baga-massakren

I begynnelsen av 2015 utførte Boko Haram nye dødelige angrep, spesielt i to byer nordøst i Nigeria, Baga og Doron Baga, i tillegg til nedbrenning av omkringliggende landsbyer. Tallene på drepte er uklart. Nigerianske myndigheter har hevdet at noen hundre ble drept mens flere vestlige medier har rapportert om 2000 drepte. En talsmann for terrorgruppen forklarte angrepet med at Baga var viktig økonomisk og militært for de nigerianske myndighetene.

Det brutale angrepet førte til at tusenvis av beboere flyktet over til nabolandet Tsjad, der flere døde på veien over Tsjad-sjøen.

Boko Harams motstandere og allierte

De som forsøker å nedkjempe Boko Haram er først og fremst den nigerianske regjeringen med dets militære styrker. Nigeria samarbeider også med nabolandene Niger, Tsjad og Kamerun i kampen mot trrorgruppen. Amnesty International har beskyldt den nigerianske regjeringen for brudd på menneskerettighetene etter at 950 Boko Haram-opprørere døde mens de satt fengslet i 2013.

Siden 2009 har volden fra Boko Haram eskalert, både i frekvens og intensitet. De tok blant annet på seg ansvaret for bombingen av FN-kontoret i byen Abuja i 2011, der 21 mennesker ble drept. Våren 2013 satte den nigerianske presidenten Goodluck Jonathan inn regjeringsstyrkene i et forsøk på å fordrive terrorgruppen fra Borno-regionen, nordøst i landet. Forsøket var vellykket for en kort periode, men Boko Haram etablerte seg raskt i området igjen.

Boko Haram har hatt tette bånd til ulike al-Qaidagrupper i Afrika, og har blant annet samarbeidet med disse om operasjoner nord i Mali siden 2011.

I mars 2015 erklærte Boko Haram troskap til terrororganisasjonen Den islamske stat (IS), som har sine kjerneområder i Irak og Syria. IS har senere akseptert denne alliansen. Boko Harams erklæring blir av IS presentert som en utvidelse av IS-kalifatet.

Dagens situasjon

Boko Harams herjinger har sammen med økonomiske nedgangstider ført til en humanitær krise i Nigeria og områdene rundt. I følge Human Response Plans har i 2017 hele 10.7 millioner mennesker behov for livreddende assistanse. Mangel på matjord pga konflikten har ført til matmangel og millioner av mennesker står i fare for å sulte. Flesteparten av disse er barn. Boko Harams målrettede angrep på skoler og utdanning har ført til 1200 ødelagte skoler og har berørt 3 millioner skolebarn. Konflikten har også ført til at millioner av mennesker har blitt tvunget til å flykte fra sine hjem.

I løpet av 2015 og 2016 har det nigerianske militæret sammen med sine allierte klart å drive Boko Haram ut av mange av de områdene de kontrollerte og har svekket terrorgruppen militært. Allikevel har de fortsatt å utføre voldelige terroraksjoner og har trappet opp bruken av uskyldige som selvmordsbombere. 

 

FNs rolle i konflikten

FNs sikkerhetsråd har fordømt Boko Harams handlinger flere ganger, men har så langt valgt å holde seg utenfor konfliktene i Nigeria, da de er sett på som indre anliggende i landet. Dette er på grunn av manglende vilje fra nigerianske myndigheter til å få militær hjelp fra FN. Likevel har flyktningestrømmer ut av Nigeria og Boko Harams terroraksjoner ført til at FNs sikkerhetsråd følger situasjonen tett.  

FN har altså ikke fredsbevarende styrker i Nigeria, men FN har et politisk oppdrag i forbindelse med grensekonflikten mellom Nigeria og Kamerun (CNMC), som i stor grad handler om å observere at begge landene holder seg til grensene som Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) har definert som den internasjonalt anerkjente grensen.

To regionale, politiske FN-operasjoner - et for Vest-Afrika og et for Sahel-området - ble slått sammen i januar 2016 under navnet United Nations Office for West Africa and the Sahel (UNOWAS). Formålet med sammenslåingen er å få til bedre koordinering innad i FN og mellom flere land i regionen. UNOWAS har fokus på fred og sikkerhet og samarbeider tett med regionale, afrikanske organisasjoner, slik som Den afrikanske union (AU) og ECOWAS.

Som følge av den humanitære krisen i landet, er flere FN-organisasjoner inne i landet for å drive humanitært arbeid.

Norsk engasjement i konflikten

Norge støtter kampen mot Boko Haram med både økonomisk støtte og ekspertise, og har undertegnet en samarbeidsavtale med Den Afrikanske Union  for å bekjempe terrorgruppen. I avtalen blir det fokusert på områder som fred, sikkerhet, demokrati og bærekraftig utvikling. I tillegg gir Norge langsiktig humanitær bistand til ofrene for kamphandlingene og den humanitære krisen de har skapt. I 2016 lovte regjeringen å gi 100 millioner kroner i bistand til jenter og kvinner som er blitt mishandlet av Boko Haram.

Kilder: Uppsala Conflict Database, Institutt for fredsforskning (PRIO), Store norske leksikon, BBC, Fellesrådet for Afrika, Amnesty International, Journal of Diplomacy, Aftenposten, International Crisis Group, Council of Foreign Relations, Institute of Economics and Peace.

Involverte land

FN-sambandet © 2017