Hopp til innhold

Den sentralafrikanske republikk

Den sentralafrikanske republikk ligger midt i Afrika og er rikt på naturressurser. Politisk uro og vanstyre har likevel gjort landet til et av verdens fattigste.

Sist oppdatert 11.04.2013

Geografi og miljø

Sentralafrikanske republikk utgjøres for det meste av et lavere platå, en grunnfjellsterskel, mellom 600–900 moh., som ligger mellom Kongobekkenet og Tsjadbekkenet. Dette platået danner vannskille mellom tre av Afrikas viktigste vannsystemer: elven Kongo, Tsjadsjøen og Nilen. Elven Chari drenerer med sine bielver landet mot nord, Oubangui mot sør. Bongofjellene i nordøst når opp i 1400 meter over havet. Savanne dekker størsteparten av landet. Langs elvene vokser smale belter med skog, og i den sørlige delen av landet er det tropisk regnskog. Nær halvparten av landet er skogkledd. Miljøproblemer i Sentralafrikanske republikk er blant annet at vannet ikke kan drikkes. Krypskyting har gjort at landet mister sitt rykte som et av verdens beste bevarte områder for urørt natur og ville dyr. Det er også ørkenspredning og avskoging i deler av landet.

Ecoprint

0.7 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Den sentralafrikanske republikk ville vi trenge 0.7 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Redskapsfunn viser at mennesker bodde her for over 8000 år siden. Landets opprinnelige befolkning er babinga, et pygméfolk. Fra år 1000 f.Kr. begynte andre folkegrupper å innvandre. Landet var isolert frem til 1600-tallet, og på 1800-tallet kom arabiske handelsmenn. På samme tid begynte slavehandelen, der også flere afrikanske land var involvert. Etter å ha kolonisert kystområdene ble Frankrike på slutten av 1800-tallet interessert i de indre delene av Afrika. Landet koloniserte derfor Kongo og Den sentralafrikanske republikk. Tvangsarbeid på plantasjer, tvangsflytting og brutale avstraffingsmetoder overfor lokalbefolkningen ble vanlig i denne delen av Afrika. Stor motstand mot okkupasjonen og gjentatte opprør ble slått veldig hardt ned på. Etter 2. verdenskrig gjorde nye lover i Frankrike at Barthélemy Boganda, som første sentralafrikaner, ble valgt til den franske nasjonalforsamling. Han startet også landets første parti, Mouvement d'évolution sociale de l'Afrique noire (MESAN), som vant de første allmenne valgene i landet i 1957. Den sentralafrikanske republikk oppnådde selvstendighet i 1960. I 1966 tok oberst Bokassa makten ved et kupp. Han utropte seg til keiser i 1977. Etter noen år ble landet ble igjen republikk da opposisjonen styrtet ham. En ny grunnlov med flerpartistyre ble vedtatt 1981.

Samfunn og politikk

Helt siden den gang har forsøk på å innføre demokrati og flerpartisystem gjentatte ganger blitt avbrutt av voldelig opprør, kupp og militærregimer. Politikken i landet er preget av etniske spenninger, og konflikter mellom ulike regioner. Tradisjonelt har elvebefolkningen sør i landet hatt den politiske makten, mens savannefolk i nord har fått styrket sin stilling etter hvert. I følge grunnloven fra 2004 har presidenten mye makt, både som statssjef og øverstkommanderende for de militære styrkene. Presidenten skal formelt velges i direkte valg, og kan kun sitte i to perioder. François Bozizé tok imidlertid makten i ett kupp i 2003. Etter siste valg i 2011 har det vært stor misnøye, som førte til at opprørsgruppen Séléka gikk til angrep i desember 2012. Etter mislykkede fredsforhandlinger med president Bozizi gjennomførte Séléka et kupp i mars 2013, og det ble satt inn en ny overgangsregjering. Etter planen skal det avholdes nye valg senest i 2016. FN og andre internasjonale styrker har vært inne i flere omganger for å prøve å holde våpenhvilene og støtte utviklingen i landet. Som følge av mange års mangel på politisk stabilitet regnes landet i dag som en mislykket stat, hvor myndighetene har liten kontroll. Staten klarer heller ikke å tilby innbyggerne grunnleggende tjenester, som for eksempel personlig sikkerhet. Landet har et høyt antall mennesker som er fordrevet fra sine hjem på grunn av voldshandlingene, og mange flykter også til nabolandene. Les mer om konflikten i Den sentralafrikanske republikk her.

Økonomi og handel

Den sentralafrikanske republikk har store forekomster av naturressurser, særlig skog, diamanter, gull og uran. Landets beliggenhet, den dårlige utviklete infrastrukturen samt politisk og økonomisk vanstyre, har imidlertid ført til at landet er et av Afrikas minst utviklede. Landet tjener riktignok gode penger på mineralutvinning, særlig diamanter, men det kommer ikke befolkningen til gode. Rundt 80 prosent av befolkningen er sysselsatt i jordbruk, skogbruk og fiske. De fleste driver småskalajordbruk til selvberging og lokalt salg. Den sentralafrikanske republikk har dårlig utbygd infrastruktur, og store deler av landet er utilgjengelig. Dette bidrar til at det er vanskelig å skape økonomisk utvikling. Landet har ingen kyststripe, og transport av varer til havet går i hovedsak gjennom Kongo. Dermed rammes handelen av urolighetene der. Frankrike er den viktigste handelspartneren, og gir også betydelig økonomisk hjelp. I 2010 begynte regjeringen å få bedre kontroll over statens økonomi. Dette førte til at flere ville gi økonomisk bistand til landet.

Kort om

Den sentralafrikanske republikk

Hovedstad:

Bangui

Etniske grupper:

Baya 33%, Banda 27%, Mandjia 13%, Sara 10%, Mboum 7%, M'Baka 4%, Yakoma 4%, andre 2%

Språk:

Fransk (offisielt), Sangho, andre stammespråk,

Religion:

Afrikanske religioner 35%, Protestanter 25%, Romersk-katolske 25%, Muslimer 15%. Note: naturreligion påvirker den kristen majoriteten sterkt

Innbyggertall:

4 803 082

Styreform:

Republikk

Areal:

622 980 Km2

Myntenhet:

Sentralafrikansk CFA-franc

BNI pr innbygger:

597 PPP$

Nasjonaldag:

1. desember

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

Krig og konflikter

FN-sambandet © 2017