Elfenbenskysten
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Elfenbenskysten var lenge et av de stabile og fremgangsrike landene i Afrika. De siste årene har imidlertid landet vært preget av konflikt mellom gjestearbeidere og ”ekte” ivorianere, og mellom kristne og muslimer.
Geografi og miljø
Elfenbenskysten ligger i Guineabukten, og har en kystlinje på 480 kilometer. Landet har store naturressurser som gjør det mulig å drive allsidig jordbruk. Elfenbenskysten har lenge vært en storeksportør av tropisk tømmer, og er i dag et av de landene i verden som avskoges raskest. Rovdriften har ført til at det meste av regnskogen i den sørlige delen av landet nå er hugget ned. På slutten av åttitallet ble skogplantings- og verningstiltak igangsatt. Likevel har hogsten fortsatt i den nordlige delen av landet, som har vært utenfor myndighetenes kontroll siden 2002. Det er også der de største skogområdene befinner seg i dag.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Elfenbenskysten ville vi trenge 0.4 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
Trolig var det Ghanarikets oppløsning som førte til at det på 1200-tallet innvandret store folkegrupper østfra til dagens Elfenbenskysten. Innvandring nordfra, omtrent på samme tid, førte til at islam fikk fotfeste i nordområdene. I sør ble det etablert flere stater, der de viktigste var Agni- og Abrong-kongedømmene. Elfenbenskysten ble underlagt Frankrike som koloni i 1893, men motstanden mot koloniherrene var sterk. Først i 1917 klarte franskmennene å legge hele området under seg, og administrerte landet til det fikk sin selvstendighet i 1960. De neste tretti årene var Elfenbenskysten et av Afrikas rikeste land, primært som følge av kakaoeksport. Store plantasjer ble etablert, og gjestearbeidere strømmet til, særlig fra Burkina Faso og Mali.
Samfunn og politikk
Félix Houphouët-Boigny ledet landet fra selvstendigheten og til han døde i 1993. Hans parti var det eneste tillatte fram til 1990. I den politiske maktkampen som fulgte etter Houphouët-Boignys død, utnyttet flere politikere nasjonalistiske strømninger for å øke sin oppslutning. Dette førte til spenninger mellom dem som betegnet seg som ”ekte” ivorianere på den ene siden, og gjestearbeidere og barn av gjestearbeidere på den andre. Nasjonalismen, som primært utviklet seg i den kristne delen av befolkningen, rammet også landets mange muslimske innbyggere, som særlig holder til nord i landet. Enkelte politikere tok til orde for at de skulle miste viktige borgerrettigheter, noe som førte til omfattende protester. Konflikten ble forsterket av økonomiske nedgangstider, og i 2002 brøt det ut borgerkrig. Landet ble delt i to, og fremdeles i dag styres den nordlige delen av Elfenbenskysten av muslimske opprørsstyrker. Den sørlige delen styres av regjeringen. Selv om borgerkrigen formelt i dag er over vil utviklingen videre avhenge av hvordan neste presidentvalg blir gjennomført. Valget har allerede blitt utsatt en rekke ganger de siste årene og ulike grupper står steilt mot hverandre. De største byene er sterkt belastet med vold, fattigdom og mange barn bor på gata.
Økonomi og handel
Jordbruket er bærebjelken i Elfenbenskystens økonomi, og landet var lenge verdens største eksportør av både kaffe og kakao. Landet har tjent på å drive diversifisert jordbruk, i tillegg til at de har ønsket utenlandske investeringer velkommen. Dette gjorde landet til et av de mest fremgangsrike i det tropiske Afrika. Omlag halvparten av den yrkesaktive befolkningen arbeider i landbruket, som står for cirka tre fjerdedeler av eksportinntektene. Mens man i sør har store plantasjer drevet av utenlandske investorer som dyrker kaffe, kakao og bananer, har man i nord småbønder som produserer mais, durra og peanøtter. På grunn av konfliktene som har pågått de siste årene, har mange av de utenlandske arbeiderne valgt å forlate landet. Dette har hatt negative konsekvenser for de store plantasjene, som nå sliter med å få tak i nok arbeidere. Drøyt halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensen, og landets relativt velutviklede økonomi har fått store tilbakeslag som følge av borgerkrigen.
Andre landsider
Kontinent/region
Afrika
Vest-Afrika
Satellittbilder
Nasjonalparken Taï
Medlemskap/deltakelse
Afrikanske union
Alliansefrie stater
ECOWAS
Forente nasjoner (FN)
G77
OIC
Valutafondet
Verdensbanken
Elfenbenskysten ble medlem av FN i 1960.
Elfenbenskysten
Elfenbenskysten var fram til slutten av 1980-tallet et av de mest velfungerende og rike afrikanske landene. Det gikk dessverre over.
Les mer
Hovedstad:
Yamoussoukro
Etniske grupper:
Akan 42.1%, voltaique/gur 17.6%, nordlige mande 16.5%, krou 11%, sørlige mande 10%, andre 2.8% (1998)
Språk:
Fransk, mer enn 60 lokale dialekter
Religion:
Muslimer 35-40%, tradisjonell religion 25-40%, kristne 20-30% (2001)
Kommentarer