Hopp til innhold

Irak-krigen

USA, sammen med Storbritannia og andre allierte, invaderte Irak i 2003, uten godkjenning fra FN. USA mente å kunne påvise at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen og samarbeidet med terrornettverket al-Qaida. I slutten av 2011 forsøkte USA å trekke sine militærstyrker ut av Irak, men volden eskalerte og terrororganisasjonen Den islamske staten (IS) vokste frem.

Sist oppdatert 29.03.2017

En inspeksjonsgruppe fra FN fullfører en detaljert inspeksjon av Iraks største anlegg for kjemiske våpen i 1991. (Foto:UN Photo)

Bakgrunn

Irak oppsto som en stat i krigsoppgjøret etter 1. verdenskrig, da seierherrene Storbritannia, Italia og Frankrike delte Midtøsten mellom seg under San Remo-konferansen i 1920. Landområdet gikk fra å være en del av Det osmanske riket til å bli britisk mandatområde (dvs. under britisk kontroll). Det nye landet hadde en befolkning med både etniske og religiøse forskjeller. 

Det store flertallet av irakere er arabere. Andre etnisiteter i Irak er kurdere, turkmenere og assyrere. Flertallet av irakere er sjiamuslimer. Andre religiøse minoriteter i Irak er sunnimuslimer, kristne og jesidier. 

Saddam Hussein tar makten i Irak

Saddam Hussein satt som president i Irak fra 1979 til 2003. Foto: Wikimedia Commons.

Saddam Hussein satt som president i Irak fra 1979 til 2003. Foto: Wikimedia Commons. 

I 1932 var det slutt på den britiske mandatperioden. Storbritannia trakk seg formelt ut av Irak etter å ha sikret seg viktige posisjoner i oljeindustrien. Deretter fulgte en periode med mye politisk uro.

I årene mellom 1945 og 1958 ble landet styrt av 24 forskjellige regjeringer. Det britisk-støttede irakiske kongedømmet ble styrtet under revolusjonen i 1958, og Den irakiske republikk ble opprettet. En av grupperingene som var med i denne revolusjonen, var det sosialistiske Baath-partiet, som ti år senere tok makten i et militærkupp.

Saddam Hussein ble etter mye karrièreklatring, og gjennom drap av politiske motstandere, leder av Baath-partiet i 1979 og dermed også Iraks statsoverhode. Han plasserte venner og familie i de viktigste militære og administrative stillingene. I løpet av kort tid bygget han opp en omfattende personkult rundt seg selv. Både statuer og portretter av Saddam Hussein ble etter hvert svært synlige i det irakiske bybildet.

Baath-partiet

Baath-partiet er et sekulært parti, som skiller tydelig mellom stat og religion. Til tross for dette ble sunniaraberne gitt privilegerte stillinger i irakisk politikk, ettersom Saddam Hussein og hans omgangskrets alle var arabere og sunnimuslimer. Dette førte til at sjiamuslimene, som utgjør størstedelen av befolkningen, ikke fikk høyere stillinger i styret av landet. Også den store kurdiske befolkningen i Nord-Irak ble holdt utenfor, og kurderne og sjiaaraberne gjorde flere ganger væpnet opprør mot Saddams regime.

Irak i krig med nabolandene Iran og Kuwait

Iran og Irak lå i krig med hverandre i perioden 1980-1988. Denne krigen blir ofte kalt "Den første gulfkrigen". Den ble startet av Irak bare året etter den islamske revolusjonen i Iran var påbegynt. Krigen endret ikke grensene mellom de to nabolandene, men rundt 400.000 mennesker mistet livet og de materielle kostnadene var enorme. Krigen gikk også hardt utover den kurdiske befolkningen.

Kurdere på flukt fra Anfal-kampanjen nord i Irak under Saddam Hussein. Foto: Jan Sefti/Flickr

Kurdere på flukt fra Anfal-kampanjen nord i Irak under Saddam Hussein. Foto: Jan Sefti/Flickr

I kjølvannet av krigen kom Iraks invasjon av Kuwait i 1991. De to landene hadde kranglet om hvor landegrensene skulle gå siden Kuwait ble selvstendig fra Storbritannia i 1961. Irak mente de hadde krav på deler av det kuwaitiske territoriet. I tillegg hadde Irak lånt penger av Kuwait i løpet av krigen mot Iran, og ville ha gjelden strøket. Irakiske myndigheter ville også ha kompensasjon (erstatning) fordi Kuwait hadde overskredet OPECs kvoter for oljeproduksjon i årene krigen hadde pågått, noe de mente hadde skadet Irak økonomisk. Da Kuwait ikke imøtekom kravene, gikk Irak til angrep, noe som var i strid med folkeretten.

Økonomiske sanksjoner og invasjon av Irak

Invasjonen ble fordømt av det internasjonale samfunnet. FN ba Irak om å trekke seg ut av Kuwait umiddelbart, og økonomiske sanksjoner ble innført. Da Irak ikke fulgte opp innen tidsfristen, ble en amerikansk-ledet flernasjonal militærstyrke satt inn, med et FN-mandat om å frigjøre Kuwait. Den flernasjonale styrken beseiret den irakiske hæren etter noen måneders intens krigføring og irakerne trakk seg ut av Kuwait. Krigen går under navnet "Den andre gulfkrigen", men er bedre kjent som bare "Gulfkrigen".

Operation Desert Storm over Kuwait 1990-91. Foto: US Air Force/Flickr

Operation Desert Storm over Kuwait 1990-91. Foto: US Air Force/Flickr

De irakiske myndighetene skrev deretter under på en våpenhvileavtale hvor de gikk med på å ødelegge alle sine biologiske og kjemiske våpen. Denne prosessen skulle skje under overvåking av FNs våpeninspektører. Hvis nedrustningen gikk etter planen, skulle også de økonomiske sanksjonene gradvis oppheves.

En våpeninspektør fra FNs spesialkommisjon for Irak, UNSCOM, gransker destruerte kjemiske våpen i Irak i 1992. (Foto:UN Photo/H Arvidsson)

En våpeninspektør fra FNs spesialkommisjon for Irak, UNSCOM, gransker destruerte kjemiske våpen i Irak i 1992. (Foto:UN Photo/H Arvidsson)

Irak-krigen begynner

Nedrustningen gikk imidlertid ikke etter planen, og forholdet mellom FNs våpeninspektører og Saddam Husseins menn ble stadig mer anstrengt i årene som fulgte. Inspektørene ble motarbeidet, arbeidsvilkårene var dårlig, og de fant heller ikke det de lette etter.

Presset på Saddam Husseins regime ble betydelig sterkere etter al-Qaidas terrorangrep 11. september 2001. Fra 2002 omtalte USAs myndigheter Irak som en del av "Ondskapens akse", og Irak ble beskyldt for å samarbeide med Osama bin Laden og al-Qaida.

USA med allierte invaderer Irak og styrter Saddam Husseins regime i 2003.

USA med allierte invaderer Irak og styrter Saddam Husseins regime i 2003. Foto: AP Photo/Laurent Rebours/Flickr

USA mente at det var av avgjørende betydning å avsette Saddam Hussein for å få til en stabilisering og demokratisering av regionen. Da våpeninspektørene ble utvist i 2003, hevdet USA at en invasjon var nødvendig. I FNs sikkerhetsråd var det derimot uenighet, og både Frankrike og Russland ga uttrykk for at de var imot et angrep på Irak. Det var derfor uten støtte fra FN at USA med Storbritannia og andre allierte gikk til angrep på Irak 20. mars 2003. Invasjonen var i strid med folkeretten ettersom USA og de allierte ikke hadde fått FN-mandat til å invadere Irak og situasjonen heller ikke utløste retten til selvforsvar, som er de to eneste legale grunnene til maktbruk mot en stat.

Saddam Hussein blir fanget

Saddam Husseins hær hadde lite å stille opp med mot invasjonsstyrken. Allerede 1. mai erklærte USAs president George W. Bush at krigen var vunnet, og man gikk over i en såkalt stabiliseringsfase. Saddam Hussein ble fengslet i desember 2003, og rettsaken mot ham ble påbegynt i oktober 2005. Han ble anklaget for forbrytelser mot menneskeheten og ble henrettet 30. desember 2006. En irakisk overgangsregjering ble valgt i januar 2005. Sunniaraberne boikottet valget, noe som gjorde at både kurderne og sjiaaraberne fikk mange representanter i den nye regjeringen.

Irakiske kvinner står i kø for å stemme ved valget i 2009, i byen Ramadi. (Foto:UN Photo/Rick Bajornas)

Irakiske kvinner står i kø for å stemme ved valget i 2009, i byen Ramadi. (Foto:UN Photo/Rick Bajornas)

USAs interesser i irakisk olje

Kritikere hevder at det verken var frykten for nye terrorangrep, masseødeleggelsesvåpen eller ønsket om å demokratisere Irak som var hovedgrunnen til USAs engasjement i Irak. De mener derimot at invasjonen primært skyldes at USA har interesser i regionens enorme oljerikdommer. To tredeler av verdens kjente oljereserver finnes i Midtøsten, der Irak og Saudi-Arabia er de største produsentene. Man har fremdeles ikke klart å påvise at Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen, eller at det var forbindelser mellom hans regime og al-Qaida.

En inspeksjonsgruppe fra FN fullfører en detaljert inspeksjon av Iraks største anlegg for kjemiske våpen i 1991. (Foto:UN Photo)

En inspeksjonsgruppe fra FN fullfører en detaljert inspeksjon av Iraks største anlegg for kjemiske våpen i 1991. (Foto:UN Photo)

Fremveksten av Den islamske staten (IS)

Til tross for at nye styresmakter ble innsatt, bar landet lenge preg av kaos og tilnærmet borgerkrig. Motstanden mot amerikansk tilstedeværelse var stor og økte etter avsløringene i 2004 om at USAs soldater mishandlet irakiske fanger, blant annet i Abu Ghraib-fengselet utenfor Bagdad. Høsten 2008 inngikk det irakiske parlamentet en avtale med USA om gradvis tilbaketrekking fra Irak. USA hadde trukket de fleste av sine militærstyrker ut av Irak innen slutten av 2011.

I perioden etter at USA trakk sine styrker ut av Irak eskalerte volden i landet, blant annet på grunn av borgerkrigen i Syria. Maktvakuumet som oppstod da de amerikanske styrkene trakk seg ut skapte muligheter for nye grupper å hevde seg. Disse gruppene hadde organisert seg i kampen mot den amerikanske okkupasjonen. Spesielt sunniaraberne gjorde motstand. De var også imot det nye irakiske regimet som førte en diskriminerende politikk overfor sunniene. Flere av disse hadde bakgrunn fra al-Qaida. Men det såkalte al-Qaida i Irak skilte lag med al-Qaida og valgte en annen strategi for sitt islamistiske prosjekt. De tok navnet "Den islamske staten" i 2014 og tok over store landområder i både Irak og Syria. Dette førte til en ny konfliktsituasjon i Midtøsten.

En bil-konvoi med soldater fra Den islamske staten (IS) i Anbar-provinsen vest i Irak, 2014. Foto: NTB Scanpix/AP foto via militant webside (7.januar, 2014).

En bil-konvoi med soldater fra Den islamske staten (IS) i Anbar-provinsen vest i Irak, 2014. Foto: NTB Scanpix/AP foto via militant webside (7.januar, 2014). 

FNs rolle i konflikten

FN har vært til stede i Irak siden 1991, da de sendte en fredsstyrke etter at Irak og Kuwait hadde undertegnet en fredsavtale. Styrken skulle overvåke den irakiske tilbaketrekkingen, og etterpå kontrollere at den nøytrale sonen mellom de to landene ble respektert. Irak ble pålagt å utbetale erstatning til om lag 20 land for utgiftene de ble påført i forbindelse med Kuwait-invasjonen. Dette er noe som har blitt fulgt opp av FN, som også har overvåket at de økonomiske sanksjonene mot Irak ble overholdt. Ettersom Irak nektet å samarbeide med FNs våpeninspektører, ble de tildelt små oljekvoter. Dermed ble den irakiske staten fattig, noe som igjen førte til store lidelser for den irakiske befolkningen.

Den irakiske FN ambassadøren taler til Sikkerhetsrådet i 1998 når de diskuterer de amerikansk-britiske militæraksjonene mot Irak. Foto: UN Photo/Evan Schneider

Den irakiske FN ambassadøren taler til Sikkerhetsrådet i 1998 når de diskuterer de amerikansk-britiske militæraksjonene mot Irak. Foto: UN Photo/Evan Schneider

På midten av nittitallet var mangelen på mat og livsnødvendige medisiner så stor at man snakket om en humanitær krise. Mange hevdet at sanksjonene rammet den irakiske lokalbefolkningen, og ikke myndighetene. Kritikken mot sanksjonene gjorde at FN i 1995 satt i gang det såkalte Olje-for-mat-programmet. Irak fikk dermed lov å selge olje så lenge pengene ble brukt på mat og medisiner, og ikke på militær opprustning.

Daværende FNs humanitærkoordinator i Irak, Denis Halliday, trakk seg i 1998 i protest mot sanksjonene som FNs sikkerhetsråd hadde vedtatt mot Irak. Halliday karakteriserte sanksjonenes konsekvenser på den irakiske befolkningen som "folkemord". Både Hallidays etterfølger, Hans von Sponeck, og lederen for FNs matvareprogram (WFP), Jutta Burghardt, trakk seg i 2000 fra stillingene sine av samme grunn som Halliday. Omfattende korrupsjon ble avslørt i forbindelse med administrasjonen av Olje-for-mat-programmet, noe som gjorde at flere FN-ansatte måtte gå. Programmet ble opphevet da Saddam Husseins regime ble styrtet.

FN har hatt en vanskelig jobb i forhold til Irak etter at USA invaderte landet i 2003. Ettersom organisasjonen i utgangspunktet var imot invasjonen, har det vært vanskelig å finne ut hvilken rolle organisasjonen skulle spille i etterkant. FN er representert i landet gjennom sine mange organisasjoner, som Verdens matvarefond, UNICEF og UNHCR. FN assosieres i stor grad med USAs tilstedeværelse i landet, og har derfor ofte blitt ansett av irakiske motstandsgrupper som legitime mål i kampen mot okkupasjonen. I august 2003 ble organisasjonens hovedkontor i Bagdad bombet, og 22 mennesker døde. Da trakk FN de fleste av sine medarbeidere ut. FN har hatt et assistanse oppdrag i Irak siden 2003 ved navn UNAMI, men ingen fredsbevarende styrker.

Norsk engasjement i konflikten

Norge deltok ikke i invasjonen av Irak, først og fremst på grunn av fraværet av et FN-mandat. Norge bidro derimot med militære styrker etter den første fasen av invasjonen med sikte på å stabilisere Irak, et oppdrag som hadde bakgrunn i en FN-resolusjon.

Kilder: Uppsala Conflict database, Institutt for fredsforskning (PRIO), Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, FN-sambandet, BBC, CIA World Factbook, Store norske leksikon.

Involverte land

FN-sambandet © 2017