Afghanistan

Mer enn tretti år med krig har gjort Afghanistan til et av verdens fattigste og minst utviklede land.

Geografi og miljø

Afghanistan er i areal nesten dobbelt så stort som Norge, og grensen mot Pakistan er nesten like lang som hele vår riksgrense. Mesteparten av landet består av ulendt fjellterreng, med dype daler og høye fjell. Det høyeste fjellet heter Noshaq, og er 7492 meter høyt. Hindu Kush-fjellene, som går nordøst, fra grensen til Kina og Pakistan, strekker seg sørvestover, dypt inn i Afghanistan, og skiller de nordlige provinsene fra resten av landet. Det hersker et typisk innlandsklima, med varme somre og kalde vintre. Tørke, jorderosjon, og mangel på rent drikkevann er et stort problem for befolkningen, og det er sparsomt med skog. Likevel er ikke Afghanistan et land som lider av vannmangel fra naturens side. I nord finnes lavereliggende slettelandskap med relativt fruktbart jordsmonn, og om våren fyller smeltevann fra Hindu Kush elver, innsjøer og bekker. Mesteparten av vannet renner imidlertid ut av landet. De gamle vanningsanleggene er ødelagt, og kostnadene for å reparere dem er anslått til 2 milliarder US dollar.

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Afghanistan ville vi trenge 0.3 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Afghanistan har vært en viktig gjennomfartsåre for handel og reiser mellom øst og vest helt siden oldtiden, da den gamle Silkeveien gikk gjennom landet. Landet har vært dominert både av persere, grekere, tadsjiker og mongoler. Først på 1700-tallet ble landet selvstendig da det moderne Afghanistan ble grunnlagt av Ahmad Shah Durrani. Landet hadde tidvis kontroll over store deler av dagens Pakistan og Persia, men utover på 1800-tallet havnet det i konflikt med britene som styrte i India. I en fredsavtale fra 1919 måtte Afghanistan gi avkall på store områder i dagens Pakistan. Utover på 1900-tallet førte manglende økonomisk utvikling til interne konflikter, og i 1973 ble kongen avsatt i ett kupp. I 1979 invaderte Sovjetunionen for å støtte kommunistene. Okkupasjonen møtte sterk motstand i befolkningen, som ble bevæpnet med penger og våpen fra USA. Mer enn 600.000 afghanere ble drept i konflikten, og mer enn 6 millioner flyktet. Da Sovjetunionen trakk seg ut i 1989, etterlot de seg et land i krise. Resultatet ble syv nye år med borgerkrig, før det islamistiske Talibanregimet tok kontroll. Taliban var et totalitært regime der opposisjonelle ble forfulgt og kvinner ble nektet å arbeide og studere. For mange afghanere representerte likevel Taliban kjærkommen ro, etter mange år med krig.

11. sept. 2001 angrep det Afghanistan-baserte terrornettverket Al Qaida USA, noe som førte til at USA invaderte Afghanistan. I 2004 ble det utlyst demokratiske valg og Hamid Karzai ble valgt til president. Siden 2003 har det vært krig mellom de internasjonale og amerikanske styrkene (ISAF) og Taliban, som har gjenvunnet kontroll over deler av landet. Du finner mer informasjon om konflikten i lenken på høyre side

Samfunn og politikk

Afghanistan har en islamsk republikk, organisert etter mønster av en forbundsrepublikk. Republikken er delt inn i 34 provinser, som igjen er delt inn i totalt 398 distrikter. Landet styres av en direkte valgt president, som har ansvar for landets utenrikspolitikk, forsvar og borgerrettigheter. Han er både regjeringssjef og leder av det militæret, og kan nedlegge veto mot lovforslag fra Nasjonalforsamlingen. Nasjonalforsamlingen består av to kamre, en folkevalgt forsamling med 250 representanter (Wolesi Jirga), og et slags underhus bestående av 102 representanter.

Føderale myndigheter har imidlertid lite kontroll ut over hovedstaden Kabul. Den vedvarende konflikten mellom Taliban, de føderale myndighetene og de internasjonale styrkene, har gradvis svekket regjeringen de senere årene.Mange i Afghanistan er misfornøyd med det utenlandske militære nærværet, og støtter Taliban i deres krigføring, men mange støtter også regjeringen. Det er mye korrupsjon, og helsetjenester og utannelsestilbud er lavt. Skoletilbudet er blitt bedre etter Talibans fall, spesielt for jenter, men tjenestetilbudet til befolkningen er forsatt svært dårlig utenfor hovedstaden Kabul

Økonomi og handel

Afghanistan er et av de fattigste landene i verden og nesten halvparten av befolkningen lever under FNs fattigdomsgrense. Arbeidsledigheten er på nesten 40 prosent, og dødeligheten og barnedødeligheten er bare slått av Angola.  Store deler av befolkningen lider under mangel på rent vann, boliger, elektrisitet, og medisiner. Afghanistan har relativt store naturressurser, blant annet i form av mineraler som kull, kobber og jernmalm. Det finnes også en del olje og naturgass. Disse ressursene har stort sett ikke blitt utnyttet på grunn av urolighetene i landet, og fordi Afghanistan mangler skikkelige veier og andre transportmuligheter. Servicenæringen er i vekst, men fortsatt arbeider 80 prosent av befolkningen i jordbruket. Landet er i dag helt avhengig av internasjonal bistand, og det internasjonale samfunnet har lovet mer enn 67 milliarder USD i støtte til Afghanistan. Likevel sliter regjeringen i Kabul med å få landet på fote, grunnet væpnet konflikt, korrupsjon, høy kriminaliteten og et svakt statsapparat. Den afghanske økonomien har vist tegn til bedring etter Talibans fall, men dette overskygges av en svart opiumsøkonomi. Afghanistan er i dag verdens største eksportør av opium.

Andre landsider

• Store norske leksikon
• UDs landsider
• Landinfo.no
• BBC country profile
• CIA World Factbook