Hopp til innhold

Burkina Faso

Burkina Faso er et av verdens aller mest fattige land. President Campaoré har styrt landet de siste 27 årene.

Sist oppdatert 28.10.2014

Geografi og miljø

Burkina Faso er uten kyst og ligger i det tørre Sahel-beltet i Vest-Afrika. Store deler av landet har savannelandskap. Vegetasjonen varier fra fuktig savanne i sør, til tornekratt og steppe i nord. Landet har et rikt dyreliv med blant annet elefanter, flodhester, antiloper, løver og leoparder.

Burkina Faso har et tropisk klima med store forskjeller mellom tørke- og regntid. Den gjennomsnittlige nedbøren er liten, og lange tørketider har gjort vann til en knapp ressurs. Spredning av ørken og jorderosjon er alvorlige miljøproblemer for landet.

Ecoprint

0.6 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Burkina Faso ville vi trenge 0.6 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Før franskmennene koloniserte Burkina Faso var det Mossi-kongedømmene som satt med makten. De styrte landet i over fem hundre år, og var kjent for å ha et avansert styringssystem, som gav mye frihet til lokalsamfunnene.

Burkina Faso, tidligere kalt Øvre Volta, ble selvstendig i 1960 etter å ha vært en fransk koloni siden 1904. Etter selvstendigheten har landet blitt styrt av militære regimer. I 1983 gjorde kaptein Sankara statskupp og skiftet landets navn fra Øvre Volta til Burkina Faso, som betyr «de ærlige menns land». Sankara ble ansett som en folkelig og svært populær president. Han gjennomførte en revolusjon som fratok de rikeste fordeler og sørget for utvikling av landsbygda. I 1987 ble president Sankara drept av sin nærmeste medarbeider, Blaise Compaoré. Siden kuppet i 1987 har Compaoré sittet med makten. Han har vunnet alle presidentvalgene holdt etter 1987, men opposisjonen har boikottet valgene, og han har dermed ikke hatt noen motkandidat.

Den politiske situasjonen i landet endret seg mye i 1998. Da ble redaktøren for den uavhengige avisen «L’Indépendant» drept av presidents sikkerhetsstyrker. Hendelsen utløste en storm av protester fra opposisjonen og det sivile samfunnet. Presidenten mistet mye av sin støtte, og ble tvunget til å gjennomføre demokratiske reformer.

Selv om Compaoré laget en ny grunnlov, og innførte flerpartisystem i 1991, har valgene blitt boikottet av opposisjonen, som beskylder Compaoré for å drive valgfusk. Etter flere reformer skal presidenten nå velges i direkte valg for en femårsperiode, og kan kun sitte i to perioder. En domstol har imidlertid sagt at denne regelen ikke har tilbakevirkende kraft - altså at den kun gjelder for Campaorés etterfølgere - ikke for han selv.

Compaorés valgseier i 2010 ble fulgt av store protester, streiker og mytteri i 2011. Politiet slo hardt ned på opptøyene ved bruk av vold. Skattelette, økning i lønnen til de offentlig ansatte, og subsidier på viktige matvarer som mais og ris for å demme opp for matkrisen, er noen av myndighetenes tiltak. 

Begrensningene med to presidentperioder er i ferd med å innhente Campaoré. Denne perioden skal være hans siste. Det har vært et økende antall protester i landet i løpet av 2014, fordi presidenten ønsker å endre grunnloven slik at han kan bli valgt på ny, ved presidentvalget i 2015.

Burkina Fasos forhold til nabolandene er også anspent. Landet beskyldes for å drive med ulovlig diamant- og våpensamarbeid med opprørbevegelsen i både Sierra Leone og Angola.

Samfunn og politikk

Burkina Faso er et av verdens aller fattigste land. Verst er det i de tørre områdene i nord, hvor to tredeler av alle familier lever under fattigdomsgrensa. Nesten hvert tiende barn som fødes dør før det har fylt ett år. Helseproblemene i landet er enorme, med underernæring og tilgang til rent vann som de største utfordringene.

Burkina Faso har en ung befolkning, nesten halvparten er under 15 år. Befolkningsveksten er høy. Tre av fire burkinere bor på landsbygda, men flyttestrømmen til byene er stor. Nord og øst av landet er tynt befolket, mens de sentrale delene av landet er overbefolket.

I Burkina Faso bor det omtrent 60 forskjellige folkegrupper som har sine egne språk. Mossi utgjør nesten halvparten av befolkningen. Mossi-folket har tradisjonelt hatt makt både politisk og militært.

Fattigdom har drevet mange burkinier på flukt til nabolandene Ghana og Elfenbenskysten.

Situasjonen i Burkina Faso henger også sammen med situasjonen i nabolandet Mali. Harde kamper mellom regjeringsstyrker og opprørsstyrker i nord-Mali i 2012 har ført til store flyktningstrømmer over grensen til Burkina Faso. FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) har sendt flere ressurser og folk for å hjelpe Burkina Faso med å håndtere situasjonen. 

Økonomi og handel

De senere årene har landet gjort betydelige økonomiske framskritt, men det har i liten grad kommet vanlige folk til gode. Fra 1998 har landet blitt privatisert i tråd med kravene til Verdensbanken. Gull, i tillegg til bomull, er hovednæringene og en viktig kilde til eksportinntekter for Burkina Faso. Landet er allikevel avhengig av bistand, og 52 prosent av statsbudsjettet finansieres gjennom bistand.

Omlag 90 prosent av befolkningen jobber med jorda. Landet er helt avhengig av nok regn for å ha nok mat, slik at dyra kan beite og avlingene kan vokse. Burkina Faso importerer mye av sin mat og landet led under matkrisen i 2008. I tørketiden flytter flere hundre tusen jordbruksarbeidere til nabolandene på jakt etter arbeid. Pengene de tjener sendes hjem, og er av stor betydning for landets økonomi. De viktigste eksportartiklene er gull, bomull og kveg.

Mineralforekomstene har i liten grad blitt utnyttet fordi det koster for mye å få det opp av bakken, og det er for langt til nærmeste havn. Industrien er lite utbygd. Landet er avhengig av internasjonal bistand, og fikk i 2000 blant annet støtte gjennom sletting av gjeld.

På 90-tallet ble Burkina Faso underlagt Verdensbanken og Det internasjonale pengefondets strukturtilpasningsprogram, og store deler av den statlig eide industrien ble som følge av dette privatisert. Burkina Faso klarte seg greit gjennom den globale finanskrisen i 2008.

Prisøkninger på mat og brensel var en underliggende årsak til opprøret i 2011. Myndighetene innførte skatteletter og lovte å senke prisene, noe som førte til økt underskudd i statsbudsjettet. 

Kort om

Flagg

Hovedstad:

Ouagadougou

Etniske grupper:

Mossi 40%, andre (gurunsi, senufo, lobi, bobo, mande, fulani) 60%

Språk:

Fransk (offisielt), sudanske stammespråk

Religion:

Muslimer 60,5%, katolikker 19 %, animister 15,3 %, protestanter 4,2%, andre/ingen 1%.

Innbyggertall:

17 914 625

Styreform:

Parlamentarisk republikk

Areal:

274 122 Km2

Myntenhet:

CFA-franc

BNI pr innbygger:

1 659 PPP$

Nasjonaldag:

11. Desember

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017