Kashmir

Kashmir er navnet på et vakkert fjellområde og tidligere fyrstedømme, som i dag er delt mellom India og Pakistan. Deler av befolkningen ønsker uavhengighet, mens India og Pakistan rivaliserer om kontrollen over området.

Sist oppdatert 01.03.2012

Kashmir

Historisk bakgrunn

På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var dagens India og Pakistan og Kashmir underlagt britisk overherredømme i et område kalt Britisk India. Kashmir nøt en viss form for selvstyre under kolonitiden, og var regjert av en indisk, hinduistisk fyrste.

Etter andre verdenskrig ble det britiske koloniveldet i India og Pakistan nedkjempet, og Britisk India delt inn i tre ulike land; India, Pakistan og Bangladesh. Etter frigjøringen oppsto det imidlertid strid mellom India og Pakistan om hvem som skulle ha overherredømme over Kashmir. Landene inngikk en delingsavtale, der fyrsten i Kashmir ble gitt rett til å bestemme hvilket land Kashmir skulle være underlagt.

Fyrsten i Kashmir var hindu, mens 77 % av befolkningen i Kashmir på denne tiden var muslimer. Mange pakistanske muslimer mente derfor at Kashmir tilhørte Pakistan, som var muslimsk, framfor India som var hindusistisk.

Den første krigen

I oktober 1947 gikk en gruppe muslimske stammefolk fra det nordlige Pakistan til angrep på fyrstedømmet. Fyrsten ba om hjelp fra India for å bekjempe de invaderende stammefolkene, noe den indiske regjeringen ga på betingelse av at fyrsten aksepterte indisk overherredømme i Kashmir. Fyrsten ga etter for kravet, og dermed var det duket for full krig. Pakistan mente nemlig at de også hadde rett til å intervenere siden India hadde gjort det. Krigen varte i to år, og krevde mellom 3000 og 5000 menneskeliv.

Høsten 1948 ble det forhandlet fram en fredsavtale mellom India og Pakistan i FN-regi. Pakistan ble sittende igjen med en tredjedel av arealet, mens India satt igjen med resten. Betingelsene i våpenhvileavtalen var at Pakistan skulle trekke ut styrkene sine, og at det skulle holdes folkeavstemning om områdets framtid. India skulle få holde en liten styrke i landet for å overvåke sikkerheten. FN etablerte en kommisjon i Kashmir (UNCIP).

FN-observatørene i Kashmir har overvåket indiske og pakistanske styrker i området siden 1949. Bildet er tatt fra den indiske siden av delelinjen, over til Pakistan. (Foto: UN Photo)

Fredsavtalen fra 1972

I årene som fulgte nektet Pakistan å trekke styrkene sine tilbake, samtidig som den indiske regjeringen begynte å så tvil om behovet for en folkeavstemning. Flere forslag om synkroniserte militære tilbaketrekninger ble foreslått av FN. Disse ble godkjent av Pakistan, men ikke av India.

For å komplisere bildet enda mer invaderte Kina nordlige deler av Kashmir i 1962. Etter en kortvarig krig med India, tok de kontroll over et område som tilsvarer omtrent 10 prosent av det tidligere fyrstedømmet. Kina har fremdeles kontroll over dette arealet. India bestrider Kinas rett til området, men det er konflikten med Pakistan som har vært mest potent.

I 1965 og 1971 brøt det igjen ut kortvarige kriger mellom India og Pakistan, før en ny fredsavtale (Simla-avtalen) ble undertegnet i 1972. En såkalt kontrollinje etablerte nå grensenmellom Pakistan og India gjennom Kashmir, og landene ble enige om å løse sine uenigheter gjennom fredelige samtaler i FN.

Kontrollinjen fra 1972 er stort sett identisk med delelinjen fra 1948. Grensen går gjennom svært ulendt terreng, over breer og høye fjell. Det gjør det vanskelig for de to landene å kontrollere grensen. På tross av fredsavtalen har det derfor vært flere trefninger langs grensen siden.

Kamp for uavhengighet

I den indisk-kontrollerte delen av Kashmir har det de siste tjue år vært perioder med væpnet opprør mot det indiske overherredømmet. Opprørerne sloss for Kashmirs uavhengighet.

I 1977 stiftet Hashim Qureshi og Maqbool Bha Jammu og Kashmirs frigjøringsfront (JKLF). Målet for frigjøringsfronten var å etablere Kashmir som en selvstendig stat, uavhengig av både Pakistan og India. Imange år drev JKL væpnet kamp og motstand i Kashmir. Frigjøringsfronten ble definert som terrorister av indiske myndigheter, som brukte harde midler for å bekjempe den. Kampene radikaliserte mange av innbyggerne i Kashmir.

Kilde: CIA World Factbook

Inndelingen av Kashmir. Det grønne området er kontrollert av Pakistan. Det oransje er indisk-kontrollerte, mens Aksai Chin er kontrollert av Kina. (Kilde: CIA World Factbook)

I 1987 ble det gjennomført delstatsvalg i den indisk-kontrollerte delen av Kashmir. Vinneren, som var støttet av den indiske regjeringen, ble beskyldt for valgfusk. Et stort opprør bredte seg i Kashmir. Bombeaksjoner mot regjeringsbygg og kidnappinger av utlendinger var ikke uvanlig i denne perioden. India beskyldte Pakistan for å støtte opprørerne militært, men dette ble avvist av Pakistan.

Likevel er det kjent at JKLF og andre grupper hadde treningsleire og opererte fra den pakistansk-kontrollerte delen av Kashmir. I motsetning til inderne, som kalte opprørerne terrorister, omtalte lenge pakistanske myndigheter opprørerne som frihetskjempere. Eventuelle forbindelser mellom opprørerne og pakistanske myndigheter synes imidlertid å være brutt de senere år, etter at opprørere i Kashmir ble satt i forbindelse med attentatforsøk mot den pakistanske presidenten.

De siste årene har tonen mellom Pakistan og India bedret seg, og begge sider prøver nå å gå i dialog. Samtidig har flere av opprørsgruppene i Kashmir lagt ned våpnene og inntatt en ikkevoldslinje, med sikte på å finne forhandlingsløsninger med India. Antallet turister til Kashmir har økt, og en egen bussrute gjennom Kashmir ble åpnet i 2005.

Årsaker til konflikten

Kashmir anses som et viktig strategisk område på grunn av sine fjell og naturressurser. I tillegg har flere av de store elvene i både Pakistan og India sitt utspring i Kashmir. Kontroll over vannressursene er viktig for begge land. Både India og Pakistan mener de har krav på hele Kashmir og betrakter motparten som en okkupasjonsmakt. Begge land avviser muligheten for at regionen kan få status som selvstendig stat.

India har i følge ulike kilder opp mot en halv million soldater i Kashmir. Den indiske hæren i Kashmir opererer etter andre regler enn i resten av landet, og har blitt beskyldt for å begå menneskerettighetsbrudd overfor befolkningen i området.

95 prosent av befolkningen i Kashmirdalen, som ligger i den indisk-kontrollerte delen, er muslimer. Mange av disse ønsker større autonomi fra India. I provinsen Jammu, som også er del av den indiske delen av Kashmir, er imidlertid mer enn 60 prosent av innbyggerne hinduer. Det bor også mange buddhister i Kashmir.

FNs rolle i konflikten

FN har vært til stede med sine fredsstyrker i Kashmir siden 1949. De overvåker Kontrollinjen, og passer på at våpenhvilen overholdes. Pakistan og India er uenige om hva som er FNs rolle i området.

FNs militære observasjonsgruppe i Kashmir (UNOGIP) har per januar 2012 38 militære observatører i området. FN har også en sivil administrasjon i provinshovedstaden Srinagar med 51 ansatte. Sverige er at av landene som har bidratt med militært personell til UNOGIP.

Norsk engasjement i konflikten

Norge har ingen bidrag til UNOGIP.

Kilder: Uppsala Conflict database, Institutt for fredsforskning (PRIO), FNs fredsstyrker,FN-sambandet, Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Wikipedia, BBC, UNMOGIP

FN-sambandet © 2014