Hopp til innhold

Bahrain

Kongeriket Bahrain

Sjeikdømmet Bahrain i Persiabukta er en rik oljenasjon. Makten ligger hos den sunnimuslimske kongefamilien Khalifa, til tross for en sjiamuslimsk majoritet. I 2011 protesterer befolkningen mot regimet, med ønske om demokrati og menneskerettigheter, og blir møtt med stridsvogner og massearrestasjoner.

Sist oppdatert 18.02.2015

Geografi og miljø

Bahrain er en liten øystat i Persiabukta som består av over 30 øyer. Faktisk er Norge fire hundre ganger så stort som dette lille øyriket. Det bor mennesker på seks av øyene og øya Bahrain er den største og viktigste. Bahrain har en broforbindelse til nabostaten Saudi- Arabia. Det er mye fisk i Bahrains havområder og det en viktig naturressurs for landet.

92 prosent av Bahrains areal er sandørken og bare 2,9 prosent av landet er dyrkbar jord. Til tross for at landet har mye ørken, er Bahrain grønnere enn mange andre land i regionen fordi flere vekstarter har tilpasset seg ørkenen og det saltholdige miljøet. Temperaturen kan nå opp i 50 °C. De en gang store ferskvannsreservene er langt på vei oppbrukt, og størstedelen av vannet er avsaltet fra havet. Forørkning er et av de mest sentrale miljøproblemene, i tillegg til forurensing av havet i forbindelse med oljeutslipp. I Bahrains ørkenområder kan man oppleve sandstormer.

Historie

Osmanerne og britene anerkjente Bahrain som en selvstendig stat i 1913, men landet forble likevel under Storbritannias beskyttelse. Både Iran og Tyrkia gjorde krav på Bahrain, og sjeiken søkte beskyttelse hos Storbritannia. Landet var britisk protektorat fra 1816 til selvstendigheten i 1971, og ble det politiske hovedkvarter for britene i Persiabukta. Moderniseringen av Bahrain begynte i 1932, da man fant mye olje i landet.

Landet har fra 1700-tallet blitt styrt av sjeikedynastiet al-Khalifa, som er sunnimuslimer. Det kom til opptøyer mot regimet i 1994, og etter tronskiftet i 1999 ble regimet noe mindre hardhendt. Sheikh Hamad bin Isa al-Khalifa overtok som emir i Bahrain i 1999, og har vist et ønske om å modernisere landet. Etter en folkeavstemning, ble Bahrain et konstitusjonelt monarki i 2002. Den nye grunnloven tilfredsstilte ikke forventningene mange hadde til den nye emiren, blant annet fordi han befestet sin makt. Kvinnenes livsforhold ble allikevel merkbart bedre i 2002, da man hadde parlamentsvalg der også kvinner fikk stille som kandidater. Valget var det første i Bahrain på tre tiår. 

Demokratiopprøret under den arabiske våren ble slått ned, også ved hjelp av militær støtte og innblanding fra medlemsland av Golfrådet, særlig Saudi-Arabia. Myndighetene mente at demonstrasjonene var støttet av Iran og var et angrep på sunnimuslimer. Emiren greide å kvele opprøret med stridsvogner og gummikuler. I tiden etterpå fulgte massearrestasjoner av regimekritikere. Leger og sykehusansatte ble arrestert for å ha hjulpet sårede demonstranter. Over 1600 personer ble arrestert. Flere rapporter fra menneskerettighets organisasjoner forteller om bruk av tortur og vold. Koblingen til Iran ble ikke styrket, slik regimet hevdet. I 2013 forbyr Kong Hamad protester og demonstrasjoner i hovedstaden Manama. Også foreldre til ungdommer som deltar i protester kan straffes. Rettssystemet har i løpet av de siste årene stadig dømt sjia-muslimske opposisjonelle, mens politi og sikkerhetsvakter har blitt frikjent for forbrytelser mot demonstranter. 

Samfunn og politikk

Nasjonalforsamlingen ble oppløst i 1975. Men i 2002 ble den gjenopprettet. Nasjonalforsamlingen består av 40 folkevalgte medlemmer i representanthuset, og et råd, også det på 40 medlemmer, som blir utpekt av kongen. Politiske lister ble tillatt i 2002,  men partier er fortsatt forbudt.

Ifølge rapporter krenker Bahrains regjering regelmessig statsborgernes ytrings- og pressefrihet. Noen mener likevel at sammenlignet med fortiden er situasjonen blitt bedre. Bahrain er et konstitusjonelt monarki, og dets øverste leder er kong Hamad.  Kongens slekt innehar betydelige politiske og militære stillinger. I 2002 holdt man parlamentsvalg, der 40 politikere ble valgt inn i parlamentet. Valget var det første i Bahrain på 30 år.  Til tross for reformer, har kongen og al-Khalifa-slekten mye makt og det har ofte vært uroligheter grunnet den langvarige konflikten mellom sjiamuslimene og sunnimuslimene.

Våren 2011 var det en rekke demonstrasjoner for større politisk frihet og like rettigheter for alle. Folket krevde at regimet skulle gå av. Disse demonstrasjonene har blitt slått hardt ned på av sikkerhetsstyrkene. Bahrain har også i flere år hatt en territoriell uoverensstemmelse med nabolandet Qatar over flere øyer. Det er fortsatt stor misnøye med den politiske situasjonen i landet, som har utviklet seg til en stor diskusjon i landet om hvordan man kan finne politiske løsninger på dette. 

Det sosiale velferdssystemet er godt utbygd i Bahrain. Levestandarden er ganske høy, og selv situasjonen for landets kvinner er relativt sett bedre i Bahrain enn i nabolandene. De har rett til å eie og arve eiendommer, har egne pass og kan reise uten følge av en mannlig slektning. De kan også velge hva slags klær de ønsker å gå med. Arbeidslivet er allikevel langt fra likestilt, og kvinner får lavere lønn for likt arbeid. 

I 2014 vedtar regimet å delta i den USA-ledede krigføringen mot IS, Den islamske stat. Som et ledd i krigføringen mot terror innskrenker og forbyr regimet bruk av sosiale medier og stenger TV-kanalen Al-Arabs, fordi de viste et intervju med en sjia-muslimsk opposisjonspolitiker. 

Økonomi og handel

Bahrain er en rik stat, takket være store olje- og gassressurser. Skatteprosenten på inntekt i landet er null. Man fant Bahrains mest betydelige naturressurs olje for første gang den 1. juni i 1932. Før det var landets økonomi basert på handel. Senere har oljen dannet grunnlaget for landets økonomi. Olje- og gassressursene begynte å ta slutt på 1970-tallet, og derfor bestemte staten seg for å satse også på andre sektorer. Dette har medført at Bahrain også har blitt et av de mest betydningsfulle banksentre i Persiabukta. I Bahrain har man siden år 2004 arrangert Formel 1-løp, som også har styrket landets stilling som et internasjonalt senter. Landbruket står bare for 1 prosent av Bahrains BNP fordi kun 2,9 prosent av landet er dyrkbar jord. 

På grunn av uroen i landet i 2011 fikk økonomien seg en knekk, men i løpet av de to-tre siste årene har det forbedret seg, mye takket være at turistene har kommet tilbake til landet. Arbeidsledighet blant landets unge og statlig gjeld vil være viktige utfordringer for landet i fremtiden, som de er nødt til å håndtere. 

Kort om

Flagg

Hovedstad:

Manama

Etniske grupper:

Bahrainere 62.4%, ikke-bahrainere 37.6% (2001)

Språk:

Arabisk (offisiell), engelsk, farsi, urdu

Religion:

Muslimer (Sjia og Sunni) 81.2%, kristne 9%, andre 9.8% (2001)

Innbyggertall:

1 359 726

Styreform:

Konstitusjonelt monarki

Areal:

760 Km2

Myntenhet:

Bahrainsk dinar

BNI pr innbygger:

46 946 PPP$

Nasjonaldag:

16. desember

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

Krig og konflikter

FN-sambandet © 2017