Tsjetsjenia

Sovjetunionen besto av mange republikker, der den største var den russiske republikk. Tsjetsjenia var en såkalt autonom republikk under den russiske. Da Sovjetunionen ble oppløst i desember 1991, fikk Russland i likhet med de andre republikkene status som selvstendig stat. Det fikk imidlertid ikke Tsjetsjenia, som med sin status som autonom republikk ble en del av Russland.

Tsjetsjenia ligger mellom Europa og Asia, og er et militærpolitisk viktig område. Det er også et økonomisk interessant område. Det finnes mye olje i Tsjetsjenia, og det ligger strategisk til i forhold til de potensielt store kaspiske oljefeltene. Det er derfor ikke overraskende at Russland var lite villig til å gi etter for de tsjetsjenske løsrivelsesplanene i kjølvannet av oppløsningen av Sovjetunionen. Russland overhørte Dzochar Dudayev som allerede høsten 1991 erklærte seg selv som Tsjetsjenias første president, og Tsjetsjenia som uavhengig.

Den første russiske invasjonen kom i 1994, etter noen år der Russland hadde støttet grupperinger som arbeidet for å styrte Dudayev, men uten at det lyktes. Kampene raste i to år før russerne måtte se et ydmykende tap i øynene, og i 1996 undertegnet partene en avtale som ga Tsjetsjenia betydelig selvstyre. I 1997 ble deretter opprørslederen Aslan Maskhadov valgt til president. Russland anerkjente regjeringen, men man kom ikke fram til en løsning i forhold til spørsmålet om løsrivelse. Maskhadov mistet etter hvert kontrollen over de ulike opprørsgruppene, og i 1998 erklærte han unntakstilstand i landet. Da hadde opprørerne tatt over store deler av landet, og sto i tillegg for flere stygge terroraksjoner både i Russland og i naborepublikken Dagestan.

I 1999 ble russiske styrker igjen sendt inn i Tsjetsjenia. Dette skjedde etter at tsjetsjenske opprørere hadde gått inn i Dagestan og uten hell forsøkt å starte et opprør der. Invasjonen ble av det russiske militæret omtalt som en anti-terror operasjon, og i motsetning til den russiske intervensjonen i 1994, hadde 1999-aksjonen stor støtte i det russiske folket. Dette skyldtes at tsjetsjenske opprørere hadde gjennomført flere store terroraksjoner i Moskva og andre store russiske byer, og at russerne ønsket sterke motreaksjoner.

I oktober 1999 ble det såkalte "statsrådet" for republikken Tsjetsjenia etablert. Rådet besto av folk som hadde sittet i den tsjetsjenske statsadministrasjonen i perioden da Tsjetsjenia var en del av Sovjetunionen. Rådet hadde altså nære bånd til Russlands myndigheter, som da også umiddelbart erklærte det som Tsjetsjenias øverste myndighet, og nektet videre samarbeid med Maskhadov. Året etter ble Akmat Kadyrov utpekt av Russland som landets neste president, og han satt med makten til han ble drept av opprørere fire år senere.

En tiendedel av Tsjetsjenias befolkning har mistet livet siden russerne begynte sin offensiv i 1999. 250 000 tsjetsjenere er på flukt. Russiske soldater har gått brutalt fram. Det har blitt avslørt omfattende bruk av tortur, og lemlestede lik i massegraver viser at russerne har gått hardt til verks. Men også opprørerne har begått alvorlige overgrep. De har gjennomført grusomme terroraksjoner som har krevd mange menneskeliv. I 2002 tok tsjetsjenske terrorister hundrevis av teaterpublikummere som gisler i et teater i Moskva, og i 2004 ble en barneskole med russiske skolebarn i Beslan rammet. Den første aksjonen krevde 129 menneskeliv, den andre 340.

Det er mange ulike væpnede grupper som er aktive i Tsjetsjenia i dag, og det er ikke lenger bare løsrivelse man kjemper for. Den radikale islamismen har hatt framgang i Tsjetsjenia, og noen av opprørsgruppene ser nå sin væpnede kamp som hellig krig. Disse kjemper vel så mye for en selvstendig, islamsk stat i Nord-Kaukasus, som for et fritt Tsjetsjenia. I hvor stor grad disse gruppene arbeider sammen med andre islamistiske grupperinger, som for eksempel Al Qaida  (se Afghanistan , Irak , Kashmir ), er uklart. Det har imidlertid lenge vært kjent at krigere som tidligere har kjempet for mujahedin i Afghanistan nå deltar i krigshandlinger i Tsjetsjenia. Grupperingen som har vært ledet av Maskhadov, har representert landets mer moderate krefter. Det var derfor tungt for de mange tsjetsjenerne som ønsker en fredelig løsning på konflikten da han ble drept av russiske styrker i mars 2005.

I dag er situasjonen i Tsjetsjenia kaotisk. Det har ikke vært noen store terrorhandlinger eller trefninger mellom de krigende partene de siste årene, og antall drepte har gradvis sunket. Uroligheten vedvarer like fullt, og har også fått stor betydning for naborepublikkene Dagestan og Ingusjetia. Forhandlinger mellom russerne og de tsjetsjenske opprørerne har ikke ført fram, og den politiske volden er omfattende. Det er betegnende at landets fire siste presidenter har måttet bøte med livet.