Hopp til innhold

Australia

Nasjonen Australia ble grunnlagt av europeiske innvandrere for 200 år siden, men har vært bebodd i 50 000 år. Landet huser en stor mengde unike plante- og dyrearter.

Sist oppdatert 15.05.2014

Geografi og miljø

Australia er verdens 6. største land etter areal, og tar opp størstedelen av verdensdelen Oseania. Landet er flatt; 95 prosent ligger under 600 moh. I nord er det tropisk klima med regnskog, mens vegetasjonen skifter til slettelandskap og ørken i midten av landet. Ørkenklimaet dekker et ellipseformet sentralt område, omtrent tredjeparten av Australias areal. I Sørøst-Australia er det temperert klima med jevn nedbør, og subtropisk regnskog med gigantiske eukalyptustrær. Det er her mesteparten av den australske befolkningen bor. Australia opplever ofte langvarig sesongmessig tørke i sør, mens de nordlige delene er utsatt for sykloner. Australia er kjent for det unike artsmangfoldet som har utviklet seg på grunn av kontinentets alder, variable værforhold og geografisk isolasjon. Utenfor den nordøstlige kysten ligger verdens største korallrev, Great Barrier Reef, med et enormt artsmangfold av fisk og virvelløse dyr. Jordbruket og introduksjon av nye arter er de største truslene mot det australske naturmangfoldet. Overbeiting og rydding av land har ført til forørkning og erosjon, forurensing av kysten og havet, og bidratt til at fremmede arter har spredd seg raskere.

1975
2002

Sydney er den raskest voksende byen i Australia. Byens ekspansjon skaper problemer for befolkningen. Les mer

Earth Earth Earth Earth Ecoprint

4.6 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Australia ville vi trenge 4.6 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

De første menneskene krysset havet og de tynne landstripene fra dagens Sørøst-Asia til Australia for omkring 50 000 år siden. Da europeerne oppdaget landet i 1601, levde de australske folkene på jeger-fisker-sanker-stadiet med et sammensatt muntlig kultur og verdensbilde. Anslagene over hvor mange mennesker det var i Australia da europeerne kom er usikre, og varierer mellom 300 000 og 2 millioner. De var ujevnt fordelt på ca. 600 stammer, og snakket til sammen omkring 200 språk, hvorav en fjerdedel nå er utdødd. Urbefolkningen i Australia kalles aboriginere. I 1770 tok den britiske oppdageren kaptein James Cook Australia og øyen Tasmania, på vegne av den britiske kongen. Britenes kolonisering begynte med fangetransporter på slutten av 1700-tallet, og seks selvstendige kolonier ble etablert gjennom 1800-tallet. I 1901 samlet koloniene seg i en føderasjon som fikk navnet Samveldet Australia, men Storbritannia beholdt konstitusjonelt styre frem til 1931. Fortsatt er den britiske monarken formelt statsoverhode, men har ingen reell makt. Aboriginerne ble utsatt for en sterk assimilasjonspolitikk under hele koloniseringsperioden, og antallet sank drastisk. Det var vanlig at aboriginske barn ble tatt fra sine foreldre og plassert på barnehjem eller hos hvite fosterfamilier, og aborigineres bo- og arbeidsforhold ble kontrollert av statene helt til 1960-årene. I 2008 fikk urbefolkningen en offisiell unnskyldning for måten de ble behandlet på.

Samfunn og politikk

Landet er et konstitusjonelt monarki, men styres som en forbundsstat. De seks delstatene og tre forbundsterritoriene har stor grad av selvstyre innenfor politivesenet, utdanning, lovverk og transport. Forbundsparlamentet og regjeringen bestemmer over handel, transport, finanser, bankvesen, valuta, forsvar, utenrikspolitikk og trygdevesen. Australsk politikk har vært preget av tre partier: det fagforeningsallierte Arbeiderpartiet, det høyreorienterte Liberale parti og Det nasjonale parti, som er et landbruksorientert parti. De to sistnevnte partier har ofte samarbeidet. Dagens Australia er fortsatt preget av innvandring. Folketellingen i 2001 viste at 22 % av befolkningen er født utenfor landet, den høyeste andelen i verden. Landet har et godt utbygd velferdssystem, men en stor andel av aboriginerne lever under vanskelige forhold. Forsøk på å integrere urbefolkningen i det australske samfunnet har i høy grad mislykkes.

Økonomi og handel

Landet har hatt en sterk økonomisk vekst takket være en overflod av naturressurser, og er i dag blant verdens 20 største økonomier målt etter brutto nasjonalprodukt. Historisk har Australia vært kjent for sauehold og jordbruk, og fortsatt er landet ett av verdens fremste eksportører av ull, hvete og kjøtt. Men landets store forekomster av mineraler og naturgass har endret økonomien mot gruvedrift og gassutvinning. Australia har verdens største økonomisk drivverdige forekomster av bly, nikkel, tantal, uran og sink, og store forekomster av bauxitt, kull, kobolt, kobber, diamanter, gull, jernmalm, manganmalm, ilmenitt, rutil og zirkon. Resten av økonomien domineres av tjenestesektoren med eiendomshandel, forretningsvirksomhet og turisme som de største komponentene. Australia eksporterer mest til Kina og Japan, men har også undertegnet frihandelsavtaler med USA og Chile. Siden 1980-tallet har den australske og new zealandske økonomien blitt mer integrert. Australias gruvedrift ble hardt rammet av den internasjonale finanskrisen i 2008-2009, men takket være en stimulanspakke fra regjeringen og høy vareeksport til Kina stabiliserte økonomien seg raskt.

Kort om

Flagg

Hovedstad:

Canberra

Etniske grupper:

europeisk opprinnelse 92%, asiater 7%, urbefolkning og andre 1%

Språk:

Engelsk, kinesisk, italiensk, gresk, arabisk, vietnamesisk og andre språk

Religion:

Protestanter 28,8%. katolikker 25,3% ortodokse kristne 2.6%, andre kristne 4,5%, buddhister 2.5%, muslimer 2,2%, hinduister 1,3%, andre/uspesifisert/ingen: 33%

Innbyggertall:

23 923 101

Styreform:

føderasjon/forbundsstat og konstitusjonelt monarki

Areal:

7 617 930 km2

Myntenhet:

Australske dollar

BNI pr innbygger:

45 514 PPP$

Nasjonaldag:

26. januar

Satellittbilder

Naturforvaltning: Nasjonalparken Wyperfield

Urbanisering: Sydney

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017