Hopp til innhold

Albania

Republikken Albania

Det fjellrike Albania var den siste kommuniststaten i Europa. Albanias økonomi er fremdeles forholdsvis underutviklet og landet er et av de fattigste i Europa.

Sist oppdatert 23.11.2014

Geografi og miljø

Albania er et ganske lite land. Norge er hele 11 ganger større i areal. Albanias landskap er preget av fjell. Cirka 70 prosent av landets areal ligger mer enn 300 meter over havet. Landets høyeste fjell er det 2 753 meter høye Maja e Korabit. I fjellene renner det mange elver som munner ut i Adriaterhavet. Albania har en 362 kilometer lang strandlinje langs Adriaterhavet. Jordbruk finnes hovedsaklig langs de fruktbare kystslettene.

Klimaet er varierende i ulike deler av landet: I fjellområdene er klimaet kaldere, mens kysten har et typisk middelshavsklima. Langs kysten er vinteren mild med mye nedbør og sommeren er varm og tørr. 

Albania står overfor miljøutfordringer som blant annet jorderosjon og vannforurensing.

Earth Ecoprint

1.1 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Albania ville vi trenge 1.1 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Albanere stammer fra illyrere som i antikken bodde i det som er dagens Albania. Det osmanske riket erobret Albania på 1400-tallet. Etter den første Balkankrigen erklærte Albania seg i 1912 uavhengig fra Det osmanske riket.

Under første verdenskrig var Albania en del av krigsområdet og fikk støtte fra Italia. I 1939 ble landet okkupert av Mussolinis Italia. Under andre verdenskrig kjempet flere nasjonalistiske albanske frigjøringsbevegelser mot Italia. Den kommunistiske motstandsbevegelsen ledet av Enver Hoxha, førte albanerne til seier. Landet ble i 1946 uavhengig som folkerepublikken Albania. Konfliktene med nabolandet Jugoslavia ble vanskelige å løse, og Albania allierte seg først med Sovjetunionen og senere med Kina. Frem til 1990 var Albania et meget isolert og lukket land. De første frie valgene ble avholdt i 1991 og siden har det sosialistiske og det demokratiske partiet skiftet på å ha regjeringsmakten. 

Etter valget i 2005 ble det pekt på, fra flere hold, at valget ikke hadde vært ordentlig gjennomført. Begge de største partiene fikk kritikk for at de hadde utropt seg selv til vinnere, før valglokalene stengte. PD (de konservative) kunne med sine allierte partier bygge en samarbeidsregjering sammen med PR (Albanias republikanske parti) og fem småpartier. I 2006 fikk Albania godkjent en viktig avtale med EU, et første steg mot medlemskap. Og senere, i 2008 ble Albania tilbudt medlemskap i NATO, noe som for tjue år siden ville vært helt utenkelig. Mellom 2005 og 2013 styrte PD med Sali Berisha som statsminister. 

Albania gjennomførte nytt parlamentsvalg i 2013, hvor sosialistpartiet igjen tok regjeringsmakten etter åtte år i opposisjon. Partilederen Edi Rama ble landets nye statsminister. 

Samfunn og politikk

Etter kommunistdiktaturets fall ble det kamp mellom høyre og venstre i albansk politikk. Konservative PD, som forsøkte å utslette den kommunistiske arven og sosialistene har vekslet på makten. Til tross for at Albania på papiret er demokratisk har politikerne hatt vanskelig for skape en demokratisk tradisjon i landet. Nesten alle valg har blitt kritisert for fusk og ulovligheter.

Albania var det siste landet i Europa som ga opp kommunismen. Da frie og demokratiske valg ble innført tidlig på 90- tallet ble det slutt på nesten 50 år med kommunistisk styre. Landet var likevel fortsatt preget av ustabilitet og mange av innbyggerne flyttet til utlandet. Til tross for utvandringsstrømmen er befolkingsveksten i Albania en av de høyeste i Europa. Albanere stemte i 1998 for en ny grunnlov som gjorde den politiske styreformen mer demokratisk. Presidenten velges for fem år av gangen, og presidenten utnevner statsministeren. Statsministeren utnevner andre ministere og dette blir godkjent av presidenten.

Majoriteten av befolkningen i landet er muslimer, men med store grupper av kristne. Det er tette bånd på tvers av de religiøse skillene. Rundt en av fire albanere lever i fattigdom, noe som innebærer at de må klare seg på under 30 kroner dagen. Mer enn en tredel mangler fremdeles rennende vann, avløp og sentralfyring i husene, i følge målinger fra Verdensbanken. Selv om fattigdom er utbredt, særlig blant romfolket på landsbygda, har det skjedd forbedringer takket være økonomisk vekst for landet. 

Frem til moderniseringsprosessene i forrige århundre var Albania et klansamfunn. I dag bor flere albanere i byer enn på landsbygda. Befolkningen er svært ung, og har blitt fordoblet siden 1945, bl.a. pga. sterkt stigende levealder. Under kommunismen var Albania et hermetisk lukket diktatur med sterkt redusert bevegelsesfrihet også innad i landet. Etter 1991 har urbaniseringen skutt fart, og Tiranas innbyggertall er femdoblet siden 1991. Siden det er vanskelig å få seg jobb flytter mange til Hellas og Italia, og nesten alle familier har minst et familiemedlem utenlands. Pengene disse sender hjem er viktig for inntekten til familien. 

Økonomi og handel

Albania er et av Europas fattigste land, til tross for en bedret økonomisk vekst på 2000-tallet. Den internasjonale handelen har vokst, først og fremst med Tyskland, Hellas og Italia. Overgangen til markedsøkonomi har likevel vært utfordrende og Albanias industri er fortsatt underutviklet.

Arbeidsledighetstallene har holdt seg høye, og korrupsjonen holder utenlandske investorer borte. I 1997 ble en landsomfattende pyramidesvindel avslørt, og kaoset som fulgte lammet regjeringen. Over 1 500 albanere døde i de påfølgende urolighetene. NATO bombet det tidligere Jugoslavia i 1999, og en halv million kosovere flyktet til Albania, noe som gjorde landets allerede dårlige økonomi enda svakere. 

Kort om

Albania

Hovedstad:

Tirana

Etniske grupper:

Albanere 95%, Grekere 3%, andre 2% (1989 est.) note: i 1989, viste ulike estimat den greske befolkningen til å gå fra 1 % (offisiell Albansk statstikk) til 12 % ( fra en gresk organisasjon)

Språk:

Albansk, og ulike greske, romani og slaviske dialekter

Religion:

Muslimer 70%, Albansk ortodokse 20%, romersk-katolske 10% note: Prosenten er estimert; det er ikke oppdatert statistikk her, alle moskeer og kirker ble stengt i 1967 og religiøs tilhørighet forbudt. I 1990 ble privat religiøs utøvelse lovlig igjen

Innbyggertall:

3 196 981

Styreform:

parlamentarisk demokrati

Areal:

28 750 km2

Myntenhet:

Lek

BNI pr innbygger:

11 305 PPP$

Nasjonaldag:

28. november

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017