| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Den tidligere portugisiske kolonien Angola har vært gjennom en borgerkrig som varte i over 27 år. I dag forsøker regjeringen å bygge opp igjen et ødelagt land.
Tre fjerdedeler av Angola består av en høyslette som ligger mer enn 1000 meter over havet. I de nordlige delene av landet er det tett, tropisk regnskog. I sørøst er det tørt sletteland som går over i ørkenlandskapet Kalahari på grensen mot Namibia. Klimaet er tropisk, med jevnt høye temperaturer året gjennom. Sletten midt i landet er mer temperert på grunn av høyden over havet. Regnskogen trues av uregulert hogst til brensel, og jorderosjon og forørkning er et økende problem. Etter mange år med borgerkrig er store deler av landet ubrukelig til landbruk på grunn av miner, og vannkvaliteten er dårlig over mesteparten av landet.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Angola ville vi trenge 0.6 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
De nordlige delene av dagens Angola inngikk i større kongeriker fra 800-tallet og fremover.
Da portugiserne kom til kysten på slutten av 1400-tallet begynte de å handle med stammene langs kysten. De neste århundrene ble mer enn tre millioner mennesker fraktet ut av landet og solgt som slaver i USA. Portugal styrte landet ved å inngå handelsavtaler med de ulike stammene. Først på begynnelsen av 1900-tallet fikk portugiserne full kontroll over hele Angola, og i 1951 ble landet innlemmet som egen provins av Portugal. På 1970-tallet begynte flere opprørsgrupper å slåss for uavhengighet, og i 1975 ble landet selvstendig. Kort tid etter selvstendigheten brøt det ut borgerkrig mellom de tre største opprørsgruppene. Den kommunistiske gruppen MPLA grep makten, men krigen mot de andre opprørerne varte til 2002.
Etter selvstendigheten i 1975 ble Angola omgjort til en marxistisk-leninistisk ettpartistat. Landet styres fortsatt av kommunistpartiet, til tross for at andre partier ble tillatt i den nye grunnloven som ble vedtatt i 1992. President Jose Eduardo dos Santos har sittet med makten siden 1979. Nye valg er planlagt i 2008-2009, men dos Santos har foreløpig nektet å sette en endelig dato. Angola står overfor enorme samfunnsproblemer etter 27 år med borgerkrig. Flere millioner mennesker er på flukt i eget land og bevæpnede gjenger herjer på landsbygda. Veiforbindelser og elektrisitet har brutt sammen i mesteparten av landet. Flere områder er dekket av miner, og store mengder håndvåpen er i omløp etter borgerkrigen. I tillegg sliter regjeringen med å få kontroll over den oljerike Cabinda-provinsen, hvor opprørere kjemper for selvstendighet. Landet er blant de mest korrupte i hele verden, og styresmaktene har blitt kraftig kritisert av FN for grove brudd på menneskerettighetene.
Da borgerkrigen brøt ut i 1975 forlot svært mange høyt utdannede portugisere landet. Den varierte og godt fungerende økonomien brøt sammen etter kort tid. Store mengder diamanter og andre mineraler ble smuglet ut av landet og regjeringens planøkonomi fungerte svært dårlig. Etter krigen i 2002 har oppsving i oljeindustrien ført til stor økonomisk vekst, uten at dette har kommet innbyggerne til gode. Mer enn 80 prosent av befolkningen livnærer seg ved enkelt jordbruk, og mange lever i ekstrem fattigdom. Angola er avhengig av bistand utenfra, og har fått skarp kritikk fra FN og andre internasjonale organisasjoner for den dårlige styringen av økonomien. Det internasjonale pengefondet (IMF) gjennomførte flere støtteprogrammer i landet på begynnelsen av 2000-tallet, men har nå trukket seg ut etter at regjeringen ikke har fulgt sine forpliktelser.
Angola ble medlem av FN i 1976.
Angola hadde sammenhengende borgerkrig i 27 år. Fredsavtalen som de forskjellige partene kom fram til i 2002 holder fremdeles. Men i den oljerike enklaven Cabinda kjemper innbyggerne fremdeles for selvstendighet.
Les mer
Den væpnede konflikten i Den demokratiske republikken Kongo har blitt kalt både Afrikas første verdenskrig og den glemte krigen. Dette er nemlig en krig som har fått liten medieoppmerksomhet, til tross for at mange afrikanske land har vært involvert i krigshandlingene.
Les mer
Hovedstad:
Luanda
Etniske grupper:
Ovimbundu, kimbundu, bakongo, mestiso, europeere
Språk:
Portugisisk, bantu og andre afrikanske språk
Religion:
Tradisjonelle 47%, katolikker 38%, protestanter 15%
Kommentarer