Hopp til innhold

Belgia

Kongeriket Belgia

Belgia er et av Europas minste land, og hovedkvarteret til både NATO og EU ligger i hovedstaden Brüssel. Landet har hatt en viktig rolle i europeisk historie, og var med på å grunnlegge EU.

Sist oppdatert 07.12.2014

Geografi og miljø

Belgia er på størrelse med Nordland, og er et av Europas minste land. Landet kan deles inn i tre landskapsområder. Ved kysten i nordvest ligger et sletteområde. Jorda og vegetasjonen er preget av at dette området tidligere var havbunn. De sørlige delene av landet har grønne, fruktbare daler hvor det renner både elver og kunstige kanaler. I landets sørøstlige del ligger fjellkjeden Ardennene.

Belgia har et typisk kystklima, med milde vintre og kjølige somre. Landet er blant de mest industrialiserte i verden, noe som har ført til mye forurensning. Vannkvaliteten er blant Europas dårligste, og luftforurensningen fra industrien er omfattende, særlig i byene.

Earth Earth Earth Ecoprint

3.2 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Belgia ville vi trenge 3.2 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Området som i dag er Belgia har tidligere vært del av flere av Europas største riker. På 1500-tallet ble området del av Det tysk-romerske imperiet, og de neste 300 årene ble landet styrt av skiftende herskere. Belgia ble opprettet i 1831, sammensatt av sørlige deler av Nederland og nordlige deler av Frankrike. En omfattende industrialiseringsprosess førte til at landet begynte å utforske deler av Afrika på jakt etter råvarer. På begynnelsen av 1900-tallet rådet Belgia over store landområder i det sentrale Afrika. Under begge verdenskrigene ble landet invadert av tyskerne. Dette førte blant annet til at landet i etterkrigstiden ga opp sin nøytralitet og ble et viktig medlem i forsvarsalliansen NATO. Belgia var også et av landene som var med på å grunnlegge EU. 

Belgia er delt inn i tre deler. Flandern - hvor det snakkes nederlandsk, Vallonia i sør hvor det snakkes fransk og i den fransk-nederlandske hovedstaden Brussel. Etter andre verdenskrig ble det tydelig at Flandern og Vallonia hadde sterke motsetninger. På 1960-tallet fastslo man en språkgrense. Samtidig fikk man en oppsplitting hvor både Flandern og Vallonia fikk hver sine tre politiske grupper: kristendemokrater, sosialister og liberale. Med så mange partier, med sterke regionale interesser ble det etterhvert stadig vanskeligere å bygge stabile regjeringer, og finne løsninger i økonomiske saker. 

I løpet av 1970-og 1980-årene ble splittelsen mellom Flandern og Vallonia enda mer tydelig. Vallonia ble rammet av nedgang i prisen på stål, som de hentet sine inntekter fra. Dermed vokste det frem ekstremnasjonalistiske grupper og partier på begge sider. Belgia startet arbeidet med å vedta stort selvstyre for regionene og språkfellesskapene. I 1993 ble Belgia offisielt en forbundsstat. Sterke krefter ledet av partiet Den flamske blokken (VB) har lenge ønsket løsrivelse og selvstendighet for Flandern. Selv etter at en domstol i 2004 slo fast at VB var et rasistisk parti har de støtte i grupper av befolkningen. Flandern er et rikere område enn Vallonia og vil gjerne beholde mer av de pengene som nå overføres til Vallonia i sør, der økonomien er dårligere og arbeidsledigheten er større. 

Etter valget i 2014 har en sentrum-høyre regjering som for første gang i historien har med et parti som ønsker en deling av Belgia: det flamske høyrenasjonalistiske partiet N-VA. Opprinnelig var det N-VAs leder Bart De Wever som skulle danne regjering, men prosessen dro ut og i midten av sommeren 2014 ble oppdraget gitt til det kristendemokratiske partiet CD&V og Reformbevegelsen. En av de største utfordringene for den nye samlingsregjeringen er å få orden på økonomien og rette opp store budsjettunderskudd og en voksende statsgjeld. 

Samfunn og politikk

Belgia er et føderalt konstitusjonelt monarki. Kongens makt har blitt redusert de siste tiårene og i dag er det i realiteten statsministeren som styrer landet i samarbeid med regjeringen. Belgisk politikk har helt siden selvstendigheten vært dominert av de kulturelle, språklige og økonomiske forskjellene mellom regionene. I Flandern snakker de flamsk (en nederlandsk dialekt), i Vallonia fransk og i Øst-Vallonia tysk. I tillegg er hovedstaden Brüssel en egen region, hvor både fransk og flamsk er offisielle språk. De forskjellige regionene har egne parlamenter. Ulik historisk og økonomisk utvikling har resultert i økende politiske spenninger mellom regionene. I 2010-2011 opplevde landet en regjeringskrise etter uenighet om en grunnlovsendring som skal gi større selvstyre for regionene. Arbeidsledigheten i landet er stor, til tross for generelt høyt velferdsnivå. Belgia er en viktig aktør i internasjonal politikk, og både NATO og EUs hovedkvarterer ligger i hovedstaden Brüssel.'

Belgia har en aldrende befolkning og utgiftene landet har med pensjon har lenge vært høyere enn landets inntekter. I løpet av 2000-tallet har det blitt vedtatt flere lover som har vært omdiskutert. Blant annet ble det i 2002 lovlig med aktiv dødshjelp, som andre land i verden, etter Nederland. 

Økonomi og handel

Belgisk økonomi er svært variert og moderne. Dette kan i stor grad forklares med landets raske og tidlige industrialisering, gunstige geografiske plassering og velfungerende transportnettverk. De viktigste eksportvarene er matprodukter, biler, petroleumsprodukter og tekstiler. Landet er også kjent for sin produksjon av eksklusive sjokolader og et rikt utvalg av forskjellige ølsorter. Mer enn 80 prosent av råvarene til industrien må importeres. Den velfungerende tjenestesektoren står for nærmere 70 prosent av BNP. Det er stor forskjell på økonomien i nord og sør: Den nordlige havnebyen Antwerpen har moderne, eksportorientert industri, mens økonomien i Brüssel lenger sør domineres av tjenesteytelser og finansinstitusjoner. Etter at etterspørselen etter landets eksportvarer sank på begynnelsen av 1980-tallet gikk landet inn i en lang økonomisk nedgangsperiode. Stor utenlandsgjeld og en gammeldags industri førte til flere problemer. Regjeringen satte i gang omfattende reformer på 1990-tallet, noe som bedret økonomien. De siste årene har Belgia vært påvirket av nedgangstider i verdensøkonomien, men belgisk økonomi er likevel sterkere enn mange land i eurosonen.

Kort om

Flagg

Hovedstad:

Brussel

Etniske grupper:

Flamsk 58%, vallonsk 31%, andre 11%

Språk:

Flamsk (nederlandsk), fransk, tysk

Religion:

Katolikker 75%, andre/ingen 25%

Innbyggertall:

11 183 411

Styreform:

Føderalt konstitusjonelt monarki

Areal:

30 528 Km2

Myntenhet:

Euro

BNI pr innbygger:

43 992 PPP$

Nasjonaldag:

21. Juli

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017