Hopp til innhold

Ecuador

Republikken Ecuador

Navnet har Ecuador kommer fra ekvator, som går rett igjennom landet. Ecuador er fortsatt verdens største bananprodusent, men landet lever av oljeinntekter. Økonomiske kriser og uro har preget politikken i mange år, men president Rafael Correa har siden 2007 stått for stabilitet.

Sist oppdatert 08.01.2015

Geografi og miljø

Ecuador strekker seg fra Amazonas over Andesfjellene og ned til Stillehavskysten. Hundre mil ute i havet ligger Galapagosøyene som tilhører Ecuador. Øya er kjent for en helt spesiell natur -og dyreliv, med blant annet elefantskilpadder. Det var her Darwin fant sitt materiale til å skrive "Artenes opprinnelse", som er så viktig i naturvitenskapen. Galápagosøyene er blitt tatt med på UNESCOs verdensarvliste. Landskapet i Ecuador kan deles i tre; i øst finnes regnskog, i vest ligger kuperte områder med tropisk skog som går over i ørken. Og midt i mellom øst og vest ligger et høyland, med åser og vulkanfjell. Her ligger hovedstaden Quito 2800 m.o.h. 

Klimaet i Ecuador kommer an på høyden over havet, og følger dermed landskapinndelingen. I øst er det varmt og vått, lengst i sør-vest er det ørken, mens det i høylandet er mest regn høst og vår. Innimellom blir landet truffet av El Niño, et spesielt vær som fører med seg tyfoner og kraftig tordenvær. 

Det mest alvorlige  miljøproblemet i Ecuador er ødeleggelsen av skogene. Frem til 1990-tallet hadde landet mistet over 30 % av sine opprinnelige mangroveskoger. Ødeleggelsen av skogene har også ført til at ørkenen sprer seg i områder som allerede er tørre. Man tror at skogene i Amazonas-området, vil være helt forsvunnet innen år 2035, om man fortsetter å hugge og ødelegge i samme tempo som i dag. Den viktigste grunnen til at det ødelegges er det tradisjonelle landbruket, men utviklingen av oljeindustrien har også spilt en rolle. I 2010 inngikk Ecuador en unik avtale med FNs miljøprogram (UNEP) om å ikke bruke oljen i Yasuna- reservatet i Amazonas, for å bevare regnskogen. 

Ecoprint

0.9 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Ecuador ville vi trenge 0.9 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Ecuador var på 1400-tallet den nordligste delen av det gamle Inkariket. I 1534 kom spanjolene. Inkaindianerne ble i løpet av hundre år redusert til halvparten av sitt opprinnelige befolkningstall, på grunn av sykdommer og tvangsarbeid under kolonitiden. Den lokale uavhengighetskrigen begynte på 1820-tallet, og i 1822 frigjorde Ecuador seg fra kolonimakten Spania, for å bli en del av Colombia. Ecuador ble uavhengig i 1830. Befolkingen flyttet etter hvert fra det midtre høylandet og slo seg ned på dyrkbare områder på kysten når etterspørselen etter kakao økte. Kakao var på begynnelsen av 1900-tallet det viktigste eksportproduktet. Det førte til en økonomisk oppsvingsperiode ved kysten, kjent som kakao-æraen. Da kakao prisene falt og landet opplevde en økonomisk krise, førte det til politisk kaos og et militærkupp i 1925. Etterhvert tok andre land som Brasil over internasjonalt. Midt under 2. verdenskrig, i 1942, ga Ecuador, etter avtalen Rio-traktaten, deler av landet til Peru, for å gjøre slutt på den korte krigen mellom landene.

Etter 2. verdenskrig fikk bananeksporten en voldsom oppsving og landet tjente penger og den økonomiske velstanden vokste. Men på begynnelsen av 1960-tallet  falt prisene på bananer og det brøt ut streik. Politisk uro spredte seg og Ecuador ble underlagt militærdiktatur i to perioder. I 1967 ble det også funnet olje i landet og frykt for at politikerne skulle bruke inntektene fra oljen til å gjøre seg selv rike, så grep general Lara makten i 1972. Lara satser på industri og mange bønder flytter fra landsbygda til byene. Samtidig gjennomfører landet jordreformer. Retten til å eie jord fordeles og fratar den økonomiske overklassen; jordeierne mye makt. 

Oljepolitikken til general Lara og forsøk på jordreformer førte til konflikter, og Lara måtte 1975 overlate presidentembetet til borgerskapets general Raúl González Alvear, som selv ble styrtet i et nytt kupp 1976. Den nye juntaen ble ledet av viseadmiral Alfredo Poveda.

En ny grunnlov ble vedtatt ved folkeavstemning 1978, og denne ga for første gang stemmerett til analfabeter, 40 % av befolkningen. Valget som fulgte ble vunnet av den unge kristeligdemokraten Jaime Roldós Aguilera, som skapte forhåpninger om en demokratiseringsprosess i Latin-Amerika. Roldós opprettet øyeblikkelig diplomatiske forbindelser med Cuba og Kina og gjorde seg til en populær talsmann for de fattige. Mai 1981 omkom Roldós i en mystisk flyulykke og hans visepresident Osvaldo Hurtado Larrea overtok styringen i landet. 

I 1996 ble landet igjen kastet ut i politisk kaos, da den valgte presidenten Abdala Bucaram måtte gå av fordi han var syk. Hans etterfølger ble også avsatt etter en mislykket valutareform og folkeopprør i 2000. Rafael Correa kom til makten i 2007, med løfter om ny grunnlov og en mer rettferdig fordeling av landets rikdom. Han ble også den første presidenten som har blitt gjenvalgt i Ecuador i 2009 (riktignok i et fremskyndet valg) og i 2013. Han har lyktes med å skape politisk stabilitet og hans "medborgerrevolusjon" har ført til bedre levekår for landets fattige, arbeidsløsheten har minket, flere lærer å lese og helsevesenet er bedre. 

Samfunn og politikk

Ifølge grunnloven fra 2008 velges presidenten, visepresidenten og representantene i nasjonalforsamlingen for 4 år av gangen. Landets regjering består av 38 medlemmer, og i nasjonalforsamlingen med ett kammer sitter det 124 medlemmer. Grunnloven gir presidenten brede fullmakter og presidenten kan gjenvelges for to perioder på rad.

Med FNs definisjon av fattigdom lever over halvparten av Ecuadors befolkning i fattigdom. Forskjellene mellom de som har penger og de som ikke har penger i landet, er enorm. Den rikeste delen av befolkningen eier 80% av landets ressurser, og klasseskillene er tydelige. Etterkommerne etter spanjolene er de rikeste, indianere og afrikanske etterkommere er de fattigste. Landets helsesektor er delt etter samme mønster; de som kan betale for det, benytter seg av private helsetjenester. Den øvrige befolkningen har ikke den samme muligheten og er prisgitt det offentlige, som særlig på bygda er det dårlig utbygget. En av fem barn lider av underernæring og tilgang til rent vann er et problem. I tillegg har man i de siste årene sett at flere rammes av vestlige livsstilssykdommer som overvekt, diabetes og høyt blodtrykk. 

I 2011 startet presidenten opp et viktig helsetiltak for å forhindre ungdomsgraviditet, med gratis prevensjon, seksualopplysning og holdningskampanjer. Til tross for oljeinntekter, som er fordelt skjevt i samfunnet, og store interne utfordringer, er Ecuador et land som tar imot flest asylsøkere, særlig fra nabolandene. 

I Ecuador er menneskesmugling et stort problem. Den columbianske narkotikamafiaen har bidratt sterkt til at kriminaliteten i landet har økt. 

Økonomi og handel

Ecuadors viktigste eksportartikler er olje, gull, bananer, reker og andre primære landbruksprodukter. Landet er verdens største bananeksportør. En av de største inntekstkildene ved siden av oljen er Ecuadors utenlandsboende statsborgere, som sender penger til hjem til landet. Turismen er blitt den tredje viktigste sektoren, men landet er fremdeles meget avhengig av olje, som har fått økt eksportkapasitet takket være det nye oljerøret, som ble ferdig i 2003. Den svekkede økonomien i årene 1997–1998 kulminerte i en økonomisk krise i 1999. Krisen ble forverret av problemer i landbruket, forårsaket av værfenomenet El Niño og den lavere prisen på olje på verdensmarkedet. Man bestemte seg for å skifte landets valuta ,sucre, til dollar, noe som førte til et folkeopprør, og som medførte maktskifte. I 2001 gikk Ecuador allikevel vellykket over til dollar og inngikk støtteavtaler med IMF for stimulering av landets økonomi.

Kort om

Flagg

Hovedstad:

Quito

Etniske grupper:

Mestiser (blandet) 65%, indianere 25%, spanske og andre 7%, afrikansk opprinnelse 3%

Språk:

Spansk (offisiell), indianernes språk (spesielt quechua)

Religion:

Romersk katolske 95%, andre 5%

Innbyggertall:

16 225 691

Styreform:

Republikk

Areal:

283,520 km2

Myntenhet:

USD

BNI pr innbygger:

11 388 PPP$

Nasjonaldag:

10. august

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017