Hopp til innhold

Bolivia

Den flernasjonale stat Bolivia

Politisk uro, kupp og økonomiske kriser har preget Bolivias historie. Under sosialistpresidenten Evo Morales har landet opplevd økonomisk vekst og bedre fordeling av godene. Med 20 prosent av verdens tropiske isbreer er landet også spesielt utsatt for klimaendringer.

Sist oppdatert 06.04.2017

Geografi og miljø

Bolivia mistet i 1884 kyststripen sin til Chile, og er i dag uten kyst. I vest dominerer Andesfjellene landskapet. Her deles Andesfjellene i to kjeder, og mellom dem er det en høyslette, Altiplano, hvor størstedelen av befolkningen bor. På høysletten er også Titicacasjøen som er Latin-Amerikas største innsjø. Nord og øst for Andesfjellene er områder med lavere sletteland som dekker to tredeler av landet. Her øker vegetasjonen nordover: fra halvtørt landskap i sør via savanneområder til tropisk regnskog i nordøst. Den ene fjellkjeden, Cordillera Occidental, består av inaktive vulkaner. Her er Bolivias største fjelltopp, Sajama på 6542 moh. Klimaet varierer mye på grunn av store høydeforskjeller. Mens det i vest er kaldt og tørt, er det tropisk klima i nord og øst. Jorderosjon er et stort miljøproblem, og cirka 30 prosent av landet er rammet. En grunn til dét er intensiv skogsdrift. Vannkvaliteten er dårlig på grunn av forurensing. Bolivia er også særlig utsatt for klimaendringer. Det er et av de landene i verden med størst biodiversitet, og når klimaet endrer seg, kan økosystemer forsvinne. Tilgangen på vann kan bli dårligere når isbreene smelter.

1975
2003

Størsteparten av skogen i Santa Cruz-området er hugget ned, og gjort om til jordbruksland. Les mer

Historie

For 3000 år siden vokste jordbrukssamfunn fram rundt Titicacasjøen hvor de holdt lamaer og dyrket poteter og quinoa. På 1400-tallet ble Bolivia en del av det store inkariket, som var et indiansk imperium. Inkariket falt sammen med spanjolenes inntog på 1530-tallet, og i 1538 ble Bolivia erobret av Spania. Indianere ble holdt som slaver og måtte arbeide i gruvene. Etter hvert vokste det fram en stor motstandsbevegelse som ønsket selvstendighet, og i 1825 løsrev Bolivia seg fra Spania med general Sucre og frihetshelten Bolívar i spissen. Landet ble oppkalt etter Bolívar, og Sucre ble den første presidenten. Bolivia har siden vært politisk ustabilt. Militærkupp og diktatur preget landet frem til begynnelsen av 1980-tallet, da forsøk på demokratisering ble gjennomført. Jevnlige økonomiske kriser og høy arbeidsledighet førte imidlertid til store protester fra befolkningen - spesielt bønder, arbeidere og middelklasse. Da den sosialistiske aymaraindianeren Evo Morales ble valgt til president i 2005 ble han landets første president fra urbefolkningen. Han startet arbeidet med en ny grunnlov. Kamp om lokalt selvstyre og fordeling av inntekter fra olje- og gassindustrien var sentrale stridstema, men etter en folkeavstemning i 2009 ble den nye grunnloven vedtatt.

Samfunn og politikk

Bolivia er en republikk, der presidenten er både stats- og regjeringssjef. I den nye grunnloven ble urfolks rettigheter styrket, og staten ble sikret kontroll over naturressurser som olje, gass og vann. I tillegg fikk de ulike regionene (departementer) økt selvstyre. Morales' venstreradikale politikk har styrket en polarisering som har preget Bolivias politikk i mange tiår, mellom fattige indianere i vest og rike jordeiere i øst. Retten til å produsere kokablader har vært et stridsområde, og landets myndigheter har tidligere fått støtte fra USA til å bekjempe kokaproduksjonen. I den nye grunnloven har imidlertid kokaplanten fått status som naturressurs. Forholdet til USA har blitt dårligere etter at Morales kom til makten. I tillegg har Bolivia et spent forhold til Chile, fordi Bolivia vil ha tilbake kyststripen de mistet under en krig i 1884. Bolivia er et av Sør-Amerikas fattigste land. Store deler av befolkningen mangler tilgang til helsetjenester, og forskjellene mellom rike og fattige er store.

Økonomi og handel

Til tross for at Bolivia har store naturressurser som olje, gass og metaller, er landet fattig. Økonomien baserer seg på råvareeksport, noe som gjør landet sårbart for prisnedganger i det internasjonale markedet. Det ble ført en nyliberalistisk økonomisk politikk i Bolivia fra begynnelsen av 1980-tallet, da landet sto på randen av økonomisk kollaps. I samarbeid med Valutafondet ble et av Latin-Amerikas tøffeste innstrammingsprogrammer gjennomført. Dette førte til at økonomien stabiliserte seg, men også til skyhøy arbeidsledighet og økte sosiale spenninger. Etter at Evo Morales ble president har den økonomiske politikken dreid i sosialistisk retning, og staten har overtatt ansvaret for olje- og gassektoren. Høyere skatter og avgifter har ført til økte inntekter i statskassen, som igjen har blitt brukt til å bygge opp skole- og helsesektoren i landet. Selv om den økonomiske veksten bremset under den internasjonale finanskrisen i 2009 greide landet seg godt gjennom krisen. En stor utfordring er imidlertid at den økonomiske veksten er svært ujevnt fordelt mellom ressursrike områder i øst, og fattige fjellområder i vest. Nesten halvparten av befolkningen jobber i landbruket. Bolivia har en betydelig ulovlig eksport av kokainbase og kokain. 

FN-rollespill:

FN-sambandet tilbyr i skoleåret 2016/2017 et spill der eleven skal løse en konflikt i Sikkerhetsrådet. Egypt er medlem i Sikkerhetsrådet og avnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. Mer om FN-rollespillet fra FN-sambandet

Forholdet til andre land i sikkerhetsrådet

Bolivia har et godt forhold til Storbritannia og Frankrike som de handler mye med og også får bistand fra. De har et spesielt forhold til Spania, som tidligere var kolonimakt før Bolivia ble selvstendig stat i 1824. Båndet mellom landene er fortsatt sterkt.

Bolivia har i dag et litt anstrengt forhold til USA. I 2008 kastet president Evo Morales USAs ambassadør ut av landet under beskyldninger om at han hadde oppmuntret opposisjonen til å kaste regjeringen. USA svarte med å kaste ut den bolivianske ambassadøren fra USA. USA er også kritiske til Morales kokainpolitikk, USA mener den ikke er kraftfull nok.

Bolivia har et normalt forhold til resten av landene i Sikkerhetsrådet. De er med i flere latinamerikanske organisasjoner sammen med Uruguay, for det meste handelsavtaler.

Forholdet til konflikten

Bolivia har ikke noe spesielt forhold til konflikten og har ingen sterke relasjoner til Syria, men sier de støtter kampen mot ekstremisme og terrorisme.

Tips

Bolivia har et noe anstrengt forhold til USA, dette kan påvirke deres opptreden i Sikkerhetsrådet. De stemte bl.a mot nye sanksjoner mot Assad-regimet i februar.

Kort om

Bolivia

Hovedstad:

La Paz

Etniske grupper:

Mestiser (blanding av europeisk og indiansk opphav) 68%, urfolk 20%, europeisk opprinnelse 5%, cholo 2%, afrikansk opprinnelse 1%, andre 1%, uspesifisert 3% (2009)

Språk:

Spansk (offisielt) 60,7%, quechua (offisielt) 21,2%, aymara (offisielt) 14,6%, andre 3,6% (2001)

Religion:

Romersk-katolske 76,8%, evangelister 8,1%, protestanter 7,9%, andre 1,7%, ingen 5,5 %

Innbyggertall:

11 024 522

Styreform:

Republikk

Areal:

1 098 581 Km2

Myntenhet:

Boliviansk boliviano

BNI pr innbygger:

6 881 PPP$

Nasjonaldag:

6. August

Satellittbilder

Avskoging: Santa Cruz

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017