Hopp til innhold

Den dominikanske republikk

Den dominikanske republikk er preget av en historie underlagt diktaturlignende regimer. I dag er fattigdom utbredt og de sosiale skillene i landet er store.

Sist oppdatert 01.01.2015

Geografi og miljø

Den dominikanske republikk er et fjell- og skogrikt land med tropisk klima. Landet utgjør to tredeler av øya Hispaniola, på den siste tredelen ligger Haiti. Hovedfjellkjeden, Cordillera Central, går fra øst til vest, og deler landet i to. Dalene som ligger mellom Cordillera Central og landets nordlige fjellkjede, er kjente for sin fruktbarhet. Ytterst i vest er det et tørrere og mer ørkenlignende landskap. Klimaet er varmt og fuktig, men sjelden uutholdelig hett. Landets miljøproblemer består i at matjorda forsvinner, avskogning og vannforsyning.  Landet ligger midt i et orkanbelte og ligger utsatt til, særlig i perioden fra juni til oktober. 

Ecoprint

0.7 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Den dominikanske republikk ville vi trenge 0.7 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Den dominikanske republikk har hatt USAs skygge over seg i landets moderne historie. Da landet på begynnelsen av 1900-tallet ikke lengre kunne betale utenlandsgjelden sin, okkuperte USA landet i åtte år og hjalp general Rafael Trujillo til makten. Trujillo ledet et redselsregime frem til han ble myrdet i 1961, også det med USAs støtte. USA ville ikke at republikken skulle oppleve en revolusjon slik man hadde fått det på Kuba. Da venstresiden allikevel kom til makten i et fritt valg i 1965 grep USA inn på nytt, gjennom en ny invasjon. Etter tredve år med Trujillodiktatur fulgte tredve år med hans etterfølger Joaquin Balaguer. Han forfulgte og drepte opposisjonelle fra det revolusjonære partiet (PRD), som USA hjalp til med å slå ned i 1965. Balguer lyktes med å bli gjenvalgt både i 1970 og i 1974, delvis gjennom skremselspropaganda, men demokratiseringsprosessene kom igang i løpet av dette tiåret. Det ble gradvis et mer demokratisk styre, og militærets makt ble mindre. PRD vant valget i 1978 og i 1982, men etter oljekrisen greide ikke partiet å holde det de hadde lovet om sosiale reformer. Dermed kom Balguer tilbake til makten i 1986, 1990 og 1994. I presidentvalget i 1996 ble valget vunnet av en helt ny kandidat fra et ganske nytt Partiet for dominikansk befrielse (PLD), Leonel Fernandez. Hans regjering innførte økonomiske reformer og landets økonomi gikk inn i en god, men kortvarig, periode med økonomisk vekst. 

Valget i 2000 brakte PRD tilbake til makten, med Rafael Hipólito Mejía som president. Et par år senere hadde man igjen fått nedgang i økonomien og stor arbeidsledighet. Det ble sagt å være drømmen om den nære fortid som førte Fernández tilbake i presidentstolen ved valget i 2004. Han overtok da en tredjedel av arbeidsstyrken stod uten jobb, og valutaen hadde halvert sin verdi mot dollaren. Fernandez' program innebar kutt i offentlige utgifter for å få økonomien på fote og gjenreise tilliten blant utenlandske investorer. Fernández ble gjenvalgt i 2008. Landet hadde da sluttet seg til en frihandelsavtale med USA og de sentralamerikanske statene, som en hovedstrategi for å styrke økonomien.

I 2012 ble Danilo Medina Sanchez valgt til president. 

Samfunn og politikk

Den dominikanske republikk er ifølge grunnloven fra 1966 et representativt demokrati. Makten er delt i utøvende, lovgivende og domsavsigende makt. Presidenten har stor makt og utnevner regjeringen, iverksetter lover som kongressen har vedtatt, og er samtidig øverstkommanderende for landets forsvar. Presidenten og visepresidenten velges samtidig i samme valg for fire år av gangen. Politikken i den dominikanske republikk preges av personfokus og det har flere ganger vært påstander om valgfusk. Landet sliter med omfattende korrupsjon og svak tillit til myndighetene. Landet står overfor store politiske utfordringer i tilknytning til narkotikahandel, menneskehandel, vold og organisert kriminalitet. Forholdet til Haiti er anspent, på grunn av den store mengden flyktninger fra Haiti som oppholder seg i landet. Disse er ofte utsatt for diskriminering. Den nye grunnloven fra 2009 har blitt kritisert for at abort og homofile ekteskap ble ulovlig, samt at det ble innført restriksjoner på rettighetene til flere minoriteter.

Mer enn en av tre lever i ekstrem fattigdom. Vannforsyning og elektristetsforsyning er en konstant utfordring for store deler av befolkningen. Det finnes omkring en halv og en million haitiere som er født i den dominikanske republikk, men som i praksis er statsløse. Denne delen av befolkningen lever under slaveliknende forhold i landets sukkerproduksjon. Dette har vekt store internasjonale reaksjoner. 

Økonomi og handel

Den dominikanske republikken er i dag blant Karibias fattigste land. Det er stor arbeidsløshet og arbeidsutvandringen er høy. Den dominikanske republikken har tradisjonelt solgt sukker, kaffe og tobakk til utlandet og tjent penger på det. I 1960- og 1970-årene fikk landet godt betalt for sukker, og den økonomiske veksten var blant de sterkeste i Karibia. Svekkede markeder og fallende sukkerpriser har etter 1980 svekket landets økonomi og landbruksproduksjonen har mistet mye av sin betydning. Landets viktigste inntektskilder har utviklet seg til å bli en stadig voksende turistindustri, i tillegg til at dominkanere som bor i utlandet sender penger hjem. Turismens del av den økonomiske veksten er stor, og det forventes at den skal fortsette å øke. Men med turisme følger også kriminalitet og narkotika. Tjenestesektoren bidro i 2002 med 55 prosent av BNP og sysselsatte 64 prosent av yrkesbefolkningen.

Landet har opprettet økonomiske frisoner, som har bidratt til flere arbeidsplasser og utenlandske investeringer. Det er en viktig inntektskilde. USA er landets viktigste handelspartner.

Kort om

Flagg

Hovedstad:

Santo Domingo

Etniske grupper:

Europeisk+afrikansk opprinnelse 73%, europeisk opprinnelse 16%, afrikansk opprinnelse 11%

Språk:

Spansk (offisiell)

Religion:

Romersk katolske 95%, andre 5%

Innbyggertall:

10 652 135

Areal:

48 670 Km2

Myntenhet:

Dominikansk peso

BNI pr innbygger:

14 212 PPP$

Nasjonaldag:

27. februar

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017