Ekvatorial-Guinea
Republikken Ekvatorial-Guinea
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Ekvatorial-Guinea er et av de minste landene i Afrika, både når det kommer til ustrekning og innbyggertall. Landet har vært et av Afrikas fattigste etter et brutalt diktatur. På 90-tallet ble det funnet olje og gass, uten at inntektene kommer befolkningen i landet til gode.
Geografi og miljø
Ekvatorial-Guinea består av en fastlandsdel og fem øyer. På den største øya, Bioko, ligger hovedstaden Malabo. Rundt tre fjerdedeler av befolkningen bor på fastlandet som stort sett dekket av regnskog. Bioko er en vulkanøy som for stort sett er dekket av jungel, utenom området i nord der det er kaffe- og kakaoplantasjer.
Det finnes mer enn 140 forskjellige trearter og et rikt dyreliv i Ekvatorial-Guinea, med elefant og rødbøffel som de største. Det er også mange typer primater som lavlandsgorilla, sjimpanse, mandrill og marekatter. Flere av dem er truede arter. Ekvatorial-Guinea har vært et fattig land der småskala jordbruk, også kalt selvbergings jordbruk, har vært vanlig. Det har vært litt eksport av kakao, kaffe og tømmer frem til det ble funnet olje og gass midt på 90-tallet.
Utviklingen i olje- og skogsindustrien har skapt flere miljøproblemer. Oljeutslipp har skadet kystlinjen og gjennom intensiv hugst ødelegges store regnskogsområder, noe som også er en trussel for mange truede arter.
Historie
Området har vært befolket siden jernalderen og dets første innbyggere var pygmeer. Ekvatorial-Guinea var portugisisk koloni fra 1400-tallet og var i århundrer kjent som utskipningshavn for slaver. Spania overtok kolonien i 1778 og etter den spanske borgerkrigens slutt 150 år senere begynte et økonomisk utviklingsprogram for kolonien basert på dyrking av kakao.
I 1959 ble kolonien gjort til en integrert del av Spania. Alle innbyggere ble automatisk borgere av Spania, og kunne velge representanter til det spanske parlamentet. Kolonien fikk også en viss grad av indre selvstyre. I 1968 ble Ekvatorial-Guinea selvstendig republikk og Francisco Macias Nguema ble valgt til første president. Landet utviklet seg raskt til et brutalt diktatur. Rundt en tredel av befolkningen ble drept eller flyktet fra landet. I 1979 ble presidenten henrettet i et kupp av sin nevø, oberstløytnant Obiang Nguema. Obiang Nguema er fremdeles president, og forholdene ble ikke særlig bedret etter at han tok over makten. Ekvatorial-Guinea var lenge et av Afrikas fattigste land.
Samfunn og politikk
Fra 1991 ble det, etter betydelig internasjonalt press, innført ny grunnlov og flerpartisystem i Ekvatorial-Guinea. Men landet demokratiseres ikke og det har enda ikke blitt holdt et fritt og rettferdig valg. Opposisjonspolitikere har lenge virket fra utlandet, men det skjer få forandringer. Obiang Nguema har i praksis hatt all makt siden han tok over i 1979. Det har vært flere kuppforsøk og uroligheter, også de siste årene.
De store oljeinntektene har ikke endret folks levekår i særlig grad. To av tre lever fremdeles i ”ekstrem fattigdom”, det vil si for under ca. 12 kroner dagen. Gjennomsnittsalderen er bare 43 år, noe som delvis kan forklares med høy barnedødelighet.
Flere organisasjoner melder om grove brudd på menneskerettighetene, rettssystemet er ikke fritt og bruk av tortur er vanlig. Etter at det ble kjent at bistandsmidler ble misbrukt har verdensbanken, FN og andre givere har trukket seg ut av landet.
Økonomi og handel
I 1995 fant man olje i Ekvatorial-Guinea. På drøye ti år hadde landet i 2007 utviklet seg til å bli Afrikas syvende største oljeprodusent. Det er ventet at inntektene fra gass vil ekspandere i tiden fremover. Olje og gass står i dag for nær 95 % av samlet eksportverdi, etterfulgt av tømmer, kaffe og kakao. På grunn av kolonitiden handler Ekvatorial-Guinea mye med Spania, men det er likevel USA som er største handelspartner, både for import og eksport. Olje og gass eksporteres til flere land, og USA, Spania og Kina er Ekvatorial-Guineas viktigste eksportmarkeder.
Bruttonasjonalproduktet (BNP) økte per innbygger (statistisk sett) fra i overkant av 2000 kroner per person per år i 1995 til over 42 000 per person i 2006. Dette gjør Ekvatorial-Guinea til et av de rikeste landene i Afrika, men det kommer ikke vanlige folk til gode.
Ekvatorial-Guinea var i 2010 nummer 117 av 169 på FNs liste over menneskelig utvikling. (Human Development Index)
Andre landsider
Kontinent/region
Afrika
Midt-Afrika
Medlemskap/deltakelse
Afrikanske union
Alliansefrie stater
Forente nasjoner (FN)
G77
Valutafondet
Verdensbanken
Ekvatorial-Guinea ble medlem av FN i 1968.
Hovedstad:
Malabo
Etniske grupper:
Fang 85.7%, Bubi 6.5%, Mdowe 3.6%, Annobon 1.6%, Bujeba 1.1%, other 1.4%
Språk:
Spanish 67.6% (official), other 32.4% (includes French (official), Fang, Bubi)
Religion:
nominally Christian and predominantly Roman Catholic, pagan practices