Hopp til innhold

Canada

Canada er arealmessig verdens nest største land etter Russland, men landets innbyggertall er bare en femtedel av Russlands befolkning. De fleste bor nært grensen til USA og mye av landet består av ubebodde villmarksområder.

Sist oppdatert 17.12.2014

Geografi og miljø

Canada er arealmessig verdens nest største land etter Russland. Landets geografi er svært mangfoldig, grovt inndelt i sju, med forskjellig landskap og klima. Canada en samlet kystlinje på hele 96 089 km, den lengste i verden. Landet deles i ti provinser og tre større territorier.

Det har flere fjellkjeder: I øst ligger den gamle fjellkjeden Appalachene, som fortsetter over i USA. I vest rager den såkalte Cordilleraen som består hovedsakelig av Rocky Mountains og Coastal Mountains. De største vassdragene er St. Lawrence-elven og Great Lakes i sør, hvor de berømte Niagarafallene ligger. Det kanadiske skjold, som dekker nesten halvparten av landets areal, blir sett på som kjernen i det nordamerikanske kontinent. Dette er et fjellrikt område med elver som gir grunnlag for landets vannkraftsproduksjon. Skjoldet omringer også den store Hudsonbukta. I Canadas midtvest er det store prærieområder, som brukes hovedsakelig til landbruk. Tundraer i nord og områder med is året rundt, danner det arktiske Canada.

Canadas miljøproblemer har lenge vært forurensning og sur nedbør, som gjør skade, blant annet i vassdrag. Flere av Canadas naturvernområder er på UNESCOs verdensarvliste.

1973
1999

I Britisk Colombia hogges verneverdige skogsområder ned. Les mer

Earth Earth Earth Ecoprint

3.7 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Canada ville vi trenge 3.7 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Man tror at de første menneskene kom til landet langs en landbro over Beringstredet, så tidlig som for 35 000–12 000 år siden. Inuittfolkenes forfedre spredte seg over de nordlige områdene, og man vet at vikinger besøkte Canadas nordøstkyst rundt år 1000. Engelskmenn oppdaget Canada på en av sine oppdagelsesreiser på slutten av 1400-tallet. Hakk i hæl kom franske ekspedisjoner og den første franske kolonien, Ny-Frankrike, ble opprettet i 1604. I 1755 brøt det ut krig mellom de franske og britiske kolonialistene, den såkalte sjuårskrigen, som førte til at Canada kom under britisk styre. Canada ble delt i to områder: det protestantiske, engelske Øvre Canada og det katolske, franske Nedre Canada. Etter Napoleonskrigene i 1815, var det sult og nød i Europa, og mange reiste derfra til Canada. Et opprør førte til at Øvre og Nedre Canada ble slått sammen til provinsen Canada i 1840, og fikk samtidig selvstyre og eget parlament.

Det britiske styret i Nord-Amerika bestemte seg for å grunnlegge en forbundsstat, som en del av provinsene i dagens Canada sluttet seg til, og på den måten ble den første selvstyrte delen av det britiske samveldet. I 1885 skjedde det store ting da jernbanen mellom Montreal og Vancouver ble åpnet. Nå kunne man reise fra øst til vest, og det åpnet for at folk kunne flytte til områdene i mellom og dyrke jorda der. 

Først i 1949 hadde alle områdene sluttet seg til staten. Canada ble medlem av Folkeforbundet i 1919, og tok full styringsmakt over sine anliggender i 1926. I Westminster-traktaten i 1931 bekreftet Det forente kongerike at landets parlament ikke lenger hadde noen makt i Canada. Territoriet Nunavut ble opprettet i 1999; inuitter fikk da selvstyre på 1/5 av Canadas areal.

Samfunn og politikk

Canada er et konstitusjonelt monarki og en forbundsstat, med demokratiske tradisjoner som stammer helt fra 1700-tallet. Den britiske monarken er statsoverhode, representert i landet med en generalguvernør. Den øverste utøvende makt ligger hos statsministeren og regjeringen. Parlamentet består av et representanthus, som har 308 valgbare medlemmer, og et senat med 105 medlemmer. Parlamentsvalget holdes etter loven alltid den 4. oktober, men hvis regjeringen ikke har representanthusets tillit, kan generalguvernøren oppløse parlamentet.

Det ledende partiet de siste årene har vært det konservative partiet med statsminister Stephen Harper som sin leder. I 2006 og i 2008 styrte han med mindretallsregjeringer, men fra og med valget i 2011 har de konservative flertall i underhuset også. Hovedopposisjonspartiet er de liberale. Den franskspråklige provinsen Québec har lenge hatt et sterkt ønske om selvstendighet. Ønsket har ført til folkeavstemning i 1980 og i 1995, men inntil videre har området forblitt en del av Canada. Det franskspråklige områdets kulturelle egenart er sterkt representert i provinsens politikk. Måten Canada ble til på har gjort at provinsene har fått en svært sterk stilling, med mye lokalt selvstyre.

Canada blir ofte beskrevet som en mosaikk av invandrergrupper, noen går langt tilbake, andre er kommet til i seinere tid. På slutten av 1900-tallet, og spesielt etter 1990, innvandret store grupper fra den tredje verden og da særlig fra ulike deler av Asia. I perioden 1991–2001 innvandret 2,2 millioner mennesker hvilket utgjorde 6 % av befolkningen i 2001. 18 % av befolkningen (2001) er født utenfor Canada. 

På grunn av det harde klimaet bor ni av 10 canadiere langs et smalt belte langs sørgrensa mot USA. 

Økonomi og handel

Canada er et velstående land og har med sitt kjempestore landareal areal store naturressurser. Om lag 10 % av verdens skoger ligger i Canada, og landet har enorme mineralressurser som gull, nikkel, uran og bly. Tradisjonelle, viktige næringsveier har vært skog-, olje- og gruveindustri samt fiske, men betydningen av disse bransjene og deres del av BNP er i ferd med å minke.

Tjenestesektoren spiller en viktig rolle på samme måte som i andre industriland. Canada har nok egne energiressurser, som er en eksportartikkel. Grunnet blant annet den billige vannkraftsproduserte strømmen bruker kanadiere i forhold til folketallet mest energi i verden. I Vest-Canada er det store sandoljeforekomster, og noen områder anvender kjernekraft. Naturressursenes ujevne fordeling i landet medfører politiske uenigheter. De sterke handelsforbindelsene med USA er nyttige for Canada blant annet fordi rundt 75 prosent av landets vareeksport går over grensen til sør.

1973
2003

Canadas villmark ødelegges av oljeindustrien. Utvinning av oljesandforekomstene i Athabasca har alvorlige konsekvenser for miljøet. Les mer

Kort om

Flagg

Hovedstad:

Ottawa

Etniske grupper:

Britisk opphav 28%, fransk opphav 23%, andre europeere 15%, indianere 2%, andre, hovedsaklig asiatere, afrikanere, arabere 6%, blandet opphav 26%

Språk:

Engelsk (offisiell) 58.8%, fransk (offisiell) 21.6%, andre 19.6% (2006)

Religion:

Romersk katolske 42.6%, protestanter 23.3%, andre kristne 4.4%, muslimer 1.9%, andre/uspesifisert 11.8%, ingen 16% (2001)

Innbyggertall:

35 871 283

Areal:

9 984 670 Km2

Myntenhet:

Canadisk dollar

BNI pr innbygger:

44 310 PPP$

Nasjonaldag:

1. juli

Satellittbilder

Avskoging: Britisk Colombia

Gruvedrift: Ekati

Oljesand: Canada

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017