Hopp til innhold

Ekvatorial-Guinea

Republikken Ekvatorial-Guinea

Ekvatorial-Guinea er et av de minste landene i Afrika, både når det kommer til ustrekning og innbyggertall. Landet har vært et av Afrikas fattigste, under et brutalt diktatur. På 90-tallet ble det funnet olje og gass, men inntektene kommer ikke befolkningen til gode.

Sist oppdatert 01.02.2016

Geografi og miljø

Ekvatorial-Guinea består av en fastlandsdel og fem øyer. På den største øya, Bioko, ligger hovedstaden Malabo. Rundt tre fjerdedeler av befolkningen bor på fastlandet som stort sett dekket av regnskog. Bioko er en vulkanøy som for stort sett er dekket av jungel, utenom området i nord der det er kaffe- og kakaoplantasjer. Det finnes mer enn 140 forskjellige trearter og et rikt dyreliv i Ekvatorial-Guinea, med elefant og rødbøffel som de største. Det er også mange typer primater som lavlandsgorilla, sjimpanse, mandrill og marekatter. Flere av dem er truede arter. Ekvatorial-Guinea har vært et fattig land der småskalajordbruk, også kalt selvbergingsjordbruk, har vært vanlig. Det har vært litt eksport av kakao, kaffe og tømmer frem til det ble funnet olje og gass midt på 90-tallet.

Utviklingen i olje- og skogsindustrien har skapt flere miljøproblemer. Oljeutslipp har skadet kystlinjen, og gjennom intensiv hugst ødelegges store regnskogsområder, noe som også er en trussel for mange truede arter.

Historie

Området har vært befolket siden jernalderen og de første innbyggere var pygmeer. Ekvatorial-Guinea var portugisisk koloni fra 1400-tallet og i århundrer kjent som utskipningshavn for slaver. Spania overtok i 1778 og etter den spanske borgerkrigens slutt 150 år senere, begynte et økonomisk utviklingsprogram for kolonien basert på dyrking av kakao. Øya Bioko har en viktig historisk beliggenhet, og var under Storbritannia da de på 1800-tallet ønsket å stanse slavehandelen i området.

I 1959 ble kolonien gjort til en del av Spania, innbyggere ble borgere av Spania og kunne velge representanter til det spanske parlamentet. Kolonien fikk en grad av indre selvstyre.  I 1968 ble Ekvatorial-Guinea selvstendig republikk, Francisco Macias Nguema ble landets første president, han utviklet seg raskt til et brutalt diktatur. Rundt en tredel av befolkningen ble drept eller flyktet landet. I 1979 ble presidenten henrettet i et kupp av sin nevø, Obiang Nguema. Obiang er fremdeles president, men forholdene ble ikke bedret etter at han tok over makten.

Samfunn og politikk

Obiang Nguema, som tilhører den største etniske gruppen i landet, har i praksis hatt all makt siden han tok over i 1979. Det har vært flere kuppforsøk og uroligheter, også de siste årene. Fra 1991 ble det, etter betydelig internasjonalt press, innført ny grunnlov og flerpartisystem i Ekvatorial-Guinea. Det har likevel aldri vært avholdt et fritt og rettferdig valg i landet. Visepresidenten og flere av nøkkelposisjonene i regjeringen er besatt av presidentens slektninger og klansmedlemmer. I 2011 ble det gjort endringer i grunnloven, som blant annet sa at presidenten bare kan velges for to perioder på syv år. Det er imidlertid uklart om Nguema vil følge denne loven.

Opposisjonspolitikere har lenge virket fra utlandet, uten at det har innvirkning på situasjonen i landet. Flere organisasjoner melder om grove brudd på menneskerettighetene, rettssystemet er ikke fritt og bruk av tortur er vanlig. Etter at det ble kjent at bistandsmidler ble misbrukt har Verdensbanken, FN og andre givere har trukket seg ut av landet.

Økonomi og handel

Etter at det ble funnet olje i Ekatorial-Guinea i 1995 ble landets økonomi forvandlet. Landet gikk fra å være et av verdens fattigste, til å bli en av verdens raskest voksende økonomier. Olje og gass står i dag for over 90 prosent av samlet eksportverdi, etterfulgt av tømmer, kaffe og kakao. På grunn av kolonitiden handler Ekvatorial-Guinea mye med Spania, men også USA er en stør handelspartner, dessuten eksporteres mye olje til Kina og de samarbeider mye. Siden 2007 har landets myndigheter iverksatt en plan for å gjøre Ekvatorial-Guinea mindre avhengig av olje- og gassinntekter.

Bruttonasjonalproduktet (BNP) per innbygger økte fra i overkant av 2000 kroner per person per år i 1995 til over 110 000 per person i 2011. Dette gjør Ekvatorial-Guinea til et av de rikeste landene i Afrika. Imidlertid blir mesteparten av pengene værende i kretsene rundt presidenten, og vanlige folk får lite utbytte av oljerikdommen. Det gjør at Ekvatorial-Guinea fortsatt er en stor mottaker av bistand.

 

Kort om

Flagg

Hovedstad:

Malabo

Etniske grupper:

Fang 85.7%, bubi 6.5%, mdowe 3.6%, annobon 1.6%, bujeba 1.1%, andre 1.4% (1994)

Språk:

Spansk 67.6% (offisielt), andre 32.4% (inkludert fransk (offisielt), Fang, og Bubi) (1994)

Religion:

Hovedsakelig kristendom, særlig romersk-katolsk. Diverse naturreligioner.

Innbyggertall:

799 372

Styreform:

Republikk

Areal:

28,050 km2

Myntenhet:

CFA-franc

BNI pr innbygger:

30 041 PPP$

Nasjonaldag:

12. oktober

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017