Sudan

Krigen mellom det muslimske Nord-Sudan og det kristne/animistiske Sør-Sudan skyldtes at den sørlige delen av landet følte seg politisk og økonomisk marginalisert. I 2005 ble fredsavtalen underskrevet av både regjeringene og opprørerne i SPLM/A (Sudan People’s Liberation Army/Movement), og det ble satt punktum for en 21 år lang borgerkrig. Avtalen førte til at den sørlige delen av landet fikk større politisk innflytelse, i tillegg til at landsdelen ble lovet en folkeavstemning om selvstendighet i 2011. Partene ble også delvis enige om hvordan de sudanske olje- og gassreservene skulle deles mellom sentrale myndigheter og regionene i sør.

Hjemvendte flyktninger i Labado. Foto: UN Photo/Evan Schneider|

Konflikten i Darfur

Allerede før fredsavtalen ble undertegnet mellom Nord- og Sør Sudan startet en ny konflikt i Darfur-regionen. Darfur ligger vest i landet og grenser til Libye, Chad og Den Sentral-Afrikanske republikk. I regionen har bønder (Fur og Masalit) og kvegdrivende nomader (arabere og Zaghawa) ført en langvarig kamp om retten til land og vann. Forørkning har drevet nomadene lenger sørover på leting etter beitemark og vann. Dette har skapte konflikter med de opprinnelige jordbrukerne i området. Mens nomadene primært er muslimske, er jordbrukerne enten kristne eller *animistiske (*tror på at naturen har sjel).

De viktigste opprørsgruppene i regionen er Den sudanske frigjøringsbevegelsen (SLM/A), den nomadiske Janjaweed-militsen og Rettferdighets- og likhetsbevegelsen (JEF). Alle gruppene har utbrytergrupper som til dels slåss seg imellom. I tillegg til å sette inn hæren har regjeringen i Khartoum valgt å støtte den muslimske militsen Janjaweed, selv om dette samarbeidet benektes. Janjaweed-militsen har de siste årene terrorisert regionen, og drevet masseslakt av den kristne og animistiske lokalbefolkningen.

I likhet med SPLM/A-opprørerne i sør, ønsket Darfur-opprørerne større politisk og økonomisk innflytelse for sin region. De mente at regionen ble forbigått i fordelingen av olje- og gassressursene. Regjeringen i Khartoum var ikke interessert at flere regioner skulle starte kampen for økt selvstendighet og svarte med harde midler.

Sivilbefolkningen tvunget på flukt

Darfuropprørerne har forsøkt å beskytte sivilbefolkningen, men de har i liten grad lyktes og mange har blitt tvunget på flukt. Flyktningene har krysset grensene til nabolandene Tsjad og Den sentralafrikanske republikk, og samlet seg i store flyktningleire i utkanten av byene i regionen. Flyktningene forlater nødig leirene, fordi de da risikerer å bli drept av Janjaweed-militsen, og de er derfor avhengige av nødhjelp for å overleve. Under- og feilernæring er et stort problem, og store befolkningsgrupper står i fare for å sulte i hjel. Regjeringen i Khartoum beskyldes for å forhindre og forsinke hjelpearbeidet i Darfur ved å innføre kompliserte byråkratiske prosesser.

I 2006 økte kampene i intensitet. Slagene stod i hovedsak mellom regjeringsstyrker og en koalisjon av forskjellige opprørsgrupper under navnet Nasjonal frelsesfront (NRF). Den humanitære situasjonen i Darfur-regionen var verre enn noen gang og hundretusenvis av mennesker ble sendt på flukt i eget land. Opprørsgruppene har delt seg flere ganger, og enkelte kilder antyder at det kan være så mange som 12 ulike opprørsgrupper i landet.

Internt fordrevne flyktninger i Sudan ankommer flyktningleiren Zam Zam. Bilde: UN Photo/Oliver Chassot

Konflikten i Darfur sprer seg til nabolandene

Den forverrede situasjonen har også fått konsekvenser for stridighetene i nabolandet Tsjad, hvor Janjaweed-militsen ved flere anledninger har angrepet sivile. Den sudanske regjeringen har gitt støtte til opprørere i Tsjad, og opprørerne i Sudan har mottatt støtte fra Tsjads regjering. Forsøk på å få i gang fredsforhandlinger i regi av SPLM/A har så langt ikke ført fram, og situasjonen virker fastlåst, selv om det var en viss tilbakegang i antall drepte i 2007.

Darfurs befolkning bor i flyktningleire

I løpet av 2008 forverret situasjonen seg i Darfur-provinsen og opprørsgruppene ble stadig splittet opp i nye fraksjoner. Flere av dem er rene bandittgjenger uten interesse for den større politiske kampen i regionen. Fem av regionens seks millioner innbyggere er nå enten internert i flyktningleire eller avhengige av hjelp utenfra for å overleve. Mange tusen hjelpearbeidere i området er også under stadig hardere press. I 2008 ble de utsatt for flere hundre angrep hvor mange døde. Den sterkt svekkede FN/Afrikanske union (AU)-operasjonen UNAMID har bare fått på plass 10 000 av de 26 000 soldatene som ble lovet, og har ikke klart å påvirke konflikten i særlig grad.

ICC utsteder arrestordre på den sudanske presidenten

Sommeren 2008 startet Den internasjonale straffedomstolen ICC i Haag en etterforskning av Sudans president Omar al Bashir. Han ble mistenkt for å være ansvarlig for alvorlige krigsforbrytelser i Darfur-regionen. Først i 2009 den 4. mars utstedte domstolen en arrestordre på presidenten. En rekke arabiske og afrikanske stater har tatt sterkt avstand fra dette. Landets ledere er rasende på Vesten og FN. Som svar på ICCs arrestordre kastet Sudan ut 13 internasjonale humanitære organisasjoner fra Darfur. Senere fikk fire av dem komme tilbake og gjenoppta arbeidet, men under et annet navn.

Sudansk valg i 2010

Det planlagte valget i Sudan har blitt utsatt flere ganger. I forhold til fredsavtalen fra 2005 ble partene opprinnelig enige om at valget skulle gjennomføres i 2009. Nå er det blitt bestemt at Sudan vil avholde presidentvalg og valg på ny nasjonalforsamling i februar/mars 2010. Utfallet av valget kan få svært store konsekvenser for Bashir. Risikoen for å tape valget har ført til at Bashir flere ganger har lovt å få på plass en fredsavtale i Darfur, uten at dette har gitt konkrete resultater, ofte fordi kriteriene i avtaleforslagene har vært helt urealistiske. Bashir har heller ikke fulgt opp kravene i fredsavtalen fra 2005. Det er fortsatt stor uenighet om hvem som skal ha tilgang på de oljerike områdene midt i landet, og den skjøre freden mellom regionene henger i en tynn tråd.

Befolkningen i Darfur lider

Darfurs befolkning trenger fortsatt hjelp utenfra. Av Darfurs 6 millioner innbyggere trenger 4.5 millioner mennesker hver dag hjelp til å få tilgang til rent vann, mat og helsetjenester. I tillegg, sier FN, er fortsatt 2.7 millioner av Darfurs befolkning internt fordrevne flyktninger.