Albania
Republikken Albania
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Det fjellrike Albania var den siste kommuniststaten i Europa. Albanias økonomi er fremdeles forholdsvis underutviklet og landet er et av de fattigste i Europa.
Geografi og miljø
Albanias landskap er preget av fjell og cirka 70 prosent av landets areal ligger mer enn 300 meter over havet. Landets høyeste fjell er det 2 753 meter høye Maja e Korabit. I fjellene renner det mange elver som munner ut i Adriaterhavet. Albania har en 362 kilometer lang strandlinje langs Adriaterhavet. Jordbruk finnes hovedsaklig langs de fruktbare kystslettene. Klimaet er varierende i ulike deler av landet: I fjellområdene er klimaet kaldere, mens kysten har et typisk middelshavsklima. Langs kysten er vinteren mild med mye nedbør og sommeren er varm og tørr. Albania står overfor miljøutfordringer som blant annet jorderosjon og vannforurensing.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Albania ville vi trenge 1.1 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
Albanere stammer fra illyrere som i antikken bodde i det nåværende Albania. Det osmanske riket erobret Albania på 1400-tallet. Etter den første balkankrigen erklærte Albania seg i 1912 uavhengig fra Det osmanske riket. Under første verdenskrig var Albania en del av krigsområdet og fikk støtte fra Italia. I 1939 ble landet okkupert av Mussolinis Italia. Under andre verdenskrig kjempet flere nasjonalistiske albanske frigjøringsbevegelser mot Italia. Den kommunistiske motstandsbevegelsen ledet av Enver Hoxha, førte albanerne til seier, og landet ble i 1946 uavhengig som folkerepublikken Albania. Stridighetene med nabolandet Jugoslavia økte i styrke og Albania allierte seg først med Sovjetunionen og senere med Kina. Frem til 1990 var Albania et meget isolert og lukket land. De første frie valgene ble avholdt i 1991 og siden har det sosialistiske og det demokratiske partiet skiftet på å ha regjeringsmakten. I 2005 fikk det demokratiske partiet igjen makten.
Samfunn og politikk
Albania var det siste landet i Europa som ga opp kommunismen. Da frie og demokratiske valg ble innført tidlig på 90- tallet ble det slutt på nesten 50 år med kommunistisk styre. Landet var likevel fortsatt preget av ustabilitet og mange av innbyggerne flyttet til utlandet. Til tross for utvandringsstrømmen er befolkingsveksten i Albania en av de høyeste i Europa. Albanere stemte i 1998 for en ny grunnlov som gjorde den politiske styreformen mer demokratisk. Presidenten velges for fem år av gangen, og presidenten utnevner statsministeren. Statsministeren utnevner andre ministere og dette blir godkjent av presidenten. Albania ble medlem av NATO i april 2009 og har søkt om medlemskap i EU.
Økonomi og handel
Albania er et av Europas fattigste land, til tross for en bedret økonomisk vekst på 2000-tallet. Den internasjonale handelen har vokst, først og fremst med Tyskland, Hellas og Italia. Overgangen til markedsøkonomi har likevel vært utfordrende og Albanias industri er fortsatt underutviklet. Arbeidsledighetstallene har holdt seg høye, og korrupsjonen holder utenlandske investorer borte. I 1997 ble en landsomfattende pyramidesvindel avslørt, og kaoset som fulgte lammet regjeringen. Over 1 500 albanere døde i de påfølgende urolighetene. NATO bombet det tidligere Jugoslavia i 1999, og en halv million kosovere flyktet til Albania, noe som gjorde landets allerede dårlige økonomi enda svakere. Pengene som utenlandsboende albanere sender til hjemlandet sitt, er en betydelig inntekstkilde for Albania.
Andre landsider
Kontinent/region
Europa
Sør-Europa
Medlemskap/deltakelse
Europarådet
Forente nasjoner (FN)
ICC
NATO
OIC
OSSE
Valutafondet
Verdensbanken
Albania ble medlem av FN i 1955.
Hovedstad:
Tirana
Etniske grupper:
Albanere 95%, Grekere 3%, andre 2% (1989 est.)
note: i 1989, viste ulike estimat den greske befolkningen til å gå fra 1 % (offisiell Albansk statstikk) til 12 % ( fra en gresk organisasjon)
Språk:
Albansk, og ulike greske, romani og slaviske dialekter
Religion:
Muslimer 70%, Albansk ortodokse 20%, romersk-katolske 10%
note: Prosenten er estimert; det er ikke oppdatert statistikk her, alle moskeer og kirker ble stengt i 1967 og religiøs tilhørighet forbudt. I 1990 ble privat religiøs utøvelse lovlig igjen