Hopp til innhold

Bosnia-Hercegovina

Krigen i Bosnia-Hercegovina på 1990-tallet preger fremdeles det bosniske samfunnet. Tidligere levde folkegruppene side om side. I dag er landet etnisk splittet.

Sist oppdatert 14.01.2016

Geografi og miljø

Bosnia-Hercegovina består for det meste av fjell. 92 prosent av landområdene ligger over 150 meter over havet. Rundt halvparten av landet er dekket av skog, men avskogning er et stort problem. Bosnia-Hercegovina kan deles inn i tre geografiske soner. Ved nordgrensen mot Kroatia er det høyslettelandskap. Her sørger elven Sava for fruktbare jordbruksområder. Sentralt i landet er det lave fjell, og området er rikt på skog og mineraler. Fra nordvest til sørøst i landet løper De dinariske alpene. Her ligger Maglić, landets høyeste fjelltopp, på 2386 moh. Mesteparten av Bosnia-Hercegovina har kontinentalklima med kalde vintre og varme somre. Vest i landet faller det opp mot 4000 mm nedbør i året, og dette er av de våteste områdene i Europa. Nedbørsmengden skyldes et lavtrykk fra Middelhavet som blåser innover landet. Ved kysten i sør er det middelhavsklima. Bosnia-Hercegovina sliter med luftforurensing fra metallindustrien. En annen miljøutfordring er avfallshåndtering fra de store byene.

Earth Ecoprint

1.5 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Bosnia-Hercegovina ville vi trenge 1.5 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Dagens Bosnia-Hercegovina var en del av Romerriket. På 1300-tallet ble landet selvstendig, men uavhengigheten varte bare til 1400-tallet. Da tok tyrkerne kontroll over området. Etter den tyrkisk-russiske krigen i 1877-1878 ble Bosnia en del av Østerrike-Ungarn. Motstanden mot Østerrike-Ungarn vokste raskt blant serbere og kroater. Da Østerrike-Ungarns tronarving ble drept av en bosnisk/serbisk student, utløste det første verdenskrig. Etter krigen ble Bosnia en av seks delstater i Jugoslavia. Fra 1945 ble Jugoslavia styrt av kommunistiske Tito, som innførte ettpartistyre. Etter Titos død i 1980 vokste nasjonalismen i delstatene, og i 1989 raknet samarbeidet i Jugoslavia. Bosnia-Hercegovina ble selvstendig i 1992. Bosniske serbere motsatte seg dette – de ønsket å slå seg sammen med Serbia for å beskytte eget folk. En tre år lang borgerkrig brøt ut. Under krigen ble etnisk rensing brukt som virkemiddel. Den mest kjente episoden skjedde i Srebenica, øst i Bosnia i 1995. Der ble rundt 8000 sivile gutter og menn som var bosniaker drept av serbiske styrker. Massakren er det første folkemordet i Europa siden andre verdenskrig, og førte til at NATO bombet serbiske mål. Etter press fra blant annet USA inngikk partene en fredsavtale i 1995, Daytonavtalen. I løpet av borgerkrigen hadde over 100 000 mennesker blitt drept, og halvparten av befolkningen var drevet på flukt.

Samfunn og politikk

Bosnia-Hercegovina er fortsatt sterkt preget av etniske motsetninger. I Daytonavtalen ble det bestemt at landet skulle deles inn i to selvstyrte deler: Srpska (serbisk republikk), og Føderasjonen Bosnia Hercegovina (kroat- og bosnjakdominert). En internasjonal høyrepresentant ble satt til å overvåke implementeringen av fredsavtalen. Hver del har en egen president, parlament og regjering, og de fleste store beslutningene tas i delstatene. I tillegg er det et presidentråd og en regjering på nasjonalt nivå - altså felles for hele landet. Presidentrådet består av én bosnjak, én serber og én kroat som velges hvert fjerde år. Landet kritiseres for å bryte menneskerettighetene siden andre folkegrupper ikke kan stille til presidentvalg. Dette er en av grunnene til at Bosnia-Hercegovina ikke er tatt inn som medlem i EU. I grove trekk er bosnisk-hercegovinsk politikk delt mellom de som ønsker å bygge en multi-etnisk stat, og nasjonalistiske partier som vil sikre makt til sine egne etniske grupper. I tillegg preges politikken av korrupsjon og et tungt byråkrati.

Økonomi og handel

Bosnia-Hercegovina var den nest fattigste delrepublikken i Jugoslavia og hadde et dårlig utgangspunkt for å klare seg økonomisk da det ble selvstendig. Borgerkrigen ødela økonomien fullstendig. Produksjonen sank med 90 prosent og BNP falt med 80 prosent. Industrien forsvant på grunn av forsyningssvikt og direkte krigshandlinger. Etter krigen sørget utenlandsk bistand for stor økonomisk vekst, men veksten avtok da givergleden forsvant. Den globale finanskrisen fra 2008 fikk store konsekvenser for Bosnia-Hercegovina. Arbeidsledigheten vokste betraktelig, og eksportinntektene minket. Bosnia-Hercegovina preges av tungt byråkrati, svak sentralmakt, korrupsjon og politisk ustabilitet. Dette skremmer vekk potensielle investorer. Den økonomiske situasjonen er likevel forbedret de siste årene. Siden 1995 er produksjonen tredoblet, eksporten er tidoblet og antall jobber i tjenestesektoren øker. Kullproduksjonen er nå på samme nivå som før krigen. De viktigste handelspartnerne er Kroatia, Slovenia og Italia. Bosnia-Hercegovina importerer matvarer, maskiner og brensel. Av eksportvarer er metall, trevareprodukter og tekstiler de viktigste.

Kort om

Flagg

Hovedstad:

Sarajevo

Etniske grupper:

Bosniaker 48,4%, serbere 32,7%, kroater 14.6%, andre 4,3% (2013)

Språk:

Bosnisk, kroatisk, serbisk

Religion:

Muslimer 40%, ortodokse 31%, romersk-katolske 15%, andre 14%

Innbyggertall:

3 819 684

Styreform:

Demokratisk republikk

Areal:

51 129 Km2

Myntenhet:

Marka

BNI pr innbygger:

10 510 PPP$

Nasjonaldag:

1. Mars

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017