Nigeria

Kortvarige militærregimer har preget Nigerias styresett helt siden landet fikk sin selvstendighet i 1960. Olusegun Obasanjo, som på slutten av 70-tallet var leder for en militærregjering før han i 1999 ble valgt som president, utpekte Umaru Yar'Adua som sin etterfølger. Yar'Adua vant presidentvalget i april 2007, men både lokale og utenlandske observatører fordømte valget ettersom omfattende valgfusk ble avslørt.

Den nyvalgte presidenten Umaru Yar'Adua møtte FNs generelsekretær Ban Ki-Moon i Berlin i 2007. (Foto: UN Photo/Evan Schneider)

Religiøs konflikt

I den nordlige delen av landet er muslimene i flertall, mens de kristne dominerer i sør. De to religiøse gruppene utgjør omtrent like store deler av Nigerias befolkning, og har lenge ligget i konflikt. De religiøse motsetningene ble skjerpet mellom 1999 og 2000, da flere delstater vedtok å innføre islamsk lovgiving (sharia). Fra flere hold ble det øvd press på regjeringen for å få stoppet dette, og regjeringen valgte derfor å forby sharia-lovgivning i februar 2000. Likevel praktiseres lovgivningen i enkelte delstater, og dette har ført til stadige konfrontasjoner og voldelige sammenstøt mellom myndighetene og forskjellige muslimske grupperinger. Konflikten har også flere ganger ført til massakrer av sivile på begge sider.

Olje i Niger-deltaet

I tillegg til konflikten mellom muslimer og kristne, skaper også de store oljerikdommene problemer i det sørøstlige Nigeria. Nigeria er den største oljeprodusenten i Afrika sør for Sahara, og den sjuende største i verden. Oljereservene ligger stort sett utenfor kysten av Niger-deltaet, og det er også i dette området ulike interesser har ført til vold og væpnet kamp. Problemet er i all hovedsak at størsteparten av oljepengene tilfaller sentrale, korrupte myndigheter og utenlandske oljeselskaper. Mange nigerianere mener at en større del av profitten burde tilfalle landets befolkning.

Væpnede grupper har de siste årene tatt til orde for å løsrive Niger-deltaet fra resten av Nigeria, og bruker både kidnapping av utenlandske oljearbeidere og sabotasje mot anlegg som virkemidler i kampen. Det har lenge vært krefter i det sørøstlige Nigeria som har ønsket å løsrive seg fra resten av landet, og mellom 1967 og 1970 regnet regionen seg som selvstendig, og tok navnet Biafra. Nigeria aksepterte aldri selvstendighetserklæringen, og Biafra ble tvunget tilbake som en del av landet etter en krig som kostet flere hundre tusen mennesker livet. De fleste døde av sult. Det er imidlertid ingen grunn til å se all sabotasje mot oljeanlegg som et uttrykk for politisk virksomhet: Det er også mye penger å tjene på å tappe olje fra de internasjonale selskapenes oljeledninger.

Ogonifolket

En annen konflikt som kommer i kjølvannet av oljen er protestene fra blant annet Ogonifolket, som reagerer på at forurensningen fra oljeanleggene fører til at nærmiljøet deres ødelegges. Nigerianske myndigheter liker dårlig Ogonifolkets innvendinger, og henrettet i 1995 ni ledende aktivister fra denne folkegruppen, deriblant forfatteren og miljøaktivisten Ken Saro-Wiwa. Dette førte til omfattende internasjonale reaksjoner.

Tidligere president Olusegun Obasanjo slo hardt ned på all opposisjon. Han fulgte i liten grad opp den demokratiseringsprosessen som kom i gang på slutten av 90-tallet, og som gjorde at han selv kom til makten. Nigerianske demokratiforkjempere har flere ganger bedt det internasjonale samfunnet om å boikotte landets oljeindustri, for på den måten å ramme myndighetenes inntekter, og tvinge fram forandring. Appellen blir imidlertid ikke fulgt opp, og blant annet norske selskaper som Statoil og Hydro er involvert i oljeutvinning i Nigeria.

Angrep på oljeplattformer- og ledninger

De siste årene har angrepene på oljeinstallasjoner i Nigerdeltaet blitt trappet opp, og Bevegelsen for frigjøring av Nigerdeltaet (MEND) har vært særlig aktiv. Gruppen angrep i 2005 en av Shells oljeplattformer, og sprengte året etter en oljeledning i deltaet. Etter en periode uten aktivitet har gruppen igjen gjort seg bemerket med flere aksjoner sommeren 2008. Deltaet er nå i kaos, og oljeproduksjonen redusert med mer enn en femtedel. Regjeringen jobber med en konferanse for alle som har interesser i området, men ettersom geriljagruppene ikke kommer til å delta er det tvilsomt at dette vil være en endelig løsning på problemene.

Ødelagt oljeledning i Nigeria forurenser miljøet. Bilde: IRIN Photo

I mai 2009 satte myndighetene i gang en militær storoffensiv i Niger-deltaet. Målet var å sette en stopper for angrepene på oljeinstallasjonene i området. Flere tusen mennesker flyktet fra sine hjem. Frigjøringsbevegelsen, MEND, svarte tilbake med å ødelegge enda flere oljeledninger. Presidenten forsøkte med en ny taktikk og lovte amnesti til de som la ned våpnene i perioden fra juni til oktober. I tillegg slapp myndighetene ut Henry Okah, en av lederne i MEND, av fengsel. Som takk gikk MEND med på en to måneders våpenhvile og landets oljeproduksjon steg fra 1,2 til 1,7 millioner fat om dagen. I begynnelsen av oktober hadde 8000 rebeller i Niger-deltaet lagt ned våpnene.

President Yar’Adua syk

I begynnelsen av november 2009 ble presidenten Yar’Adua alvorlig syk og reiste ut av landet. Turen til Saudi-Arabia ble fordekt som en pilegrimsreise, men innebar en hjerteoperasjon. Presidenten gav ikke ansvaret over til visepresidenten, Goodluck Jonathan, før han dro. Dette skapte et maktvakuum og usikkerhet i landet. Først den 12. januar 2010 gav presidenten lyd fra seg i et telefonintervju på BBC. På radioen sa han at han følte seg bedre og snart ville komme tilbake. Domstolen i landet bestemte at visepresidenten, Jonathan, midlertidig skulle ta over alle presidentens plikter.

Uroligheter i landet

I midten av januar oppstod det på nytt uroligheter mellom kristne og muslimer i byen, Jos. Moskeer, kirker og boliger ble satt i brann. 300 mennesker døde og 18 000 flyktet fra sine hjem. Byen Jos, som ligger midt i landet, har tidligere opplevd sammenstøt mellom lokale kristne og innflyttede muslimer.

 I mars 2010 ble landsbyen, Dogo Nahawa, angrepet av gjetere fra folkegruppen fulani. Minst 300 mennesker er blitt drept med machete. Årsaken til tragedien er fortsatt usikker, men regjeringen mener at dette først og fremst er en konflikt om ressurser. Tørke i landet, samt byer som vokser fører til at tilgang til dyrket mark og beitemark blir mindre.