Hopp til innhold

Boko Haram

Boko Haram er en islamistisk terrororganisasjon som holder til nord i Nigeria, men som også opererer i nabolandene Niger, Tsjad og Kamerun. Navnet "Boko Haram" betyr "vestlig utdanning er en synd", og organisasjonen er blant de terrorgruppene i verden som dreper flest mennesker.

Sist oppdatert 09.02.2016

Tarkastuspiste levottomuuksista kärsivässä Pohjois-Nigeriassa

Kilde: IRIN / Obinna Anyadike

Bakgrunn

Den islamistiske terrororganisasjonen Boko Haram har sitt utspring i Nigeria. Religiøse og etniske spenninger har en lang historie i Nigeria. Etter overgangen fra militærstyre til sivilt styre på 1990-tallet, har religiøse motsetninger igjen kommet til syne. Det dreier seg først og fremst om en interessekonflikt mellom kristne i sør og muslimer i nord. Boko Haram har vokst ut av denne nord-sør-konflikten i Nigeria, hvor religiøs identitet står sentralt.   

Religiøs konflikt i Nigeria

I den nordlige delen av landet er muslimene i flertall, mens de kristne dominerer i sør. De to religiøse gruppene utgjør omtrent like store deler av Nigerias befolkning, og har lenge ligget i konflikt. De religiøse motsetningene ble skjerpet mellom 1999 og 2000, da flere delstater vedtok å innføre islamsk lovgiving (sharia). Fra flere hold ble det øvd press på regjeringen for å få stoppet dette. Regjeringen valgte derfor å forby sharia-lovgivning i februar 2000. Likevel praktiseres sharia i enkelte delstater, og dette har ført til stadige konfrontasjoner og voldelige sammenstøt mellom myndighetene og forskjellige islamistiske grupperinger. Fremst i rekken blant islamistgruppene står Boko Haram, en islamistorganisasjon som bruker terrorisme for å oppnå politiske mål.

Her titter barn og far ut av et leirhus i Nigeria. Foto: International Institute of Tropical Agriculture/Flickr

Her titter barn og far ut av et leirhus i Nigeria. Foto: International Institute of Tropical Agriculture/Flickr

Etableringen av Boko Haram

Boko Haram ble opprettet i år 2002, men det var først i 2009 at gruppen begynte å bruke vold i utstrakt grad. De er ingen stor og rik organisasjon, og skaffer penger gjennom bankran, plyndring, smugling og pengeutpressing. Organisasjonen teller noen tusen krigere. Rekrutteringen skjer hovedsaklig ved at unge menn mislykkes i det nigerianske samfunnet på grunn av mangel på penger og ressurser.

Siden 2009 har volden fra Boko Haram eskalert, både i frekvens og intensitet. De tok blant annet på seg ansvaret for bombingen av FN-kontoret i byen Abuja i 2011, der 21 mennesker ble drept. Våren 2013 satte den nigerianske presidenten Goodluck Jonathan inn regjeringsstyrkene i et forsøk på å fordrive Boko Haram fra Borno-regionen, nordøst i landet. Forsøket var vellykket for en kort periode, men Boko Haram etablerte seg raskt i området igjen.

Motstand mot kolonialisme og vestlig utdanning

Navnet "Boko Haram" blir vanligvis oversatt til å bety "vestlig utdanning er en synd", eller som terrorgruppen selv hevder det betyr: "vestlig sivilisasjon er forbudt". Motstand og forakt for vestlig utdanning har sin bakgrunn i motstand mot vestlig kolonialisme i Afrika. Boko Harams ideologi spiller dermed på en lang tradisjon av motstandsbevegelser i Nigeria. 

Motstand mot såkalt "vestlig utdanning" oppstod nord i Nigeria allerede da britene tok kontrollen der i 1903. Britisk kontroll gikk på bekostning av det muslimske Sokoto-kalifatet. Britisk kolonialisme, som da i tillegg hadde kristne røtter, bidro allerede da til å skape konflikt i Nigeria som handlet om religiøs identitet. Denne anti-kolonialistiske konflikten har med tiden blitt sammenvevd med økonomiske forskjeller, hvor det muslim-dominerte nord er langt fattigere enn det kristen-dominerte sør.

FN-kontoret i Abuja etter at en bilbombe har eksplodert, august 2011.

FN-kontoret i Abuja etter at en bilbombe har eksplodert, august 2011. (Bilde: Henry Chukwuendo/AFP)

Religiøs identitet sammenfaller med økonomisk ulikhet

I nord lever 72 prosent av befolkningen under fattigdomsgrensen, til forskjell fra bare 27 prosent i sør. En viktig årsak til økt ekstremisme i landet er dermed misnøyen med klasseforskjellene, altså de store økonomiske forskjellene mellom kristne og muslimer, mellom sør og nord. Frustrasjonen hos den muslimsk-dominerte befolkningen i nord knyttes spesielt til den høye arbeidsledigheten der. Misnøyen er også rettet mot den høye korrupsjonen blant eliten i landet, som er etablert i sør. En økt voldsbruk fra politiet forsterker denne misnøyen.

I tillegg til å være drevet av religion og økonomisk misnøye, er konflikten hvor myndighetene i Nigeria representerer den ene siden og Boko Haram den andre, i fare for også å dreie seg om etnisitet. Boko Haram rekrutterer hovedsaklig nye soldater fra den etniske gruppen Kanuri. Dette kan fort skape en etnisk dimensjon i konflikten, noe som vil øke sannsynligheten for at uskyldige blir rammet.

Boko Harams ideologi 

Boko Haram har som mål å opprette en ren islamsk stat styrt etter sharialovgivning, først og fremst i distriktene nord i Nigeria. Strategien er å bruke brutal vold mot alt som ikke passer med deres ideologi; en ekstrem tolkning av salafistisk islam. Noe av hensikten med volden er å fremprovosere voldelig reaksjoner fra myndighetene. Dette vil resultere i økt støtte til Boko Haram blant de gruppene som allerede føler sterk misnøye overfor en urettferdig og voldelig stat. Som nevnt over har den økonomiske misnøyen, spesielt i nord, også spilt en viktig rolle for oppblomstringen av Boko Haram.       

Boko Haram angriper både staten og lokalt muslimsk lederskap. Så selv om Boko Haram kjemper for såkalte islamske verdier, er rundt 90 prosent av deres ofre andre muslimer under begrunnelsen av at de ikke er rettroende.

Boko Harams terrorisme

Ifølge den globale terrorindeksen sto Boko Haram, sammen med Den islamske stat (IS), for over halvparten av alle terrordødsfall i verden i 2014. Det ble beregnet at Boko Haram hadde drept 6644 mennesker og IS 6073. I følge Amnesty International ble 1500 mennesker drept av voldshandlinger relatert til Boko Haram bare de første tre månedene av 2014. Nigerianske myndigheter hevdet høsten 2015 at Boko Haram var ansvarlig for over 20.000 drepte siden 2009, mens FN trodde det reelle tallet var mye høyere.

Boko Haram fikk også mye fokus internasjonalt da de i april 2014 kidnappet over 200 unge skolejenter. FN beregnet januar 2016 at Boko Haram hadde bortført mellom 2000 og 7000 kvinner og jenter.

Flere hundre demonstrerte på Union Square i New York City 3. mai 2014. Demonstrantene krevde frigjørelsen av de ca. 230 skolejentene som ble bortført av Boko Haram. Foto: Flickr/Michael Fleshman

Flere hundre demonstrerte på Union Square i New York City 3. mai 2014. Demonstrantene krevde frigjørelsen av de ca. 230 skolejentene som ble bortført av Boko Haram. Foto: Flickr/Michael Fleshman

Baga-massakren

I begynnelsen av 2015 utførte Boko Haram nye dødelige angrep, spesielt i to byer nordøst i Nigeria, Baga og Doron Baga, i tillegg til nedbrenning av omkringliggende landsbyer. Dette var den andre såkalte Baga-massakren. Den første var i 2013 hvor ca. 200 sivile ble drept. Om den andre Baga-massakren (2015) ble det rapportert av Amnesty International at kanskje så mange som 2000 mennesker ble drept. Hvis det var tilfelle, vil denne massakren være den største som er utført hittil av Boko Haram. Han som blir presentert som den offisielle talsmannen for Boko Haram, Abi Mos'aab Albernawi, forklarte angrepet med at Baga var viktig økonomisk og militært for de nigerianske myndighetene. 

Den brutale volden i dette angrepet førte til at tusenvis av beboerne i området flyktet til nabolandet Tsjad, som også er et konfliktfylt land. Mange flyktninger druknet i Tsjad-innsjøen i forsøket på å flykte fra Boko Harams terrorhandlinger. Over 14.000 nigerianere har flyktet til Tsjad, ifølge UNHCR (februar 2015). Minst 15.000 mennesker er drept siden Boko Haram startet opprøret for seks år siden, meldte NTB-AFP i august 2015.

Boko Harams motstandere og allierte

De som forsøker å nedkjempe Boko Haram er først og fremst den nigerianske regjeringen med dets militære styrker. Nigeria samarbeider også med nabolandene Niger, Tsjad og Kamerun i kampen mot Boko Haram. Amnesty International har beskyldt den nigerianske regjeringen for brudd på menneskerettighetene etter at 950 Boko Haram-opprørere døde mens de satt fengslet i 2013.

Boko Haram har hatt tette bånd til ulike al-Qaida grupper i Afrika, og har blant annet samarbeidet med disse om operasjoner nord i Mali siden 2011. I 2012 kontrollerte de også et område sammen i Mali, hvor islamsk lov (sharia) ble gjeldende.   

I mars 2015 erklærte Boko Haram troskap til terrororganisasjonen Den islamske stat (IS), som har sine kjerneområder i Irak og Syria. IS har senere akseptert denne alliansen. Boko Harams erklæring blir av IS presentert som en utvidelse av IS-kalifatet.

FNs rolle i konflikten

FNs sikkerhetsråd har fordømt Boko Harams handlinger flere ganger, men har så langt valgt å holde seg utenfor konfliktene i Nigeria, da de er sett på som indre anliggende i landet. En militærintervensjon fra FN, uten de nigerianske myndighetenes samtykke, vil være høyst problematisk. De nigerianske myndighetene kunne bedt FN om hjelp, men siden Nigeria fremstår som en stormakt i regionen har de trolig behov for å vise at de kan rydde opp selv. Likevel har flyktningestrømmer ut av Nigeria og Boko Harams terroraksjoner ført til at FNs sikkerhetsråd følger situasjonen tett.  

FN har altså ikke fredsbevarende styrker i Nigeria, men FN har et politisk oppdrag i forbindelse med grensekonflikten mellom Nigeria og Kamerun (CNMC), som i stor grad handler om å observere at begge landene holder seg til grensene som Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) har definert som den internasjonalt anerkjente grensen. Et regionalt FN-oppdrag ved navn United Nations Office for West Africa (UNOWA) har også spilt en støttende rolle i å sikre freden mellom Nigeria og Kamerun.     

Kilder: Uppsala Conflict Database, Institutt for fredsforskning (PRIO), Store norske leksikon, BBC, Fellesrådet for Afrika, Amnesty International, Journal of Diplomacy, Aftenposten.

Involverte land

FN-sambandet © 2017