Hopp til innhold

Armenia

Republikken Armenia

Selv om Armenia geografisk ligger i Asia har landet kulturelle og politiske forbindelser med Europa. Fortiden som sovjetisk republikk har hatt en belastning på økonomien, men landet har de senere år opplevd økonomisk vekst.

Sist oppdatert 03.12.2014

Geografi og miljø

Armenia er en innlandsstat, altså uten kyst, i Asia, men med nærhet til Svartehavet og Kaspihavet. Det høytliggende Armenia er stort sett et fjelland med innsjøer, ørken og skog. Halve landarealet ligger over 2000 meter over havet. Landet er utsatt for jordskjelv, noe som har forårsaket mye ødeleggelse.

Armenia har innlandsklima med varme somrer og kalde vintrer og store temperatursvingninger mellom dag og natt. Armenia er den minste av de gamle sovjetrepublikkene.

Earth Ecoprint

1.1 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Armenia ville vi trenge 1.1 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Armenia var et var de første landene i verden som innførte kristendom som statsreligion, i år 301 f.kr. Med sin sentrale beliggenhet har Armenia vært et område der flere folk har hatt sine ferdselsruter og mange ulike folkeslag har gjennom århundrer erobret området. Dette gjorde det vanskelig for armenere å finne sin egen identitet. Østre Armenia ble i 1813 innlemmet i det russiske keiserdømmet, mens resten forble en del av det osmanske riket. På slutten av 1800-tallet begynte armenere å kreve selvstendighet. 1915 ble et dystert år i Armenias historie, da mellom 300 000 - 1 500 000 millioner armenere ble drept i et folkemord, som ble gjennomført i det osmanske riket, altså i det nåværende Tyrkia. Denne hendelsen og dens fakta er gjenstand for omfattende kontrovers og diskusjon, spesielt mellom Tyrkia og Armenia. Ifølge Tyrkia var dødsfallene en del av første verdenskrig.

Armenia ble innlemmet i Sovjetunionen, og ble kalt Den armenske sosialistiske sovjetrepublikk. Landet var en del av Sovjetunionen helt til 1991, da Sovjetunionen gikk i oppløsning. Armenia ble selvstendig, men de neste tre årene var preget av en konflikt med Aserbajdsjan. Armenia okkuperer i dag området Nagorno-Karabakh i Aserbajdsjan, som hovedsakelig er befolket av etniske armenere. Tyrkia stengte sine grenser mot Armenia i 1993, som en støtteerklæring til Aserbajdsjan. Det har gjort den økonomiske utviklingen i landet betydelig vanskeligere. I 2009 startet armenerne forhandlinger med Tyrkia for å få åpnet grensene igjen, men Tyrkia har ikke godkjent protokollene for å normalisere forholdet mellom landene. I 2013 annonserte president Sargsian at Armenia ønsket medlemskap, sammen med Russland, Hvitrussland og Kasakhstan i den europeisk-asiatiske økonomiske union. 

Samfunn og politikk

Armenia hører geografisk til Asia, men har politiske og kulturelle forbindelser med Europa. Landet er medlem av flere europeiske organisasjoner. Armenias regjering har oppgitt som sitt mål å bygge landet til et vestlig, parlamentarisk demokrati. Man har likevel antatt at det har foregått valgfusk i Armenia gjennom hele selvstendighetstiden. Til tross for dette regnes Armenia som et av de mest demokratiske landene av de tidligere sovjetrepublikkene. I Armenia velges presidenten direkte av folket for en fem års periode. Presidenten utnevner statsministeren, som må ha parlamentets tillit. Landets parlament har 131 representanter, og det har ett kammer. Armenia har den nest største befolkingstettheten av de tidligere sovjetrepublikkene, men emigrasjonen har redusert landets innbyggertall. Mange armenere har flyttet til Russland, USA og Frankrike. 

Protester mot det autoritære regimet har ofte ledet til fengselsstraffer. Parlamentsvalget i 2012 skjedde i en spent politisk situasjon. Det republikanske partiet ble beskyldt for korrupsjon og maktmisbruk. Armenias tette bånd til Russland ble tydelig i 2014. Da ble Armenia medlem av den russiskledede tollunionen. Beslutningen ledet til protester fra opposisjonen og betydde et steg vekk fra samarbeid med EU. Regjeringen bestemte også, mot opposisjonens vilje, å gi det russiske gasselskapet Gazprom full kontroll over Armenias gassimport frem til 2043. 

Etter jordskjelvet i 1988 og under krigen om Nagorno-Karabach 1991-1994 ble levestandarden i Armenia betydelig verre. Forholdene i landet er fortsatt vanskelige. Omtrent 3 av 10 regnes som fattige i landet. På landsbygda preges livet av ikke bare mangel på penger, men også mangel på rennende vann, oppvarming i husene og dårlige sanitære forhold. 

Korrupsjon er utbredt, og landets økonomi er plaget av organisert kriminalitet styrt av kriminelle grupper og mafialignende organisasjoner. En studie gjort av Amnesty i 2008 viste at mer enn hver fjerde armenske kvinne var utsatt for vold og mishandling. Menneskehandel med kvinner og ulovlig handel med mannlig arbeidskraft er også et stort problem. 

Økonomi og handel

Armenia har hatt betydelige utfordringer med å etablere en velfungerende økonomi. Nabostatene Tyrkia og Aserbajdsjans handelsblokade har forverret landets økonomiske situasjon. Det katastrofale jordskjelvet i 1988, som tok livet av tusentalls mennesker og førte til at en halv million armenere mistet hjemmene sine, har også vært en byrde for landets økonomi. Høy arbeidsledighet og fattigdom er et stort problem. Armenia har strevet med å finne alternative næringsveier for å erstatte sovjettidens industri.

Turisme er en sektor i utvikling, og statistikkene viser at turistrømmen til landet har økt. Landets økonomiske vekst har siden 1995 vært stabil. Armenia siden selvstendigheten blitt innvilget lån på til sammen 1,1 milliarder dollar, og de skal etter planen brukes til økonomisk utvikling. Landet har de senere år opplevd noe økonomisk vekst, men økonomien er sterkt avhengig av inntekter fra vareeksport og overføringer fra armenere som jobber i utlandet.

Kort om

Flagg

Hovedstad:

Jerevan

Etniske grupper:

Armenere 97.9%, kurdere (yezidi) 1.3%, russiske 0.5%, andre 0.3% (2001)

Språk:

Armensk (offisiell) 97.7%, kurdisk 1%, russisk 0.9%, annet 0.4% (2001)

Religion:

Armensk- ortodokse 94.7%, andre kristne 4%, yezidister (monoteistisk med innslag av naturtilbedelse) 1.3%

Innbyggertall:

2 989 467

Areal:

29 740 km2

Myntenhet:

Dram

BNI pr innbygger:

8 394 PPP$

Nasjonaldag:

21. september

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017