| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Afghanistan er et fattig land i Sentral-Asia som har vært preget av hard krigføring de siste tre tiårene.
Mesteparten av Afghanistan består av ulendt fjellterreng, med dype daler og høye fjell med topper på oppimot 7000 meter over havet. I nordområdene finnes lavereliggende slettelandskap med fruktbart jordsmonn, hvor det drives utstrakt landbruk. I de sørlige delene av landet finnes tørre, ørkenaktige lavlandsområder i grensetraktene mot Iran og Pakistan. En rekke store elver renner gjennom landet på sin vei mot Sentral-Asia, deriblant Amu-Darja og Helmand. Afghanistan har et typisk innlandsklima, med varme somre og kalde vintre. Landet sliter med tørke og jorderosjon, og mangel på rent drikkevann er et konstant problem for befolkningen. Flere tiår med krigføring uten en fungerende sentralmakt har bidratt til å ødelegge store landområder, som er minebelagt eller ubrukelige på grunn av tungmetallforurensning. De allerede sparsomme skogområdene har blitt enda tynnere de siste årene på grunn av ukontrollert hogst.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Afghanistan ville vi trenge 0.1 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Afghanistan har vært en viktig gjennomfartsåre for handel og reiser mellom øst og vest helt siden oldtiden, da den gamle Silkeveien gikk gjennom landet. Dagens Afghanistan ble erobret av Aleksander den store ca 300 år f.Kr., og ble siden okkupert av tyrkiske og persiske riker som oppsto i nabolandene. Først utover på 1700-tallet ble landet mer eller mindre selvstendig, under en persiskættet kongeslekt. På 1800-tallet kjempet russiske og britiske styrker om kontroll over området, og den svake afghanske statsmakten falt fra hverandre. Etter at britene trakk seg gradvis tilbake mot Britisk India på 1920-tallet fikk afghanerne større kontroll over eget område. Etter andre verdenskrig falt landet inn under Sovjetunionens interessesfære i Sentral-Asia, men uten å bli innlemmet i unionen. I 1978 begikk det afghanske kommunistpartiet statskupp med sovjetisk hjelp, men allerede året etter ble kommunistene styrtet igjen. Sovjetunionen reagerte med å invadere landet, en okkupasjon som varte i ti år. Da russerne hadde trukket seg ut etterlot de seg et ødelagt land uten statsstrukturer, hvor den fundamentalistiske islamske bevegelsen Taliban etter hvert kom til makten.
Taliban ble styrtet da USA invaderte Afghanistan i 2001. Siden den gang har afghansk politikk vært preget av okkupasjonsmaktens forsøk på å bygge opp en fungerende sentralmakt. Dette har fungert svært dårlig, ettersom opprørsstyrker med tette bånd til Taliban har fortsatt kampen, særlig i de ulendte fjellområdene lengst sør i landet. Opprørere med base i nabolandene har også deltatt aktivt i kampen for å få ut okkupantene. Store deler av befolkningen anerkjenner ikke regjeringen som er innsatt av okkupantene, og opprørerne har fått stadig større støtte i den krigstrette og utarmede befolkningen. Store deler av det afghanske samfunnet er satt fullstendig ut av drift etter mange tiår med krig. Befolkningen mangler utdannelse, korrupsjonen preger alle offentlige instanser og det finnes ikke noe fungerende helsevesen eller rettssystem. Uansett hva som skjer i forhold til okkupasjonsstyrkene står Afghanistan foran enorme utfordringer når landet skal forsøke å bygge opp en stat helt fra grunnen av.
Afghanistan har relativt store naturressurser, blant annet i form av mineraler som kull, kobber og jernmalm. Det finnes også en del olje og naturgass. Disse ressursene har stort sett ikke blitt utnyttet på grunn av urolighetene i landet, og fordi Afghanistan mangler skikkelige veier og andre transportmuligheter. Det finnes heller ikke noe privat næringsliv som kan investere og skape vekst i økonomien, ettersom størstedelen av befolkningen livnærer seg gjennom byttehandel og transaksjoner i den svarte delen av økonomien. Den viktigste verdiskapningen i landet foregår innenfor landbruket, hvor det dyrkes en del forskjellige avlinger. En betydelig del av økonomien domineres dessuten av opiumsdyrkere, som har fått fritt spillerom i det kaotiske landet. Afghanistan er i dag blant verdens største narkotikaprodusenter, og en fattig bonde tjener mange ganger mer på å dyrke opiumsvalmuer enn andre avlinger.
Afghanistan ble medlem av FN i 1946.
Afghansk historie preges av vold og krig. Nå styres landet for første gang av ledere valgt ved et forsøk på en demokratisk prosess, men mange hindringer må overvinnes om demokratiet skal kunne videreutvikles og overleve.
Les mer
Hovedstad:
Kabul
Etniske grupper:
Pasjtunere 42%, tadsjikere 27% hasarer 9%, usbekere 9%, aimaker 4%, turkmenere 3%, balochi 2%, andre/uspesifisert 4%
Språk:
Afghanpersisk/dari, pasjtunsk, usbekisk og turkmensk, andre
Religion:
Sunnimuslimer 80%, shiamuslimer 19%, andre/ingen/uspesifisert 1%
Kommentarer