Bosnia-Hercegovina

Krigen i Bosnia-Hercegovina på 1990-tallet preger fremdeles det bosniske samfunnet. Tidligere levde folkegruppene side om side. I dag er landet etnisk splittet.

Geografi og miljø

Bosnia-Hercegovina består for det meste av fjell - 92 % av landområdene ligger over 150 moh. Rundt halvparten av landet er dekket av skog, men avskogning er et stort problem. Bosnia-Hercegovina kan deles inn i tre geografiske soner. Ved nordgrensen til Kroatia er det høyslettelandskap. Her sørger elven Sava for fruktbare jordbruksområder. Sentralt i landet er det lave fjell, og området er rikt på skog og mineraler. Fra nordvest til sørøst i landet løper De dinariske alpene. Her er Maglić, landets høyeste fjelltopp, på 2386 moh. Mesteparten av Bosnia-Hercegovina har kontinentalklima med kalde vintre og varme somre. Vest i landet faller det opp mot 4000 mm nedbør i året, og dette er av de våteste områdene i Europa. Nedbørsmengden skyldes et lavtrykk fra Middelhavet som blåser innover landet. Ved kysten i sør er det middelhavsklima. Bosnia-Hercegovina sliter med luftforurensing fra metallindustrien. En annen miljøutfordring er avfallshåndtering fra de store byene.

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Bosnia-Hercegovina ville vi trenge 1.5 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Da romerne tok kontroll over dagens Bosnia-Hercegovina i år 9 e.Kr., var området bebodd av illyrere. Siden ble landet invadert av ulike folkegrupper før slaviske stammer kom på 500-tallet. Bosnia-Hercegovina var lenge underlagt andre land, men på 1100-tallet ble landet selvstendig. Uavhengigheten varte imidlertid bare til 1400-tallet. Da tok tyrkerne kontroll over området. I krigsoppgjøret etter den tyrkisk-russiske krigen i 1877-1878 ble det bestemt at Østerrike-Ungarn skulle styre Bosnia-Hercegovina. Tretti år senere ble landet annektert til Østerrike-Ungarn. Motstanden mot Østerrike-Ungarn vokste blant serbere og kroater, og dette la grunnlaget for et sørslavisk samarbeid.

Da 1.verdenskrig tok slutt i 1918, ble Jugoslavia, sørslavia, dannet. Fra 1945 ble Jugoslavia styrt av kommunistiske Tito, som innførte ettpartistyre. Etter Titos død i 1980 vokste nasjonalismen i delrepublikkene, og i 1989 raknet samarbeidet i Jugoslavia. Bosnia-Hercegovina ble selvstendig i 1992. Bosniske serbere motsatte seg dette – de ønsket å slå seg sammen med Serbia for å beskytte eget folk. Da landet ble erklært selvstendig, brøt borgerkrigen ut. Etnisk rensing ble utført for å lage homogene etniske områder. Resultatet var at flere enn 100 000 mennesker døde og halvparten av befolkningen ble drevet på flukt.

Samfunn og politikk

I juli 1995 ble minst 8000 bosnjaker drept og over 25000 drevet på flukt fra byen Srebrenica nær den serbiske grensen. Byen var et viktig mål for serberne, som kontrollerte omkringliggende områder. Derfor var den også beskyttet av FNs fredsbevarende styrker og bosniske soldater. Fordi hjelpesendinger og soldater ble nektet å komme til Srebrenica, ble situasjonen i byen ytterligere forverret i 1995. Angrepet begynte 6. juli, og hendelsen står som en av de verste krigsforbrytelser i etterkrigstiden i Europa. NATO svarte med å bombe serbiske militære mål, og serberne ga etter hvert etter for internasjonalt press.

I fredsavtalen ble det bestemt at landet skulle deles inn i to enheter – den serbiske republikken Srpska og den kroat- og bosnjakdominerte Føderasjonen Bosnia-Hercegovina. En høyrepresentant ble satt til å overvåke implementeringen av fredsavtalen. I dag fyller en EU-representant denne rollen. På nasjonalt nivå deles utøvende makt av et presidentråd og regjeringen. Presidentrådet består av én bosnjak, én serber og én kroat som velges hvert fjerde år. Rådets medlemmer bytter på presidentplassen i løpet av perioden. Landet kritiseres for å bryte menneskerettighetene når øvrige folkegrupper ikke kan stille til presidentvalg. Politiske partier følger ikke en høyre-venstre-skala. Nasjonalistiske partier som ønsker mer makt til egen folkegruppe kjemper mot hverandre og multietniske partier. I 2003 ble det innført en felles læreplan for alle skoler for å minke de etniske motsetningene, men landet er fremdeles svært segregert. Rundt 30 % av befolkningen lever under fattigdomsgrensen, og omtrent 35 % mangler helseforsikring.

Økonomi og handel

Bosnia-Hercegovina var den nest fattigste delrepublikken i Jugoslavia og hadde et dårlig utgangspunkt for å klare seg økonomisk da det ble selvstendig. Borgerkrigen ødela økonomien fullstendig. Produksjonen sank med 90 % og BNP falt med 80 %. Industrien forsvant på grunn av forsyningssvikt og direkte krigshandlinger. Etter krigen sørget utenlandsk bistand for stor økonomisk vekst, men veksten avtok da givergleden forsvant. Den globale finanskrisen fra 2008 har fått store konsekvenser i Bosnia-Hercegovina. Arbeidsledigheten har vokst til 43 % og BNP falt med 3 % i 2009. Eksporten minket med 24 %, og det gikk særlig utover metallindustrien. Bosnia-Hercegovina preges av tungt byråkrati, svak sentralmakt, korrupsjon og politisk ustabilitet. Dette skremmer vekk potensielle investorer. Den økonomiske situasjonen er likevel forbedret de siste årene. Siden 1995 er produksjonen tredoblet, eksporten er tidoblet og antall jobber i tjenestesektoren øker. Kullproduksjonen er nå på samme nivå som før krigen. De viktigste handelspartnerne er Kroatia, Slovenia og Italia. Bosnia-Hercegovina importerer matvarer, maskiner og brensel. Av eksportvarer er metall, trevareprodukter og tekstiler de viktigste.

Andre landsider

• Store norske leksikon
• UDs landsider
• Landinfo.no
• BBC country profile
• CIA World Factbook