Chile

Repulikken Chile

Vis land

Etter 16 år med diktatur under general Augusto Pinochet ble demokratiet gjeninført i Chile i 1990. Eksport av kobber har spilt en sentral rolle i den økonomiske utviklingen, og landets økonomi er blant de mest stabile og konkurransedyktige i Latin-Amerika.

Sist oppdatert 16.05.2014

Geografi og miljø

Om man ser bort fra størrelsen, er Chile svært likt Norge med sitt smale og langstrakte landskap. Den imponerende lengden på 4 200 kilometer gjør at Chile byr på ekstreme klimatiske variasjoner. I nord ligger verdens tørreste område – Atacamaørkenen. Klimaet i sør er derimot svalt og regnfullt, og naturen ligner den vi har i Skandinavia. Her er områder med granskog, fjorder, innsjøer og skjærgårdskyst. Chile har flere aktive vulkaner, men har i senere tid fått stor internasjonal oppmerksomhet for det kraftige jordskjelvet som rammet landet 27. februar 2010. Sett bort fra de store materielle skadene skjelvet påførte Chile, har landet en godt utbygd infrastruktur. Det siste tiåret har Chile hatt stor suksess innen lakseoppdrett. Dessverre har næringen hatt negativ effekt på miljøet. Utslipp av kjemikalier og næringsstoffer fra anleggene har blitt et stort problem for bunnfauna og vannkvalitet.

1975
2000

Chiles hovedstad Santiago vokser raskt og de grønne områdene som en gang omga byen ligger nå under asfalt. Les mer

1.8 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Chile ville vi trenge 1.8 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Med Andesfjellene som barrikade sørget naturen selv for å isolere indianerne i Chile fra resten av verden i lang tid, og landet var sparsomt befolket. I 1530 ankom spanierne området, og i 1541 grunnla Pedro de Valdivia byen Santiago. Først i 1818 ble Chile selvstendig. Det ble begynnelsen på en lang demokratisk epoke som varte frem til 1973 med unntak av to perioder med anarki på 1830-tallet og 1930-tallet. I 1970 ble sosialisten Salvador Allende valgt som leder i Chile. Han var president fram til statskuppet i 1973 som var ledet av general Augusto Pinochet. Etter 16 år med diktatur og undertrykkelse av det chilenske folket, ble Pinochet tvunget til å avholde demokratisk valg. I 1990 måtte diktatoren vike for demokratiet. Patricio Aylwin tok over ledelsen i landet, noe som ble innledningen til en ny æra for Chile.

Samfunn og politikk

I 2005 ble det gjennomført store endringer i Chiles grunnlov, for å fjerne restene fra militærdiktaturet. Siden da har presidenten blitt valgt for en fireårsperiode, uten mulighet for gjenvalg. Han/hun er stats- og regjeringssjef, og har rett til å sparke landets militære ledere. Presidenten velger statsrådene i sin regjering, og lovgivende makt er lagt til en nasjonal kongress. Landets partier organiserte seg i to valgallianser etter diktaturets fall: Sentrum-venstrealliansen Concertación og sentrum-høyrealliansen Alliansen for Chile. Concertación dominerte valgene fram til 2009, da Alliansen for Chile tok over. Det pågår fortsatt etterforskning og rettsforfølgelse av personer som brøt menneskerettighetene under militærdiktaturet. I dag blir landet kritisert av menneskerettighetsorganisasjoner for behandlingen av urbefolkningen, mapuchefolket. 

Økonomi og handel

Chile har en av regionens mest velstyrte og ryddigste økonomier. Siden kolonitiden har landet basert seg på eksport av råvarer fra jordbruk og gruvedrift. Kobber er den desidert viktigste eksportvaren, og siden begynnelsen av 1980-tallet har Chile vært verdens ledende kobberprodusent. De siste årene har likevel andre varer overtatt deler av kobberens rolle, blant annet frukt, vin, tre og fisk. Chile greide seg godt gjennom den globale finanskrisen i 2009, selv om den økonomiske veksten bremset noe. Den velholdte økonomien og reformer i finanssektoren førte til at Chile i 2010 som første søramerikanske land ble godkjent som medlem i den økonomiske samarbeidsorganisasjonen OECD.

1989
2003

Verdens største kobbergruve utvinner metaller uten at naturen rundt gruven blir ødelagt. Les mer

FN-rollespill:

FN-sambandet har i 2014 et tilbud til skolene om å spille ut en konflikt i Sikkerhetsrådet. Avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. Mer om FN-rollespillet på FN-sambandets nettsider

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Chile er valgt inn som medlem av Sikkerhetsrådet for to år og har plass der ut 2015.

Etter demokratiseringa i Chile på begynnelsen av 1990-tallet, har Chile vært aktiv på den internasjonale politiske arenaen. Landet er aktiv i ulike FN-organer og deltar i fredsbevarende operasjoner. Chile er skeptisk til å blande seg inn i det som er andre lands indre anliggende og er opptatt med å bevare staters suverenitet.

Forholdet til nabolandet Argentina har opp gjennom historien svingt mellom å ha et nært forhold til hverandre til å være i konflikt. Chile og Argentina deler verdens 3. lengste landegrense og har ved flere anledninger vært i konflikt angående hvor grensen skal gå. De senere årene har landene samarbeidet med hverandre, både når det gjelder handel og økonomi, politisk utvikling og forsvar.

Chile har handelsavtaler med mange land, blant annet Kina, Russland, USA, Sør-Korea og EU. Forholdet til Storbritannia har, helt siden Chile ble frigjort fra Spania vært nært. Chile er Storbritannias nærmeste allierte i Sør-Amerika og Storbritannia har hatt innflytelse på både kultur og politikk i Chile.

Chile er også en av USAs nærmeste allierte i Sør-Amerika. Forholdet mellom de to landene er for tiden godt og i 2014 ble Chile lagt til gruppen av land der innbyggerne kan reise til USA, som turist eller i forretninger i 90 dager, uten å måtte søke om visum.  

Forholdet til Syria

Chile har diplomatiske forbindelser med Syria og har ambassade i Damaskus. Chile har uttalt at de ønsker å være med på å bidra til at fredelige forhandlinger kan føre til en fredelig løsning på krisen i Syria. Chile ønsker å bruke ICC (den internasjonale straffedomstolen) for å etterforske forbrytelsene som skjer i Syria og uttrykte stor skuffelse da resolusjonen som kunne åpne for dette ble blokkert av Kina og Russland, i mai 2014. Chile ønsker å finne en løsning for alle berørte i konflikten, uansett hvilken side de står på.

Tips

Chile ønsker i størst mulig grad å bruke diplomatiske kanaler for å finne løsninger på konflikter i andre land. Chile er skeptisk til å støtte en intervensjon og er opptatt av statssuverenitetsprinsippet. I møtet i Sikkerhetsrådet må Chile ta hensyn til sine ulike diplomatiske forbindelser. 

Kort om

Flagg

Hovedstad:

Santiago

Etniske grupper:

Europeisk og europeisk-indiansk opprinnelse (mestis) 88,9%, mapucher 9,1%, aymara 0,7 andre urfolk 1%, uspesifiser 0,3% (2012)

Språk:

Spansk, mapudungun, tysk, engelsk

Religion:

katolikker 66,7%, evangelisk kristne 16,4%, andre 4.5%, ikke religiøse 11,5%, uspesifisert 1,1 (2012)

Innbyggertall:

17 114 000

Styreform:

Republikk

Menneskelig utvikling:

nr 40 av 186

Areal:

756 096 Km2

Myntenhet:

Chilensk peso

BNI pr innbygger:

16 300 PPP$

Nasjonaldag:


18. september

Satellittbilder

Gruvedrift: Escondida

Isbre: Larsen-isflaket

Urbanisering: Santiago

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2014