Hopp til innhold

Burundi

Republikken Burundi

Burundi er et fattig land som preges både økonomisk og sosialt av konflikten mellom tutsier og hutuer.

Sist oppdatert 09.12.2014

Geografi og miljø

Burundi er et av Afrikas tettest befolkede land. Det er for lite dyrkbart land fordelt på så mange mennesker. Det har ført til overbeite og utarming av jorda, og mye av landets grønne vekster og planter har blitt borte. I dag er det meste av landskapet menneskeskapt savanne. Burundi sliter både med jorderosjon og avskoging. Det lille som er igjen av skog i landet er konstant under press, og tropiske regnskog finnes kun i lavlandet i vest. Burundi har et tropisk klima, men i de høyereliggende delene av landet er temperaturene lavere. Forholdsvis store deler av Burundi ligger på mellom 1500 og 2000 meter over havet. Landet danner vannskillet mellom Nilens og Kongos elvesystemer.

Ecoprint

0.4 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Burundi ville vi trenge 0.4 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

I Burundi tilhører 85 prosent av befolkningen den etniske gruppen hutuer, mens 14 prosent er tutsier. Før Burundi ble belgisk koloni, var landet et føydalt kongerike styrt av konger som alltid var tutsier. Til tross for dette ble ikke etnisitet vektlagt i særlig grad. Dette ble først gjort av tyskerne og belgierne, som koloniserte landet på slutten av 1800-tallet. Både tyskerne og belgierne favoriserte tutsiene, og styrket sin egen posisjon ved å sette ulike folkegrupper opp mot hverandre. Da landet ble selvstendig i 1962, kontrollerte tutsiene hæren, og det var derfor de som overtok makten. Hutuene organiserte seg i diverse motstandsgrupper, og klarte til slutt å få gjennomført landets første demokratiske valg i 1993. I dette valget ble hutuen Melchior Ndadaye valgt til president. Han ble imidlertid myrdet kort tid etterpå, noe som utløste et skred av voldshandlinger mot sivile tutsier. Tutsiene svarte med å drepe hundretusener av hutuer. Borgerkrigen som fulgte, varte fra 1994 og fram til 2000. 700 000 hutuer flyktet til Tanzania som følge av borgerkrigen. Etter borgerkrigens slutt har Burundi beveget seg i retning av politisk stabilitet, og i mai 2008 ble regjeringen og den siste aktive opprørsgruppen, FNL, enige om å inngå våpenhvile. Regjeringen til president Pierre Nkurunziza, som ble gjenvalgt i 2010, fortsetter å møte mange politiske og økonomiske utfordringer. Nkurunziza kommer fra den tidligere hoved grupperingen av Hutuer. 

Myndighetene og FN har gitt seg ut på den lange veien for å avvæpne tusenvis av soldater og tidligere opprørere, så vel som å grunnlegge en ny nasjonalhær. Oppførselen til styret i landet etter valget i 2010 har allikevel kastet en skygge over prosessen. Opposisjonen anklager presidenten for å ville skrive om grunnloven slik at hans parti kan få fordeler av det, og han opptrer i økende grad som en diktator. Det er stor frykt for at valget i 2015 vil utløse en ny borgerkrig. 

Samfunn og politikk

I 2005 fikk Burundi ny grunnlov og loven fra 1962, som favoriserte tutsiene, ble byttet ut. Den nye grunnloven slo fast at presidenten og de to visepresidentene skulle ha ulik etnisk opprinnelse. I regjeringen og nasjonalforsamlingen skulle man ha 60 prosent hutuer og 40 prosent tutsier. Tre seter i nasjonalforsamlingen skulle også forbeholdes representanter fra landets twa-befolkning, som utgjør én prosent av Burundis befolkning. 30 prosent av regjeringen skulle bestå av kvinner. Ifølge den nye loven skulle heller ingen etnisk gruppe utgjøre mer enn 50 prosent i hæren. Sommeren 2010 ble det avholdt valg og President Pierre Nkurunziza, som har sittet siden 2005, ble gjenvalgt.  I kjølvannet av valget var det uroligheter og vold i landet og mange fryktet at det igjen ville bryte ut borgerkrig. Foreløpig er den skjøre freden vedlikeholdt.

De fleste burundiere er avhengige av familien og landsbyen for sosial trygghet. Krigen førte til forferdelige livsvilkår for befolkningen. Over halvparten lever i dyp fattigdom og to av tre regnes som underernærte. En sterk befolkningsvekst i tillegg til at folk som rømte under krigen kommer tilbake, har ført til mange konflikter rundt beiteområder og retten til jord. En rekke sykdommer er vanlige, som for eksempel malaria og tuberkulose. Burundi er også hardt rammet av AIDS-epedemien. Hvert år dør 13 000 av sykdommer fordi de har AIDS. FN regner med at rundt 120 000 barn er foreldreløse som en følge av dette. 

Økonomi og handel

Burundi er et av verdens fattigste land, noe som skyldes borgerkrigen på 1990-tallet og at landet generelt har hatt mye politisk og sosial uro. I tillegg er cirka åtte prosent av befolkningen mellom 15 og 49 år rammet av hiv/aids - og stadig flere smittes. 38 prosent av befolkningen lever i absolutt fattigdom. Landet er svært avhengig av økonomisk bistand fra utlandet, og sliter med økende inflasjon. Jordbruk står for omlag halvparten av landets BNP, men mye av jorda er utarmet. Kaffe utgjør 3/4 av all eksport til utlandet, og landets økonomi er derfor svært avhengig av kaffeprisene på verdensmarkedet. Til tross for problemene har veksten i landets økonomi siden midten av 2000-tallet vært relativt positiv (i 2008 var veksten på 4.5 prosent). Burundi sliter med at landskapet er vanskelig framkommelig, at infrastrukturen er dårlig utbygd og at varene må fraktes over lange avstander. Det er langt fra jordbruksområdene til havnene langs Tanganyikasjøen. De siste årene har landet vært rammet av tørke og flom, noe som har ødelagt både avlinger og infrastruktur.

Kort om

Flagg

Hovedstad:

Bujumbura

Etniske grupper:

Hutu 85%, tutsi 14%, twa 1%

Språk:

Kirundi, fransk, swahili

Religion:

Kristne 67%, tradisjonell religion 23%, muslimer 10%

Innbyggertall:

10 812 619

Styreform:

Republikk

Areal:

27 834 Km2

Myntenhet:

Dollar

BNI pr innbygger:

736 PPP$

Nasjonaldag:

1. Juli

Satellittbilder

Jordbruk: Bujumbura

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017