Hopp til innhold

Cookøyene

Den lille øystaten har selvstyre, men tilhører New Zealand. Hundretusen turister besøker øyene årlig, og landet er verdens nest største produsent av svarte perler.

Sist oppdatert 17.12.2014

Geografi og miljø

Cookøyene er en øystat i Stillehavet som består av 15 små øyer. Landet består av to øygrupper som ligger nordøst for New Zealand, mellom amerikansk Samoa og Fransk Polynesia. Den sørlige øygruppa består av åtte bratte, fruktbare vulkanøyer. Her bor flertallet av befolkningen. Den største øya i den sørlige øygruppen er øya Rarotonga, hvor hovedstaden Avarua ligger. De nordlige øyene er sju lavtliggende koralløyer, hvor det bor svært få. Tretten av øyene er bebodd. På Cookøyene ligger et av verdens største verneområder for hvaler. Øyene ble til som følge av vulkansk aktivitet.

Øyene har et tropisk klima, med en regnperiode fra desember til mars. I regnperioden er øyene utsatt for tyfoner. Øyenes areal er bare 230 kvadratkilometer, noe som er omtrent samme størrelse som Washington DC. Det høyeste punktet på øyene ligger 652 meter over havet. 

Historie

Den britiske oppdagelsesreisende og sjømann James Cook var den første som ankom Cookøyene i 1770. Øyene fikk navnet etter ham. Fire tiår senere kom europeiske misjonærer til Cookøyene for å omvende de innfødte til kristendom. I 1858 ble kongedømmet Rarotonga grunnlagt, som 30 år senere på egen anmodning ble et britisk protektorat, og i 1893 ble navnet byttet til Cookøyenes føderasjon. De lokale beboere oppnådde selvstyre i 1965. Cookøyene har full kontroll over sitt eget land, men har visse grunnlovsbestemmelser felles med New Zealand. Cookøyene er fortsatt medlem av det britiske samveldet, som samler Storbritannia og tidligere kolonier. 

I 1991 inngikk landet en vennskapsavtale med Frankrike, men forholdet mellom landene kjølnet da Frankrike gjennomførte atomprøvesprengninger utenfor kysten av Fransk Polynesia, som er nabolandet til Cookøyene, i 1995. Prøvesprengningene ble avsluttet i 1996, og Frankrike og Cookøyene tok opp kontakten i år 2000. 

I løpet av 1990-tallet har Kinas innflytelse økt gradvis, i hovedsak ved at Kina har lånt landet penger og gitt bistand. 

Samfunn og politikk

Cookøyene har en grunnlovsrelatert forbindelse med New Zealand, selv om landet i praksis er selvstendig. Offisielt uttrykt er det et selvstyreområde som fritt har assosiert seg til New Zealand, som er ansvarlig for Cookøyenes militære forsvar. Innenrikspolitisk har Cookøyene fullstendig selvstyre. Den britiske monarken er øverste statssjef og har en stedfortreder på øyene. Det samme har New Zealandske myndigheter. Landet er ikke et fullverdig medlem av FN. Folketallet har vært i sterk nedgang som følge av betydelig utflytting til New Zealand og Australia på grunn av manglende jobbmuligheter på øyene. Beboerne på øyene er nemlig statsborgere av New Zealand og kan fritt bosette seg der.  I juli 2010 var antallet innbyggere anslagsvis litt under 12 000.

Politikken domineres av to store partier; Cookøyenes parti (CIP) og Det demokratiske partiet (DP). Disse har vekslet på å ha regjeringsmakten i landet. CIP beholdt makten i valget i 2014, da de sikret seg 13 av de 24 mandatene i parlamentet. 

Økonomi og handel

Cookøyenes økonomi er sårbar som følge av begrensede naturressurser, en minkende arbeidsstyrke, samt beliggenhet langt unna store handels- og industrisentra. En tredjedel av befolkningen på Cookøyene arbeider innen landbruk. Landets viktigste eksportartikler er kopra (kokosnøttens tørkede kjøtt) og sitrusfrukter, i tillegg til svarte perler. Den mest betydelige naturressursen er fisk. Nesten all eksport går til New Zealand. Tre firedeler av bruttonasjonalproduktet skapes innen tjenestenæringen. Turismen spiller en viktig rolle i Cookøyenes økonomi. Turister blir lokket av øystatens tropiske natur, vakre strender og vulkanske fjell. Både tursime og perleindustrien har til nå vært konsentrert om hovedøya Rarotonga og den nest største øya, Aitukaki. De ytre øyene er preget av betydelig lavere økonomisk aktivitet, fraflytting og få inntektskilder.  

Kort om

Cook-øyenes flagg

Hovedstad:

Avarua

Etniske grupper:

Maorier 88%, andre 12% (2001)

Språk:

Engelsk, maori

Religion:

Kristne/Cook Islands Christian Church 56%, katolikker 17%, adventister 8%, mormonere 4%, protestanter 6%, andre/uspesifisert 10% (2001)

Innbyggertall:

20 833

Styreform:

Parlamentarisk demokrati

Areal:

230 km2

Myntenhet:

Newzealandsk dollar

Nasjonaldag:

1. mandag i august

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017