Bahamas
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Det karibiske ferieparadiset klarer seg økonomisk bra til tross for mangel på verdifulle naturressurser. Den globale finanskrisen truer imidlertid turistindustrien.
Geografi og miljø
Bahamas består av femten større og rundt 700 små øyer av korallisk kalkstein. Øygruppen strekker seg nesten 80 mil fra Haiti i sørøst til Florida i nordvest og har rundt 2400 rev og sandbanker. Kun 5,4 % av Bahamas er landområder, det meste er dekket av vann. De fire største øyene, Andros, Great Abaco, Great Inagua og Grand Bahama, utgjør mer enn to tredeler av landområdene. Her er store skoger av karibisk furu. Tilgangen på ferskvann er svært begrenset på Bahamas. Det finnes ingen elver, og regnvannet forsvinner ned i den porøse kalksteinen. Derfor må bahamanerne samle regnvann i sisterner og bassenger. Bahamas har subtropisk klima. Vintrene er milde, og somrene er varme og fuktige. Fra juni til september er det regntid. Tropiske orkaner om høsten forekommer, og de kan forårsake store ødeleggelser. Øygruppen er veldig sårbar for klimaforandringer. De marine økosystemene tåler ikke store temperaturforskjeller, og når 80 % av landområdene kun er 1,5 meter over havet, er landet svært sårbart for havnivåstigning.
Historie
Det sies at Columbus’ første skritt i ”Den nye verden” var på en av Bahamas’ øyer i 1492. Spanjolene var imidlertid ikke interessert i øyene fordi de manglet edelstener. I stedet utnyttet de arawakene, fiskerne på Bahamas, som slaver i gullgruver i andre deler av det spanske imperiet. Allerede i 1520 var øygruppen tømt for folk. Det skulle ta hundre år før britene kom og så øyenes strategiske verdi. Bahamas ble kolonisert og gjenbebodd av briter og afrikanske slaver. Fram til 1834 var de viktigste økonomiske virksomhetene slavehandel, sjørøveri og smugling. Den hvite eliten dominerte i 300 år. I 1942 demonstrerte svarte arbeidere mot lønnsdiskriminering, og elleve år senere ble landets første politiske parti dannet. Det progressive liberale partiet, PLP, samlet den svarte befolkningen og fikk stadig større politisk innflytelse. I 1973 ble Bahamas selvstendig fra Storbritannia, og PLP ledet landet fram til 1992. Landet har etter at det ble selvstendig vært dominert av to politiske partier. Den frie nasjonale bevegelse, FNM, ble dannet i 1973. PLP mistet makten ved valget i 1992 etter å ha blitt svekket av korrupsjonsanklager, men tok den tilbake ti år senere.
Samfunn og politikk
Bahamas ledes i dag av FNM, som vant valget i 2007. Forskjellen mellom de to partiene er imidlertid ikke så stor. Begge er sentrumspartier i internasjonal målestokk, men FNM fokuserer mer på markedsøkonomi. Bahamas er et samveldeland - det er med i en frivillig sammenslutning av Storbritannia og tidligere britiske kolonier. Den britiske dronningen er statsoverhode, men hun har kun symbolsk betydning. Bahamas har i dag et godt forhold til USA, men det har ikke alltid vært slik. Landet har vært paradis for hvitvasking av penger og narkotikasmugling. I dag samarbeider den amerikanske kystvakten med Bahamas om å stanse smuglingen og den illegale innvandringen. Siden 1960-tallet har haitiere og cubanere kommet til Bahamas for å arbeide. Antall papirløse innvandrere har økt de siste årene, og menneskerettighetsorganisasjoner rapporterer om overgrep og umenneskelige forhold i landets eneste asylmottak. Bahamanere har i gjennomsnitt høy levestandard, men de sosiale forskjellene er store. Velferdssystemet er relativt velutviklet, og det er gratis skolegang i tolv år. Vold mot kvinner er et stort problem, og nesten halvparten av alle kvinnedrap skjer i hjemmet.
Økonomi og handel
Bahamas er et av de rikeste landene i Karibien. Utenlandsgjelden er liten takket være turistinntektene. På 1950-tallet ble turistnæringen bygget opp, og i 2006 stod den for nesten 1/3 av BNP. Hver sjette bahamaner jobber med turisme, og hvert år besøker 4,5-5 millioner turister landet. 80 % av turistene er amerikanere, og landets økonomi er derfor helt avhengig av tilstanden i USA. Etter terrorangrepet mot USA i 2001 fikk turistnæringen i Bahamas en knekk. Økonomien klarte å bygge seg opp igjen, men sliter i kjølvannet av den globale finanskrisen fra 2008. Bahamas har ikke merverdiavgift eller inntektsskatt. Statskassen får penger fra importavgifter og salg av statlige bedrifter. Utenlandske selskaper har etablert seg i Freetown, en frisone uten toll og skatt. Fordi landet har dårlig jordsmonn og få naturressurser, må det meste importeres. USA er den viktigste handelspartneren. Fisk og skalldyr står for 1/5 av eksportinntektene, og landet eksporterer særlig til USA, Canada og EU-landene.
Andre landsider
Kontinent/region
Amerika
Karibien
Medlemskap/deltakelse
Alliansefrie stater
Forente nasjoner (FN)
G77
Samveldet
Små u-landsøyer
Valutafondet
Verdensbanken
Bahamas ble medlem av FN i 1973.
Kommentarer