Estland
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Siden Sovjetunionens fall har Estlands politikk beveget seg mot vesten. Forholdet til Russland er i dag dårlig.
Geografi og miljø
Estland er et lite land (45 227 km² og 1,3 mill innbyggere ) med lang kystlinje til Østersjøen og Finskebukta. Omtrent 1500 øyer og holmer hører til landet, hvorav to er så store at de utgjør egne fylker. Estland er for det meste flatt, men i sørøst er det kuperte områder. Nesten én tredel av landområdene er sumpmark og mer enn 40 % er dekket av skog. Det fryktes imidlertid for konsekvensene av rask avskogning. Estland har over tusen innsjøer. Peipus er den største og danner sammen med elven Narva en slags grense til Russland i øst. Det strides imidlertid om grensene mellom de o landene. Estland har både kyst- og innlandsklima, og det er fire jevnstore årstider.
Landet har vært av Europas verste luftforurensere, mye på grunn av oljeskifer som blir brukt til energikraftverk, og som da slipper ut store mengder svoveldioksid. Den forurensede luften med aske og slagg har spredt seg over store områder. For å oppfylle EUs miljøkrav innen 2015 bygges kraftverkene nå om. Forurensningen var også en viktig sak i Estlands kamp for frigjøring fra Sovjetunionen. Radioaktivt avfall etter uranutvinning, dumping av flybrensel, overgjødsling, forurensa drikkevann og avløp stod for alvorlige ødeleggelser under sovjettida, og oppryddingen har vært svært kostbar.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Estland ville vi trenge 4.4 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
Estland var selvstendig fram til 1200-tallet. Da delte dansker og tyskere landet mellom seg. I 1346 solgte Danmark sin del til tyskerne etter et stort estisk opprør i nord. Flere byer ble med i Hansaforbundet, og mange nøt godt av det. Bøndene ble imidlertid dårlig behandlet. På 1500-tallet ble tyskerne svekket, og Sverige tok etter hvert over hele landet. Russland ønsket å innlemme Estland i sitt rike, og etter flere kriger med Sverige vant tilslutt Russland kontrollen over landet i 1721. En lang fredstid fulgte med gjenoppbygging av landet etter mange kriger på estisk jord. Bøndenes situasjon ble stadig verre, og eventuelle bondeopprør ble slått hardt ned. Først på 1800-tallet kom jordreformer som bedret bøndenes levekår. I 1917 falt tsardømmet i Russland, og Estland erklærte seg selvstendig. En frihetskrig de neste årene førte i 1920 til en fredsavtale der Russland godtok kravet om selvstendighet. Estland erklærte seg nøytralt da 2. verdenskrig brøt ut i 1939, men en avtale mellom Tyskland og Sovjetunionen førte til at landet ble tilsluttet Sovjetunionen i 1940. Sovjetstyret ble avbrutt av tysk okkupasjon i 1941-1944, før Estland igjen ble en del av Sovjetunionen.
Samfunn og politikk
Estland ble selvstendig fra Sovjetunionen i 1991. Overgangen fra planøkonomi til markedsøkonomi gikk raskt og førte til dårlige sosiale forhold for bønder og fattige. 1990-tallet var preget av høy arbeidsløshet og stor barnedødelighet. Heroinmisbruket vokste i fattige områder, og HIV-spredningen var stor rundt årtusenskiftet. Situasjonen ble bedre på 2000-tallet, og i dag er tilgangen til helsehjelp god. I 2004 ble Estland medlem i NATO og EU, og tre år senere hadde landet EUs nest laveste arbeidsløshet. Estland er republikk, og presidenten velges for fem år av parlamentet. Toomas Hendrik Ilves fra Det sosialdemokratiske partiet har siden 2006 sittet som president. Han har vokst opp i vesten og beveger politikken vestover. Siden selvstendigheten har landet vært ledet av ustabile koalisjonsregjeringer. Før 2009 hadde ingen regjeringer sittet en hel mandatperiode. Forholdet til Russland er dårlig. I tillegg til grensestridene mellom landene er Russland skarp kritiker av det estiske systemet for statsborgerskap. Til tross for at reglene er blitt modifisert de siste årene, er de fremdeles så strenge at rundt halvparten av de russisktalende innbyggerne i Estland mangler statsborgerskap.
Økonomi og handel
De økonomiske problemene var store i årene etter at Estland forlot Sovjetunionen. I 1992 ble Estland medlem av IMF, som ga landet lån mot at det måtte innføres et stramt økonomisk program. Statlige bedrifter ble privatisert, og Estland innførte egen valuta som ble knyttet til tysk mark og siden til euro. Dette bremset inflasjonen. Mot slutten av 1990-tallet snudde den økonomiske situasjonen, og økonomien vokste etter hver kraftig utover 2000-tallet. I 2007 hadde Estland EUs nest høyeste økonomiske vekst. Finanskrisen fra samme år førte til nedgangstider, men det snudde i 2010. Estland skal delta i eurosamarbeidet fra 2011. Blant primærnæringene er det bare skogbruk som har økt produksjonen siden frigjøringen. Eksport av tømmer og foredlet treverk til Europa har økt de siste årene. Lett industri med utenlandske eiere har etablert seg i Estland, mye grunnet lave lønninger og velutdannet arbeidskraft. Estland har verdens største utvinnbare lager av oljeskifer, og dette har gjort landet nesten uavhengig av russisk energi. Finland er i dag Estlands viktigste handelspartner.
Andre landsider
Kontinent/region
Europa
Nord-Europa
Medlemskap/deltakelse
Europarådet
Europeiske union
Forente nasjoner (FN)
ICC
NATO
OECD
OSSE
Valutafondet
Verdensbanken
Estland ble medlem av FN i 1991.
Hovedstad:
Talinn
Etniske grupper:
Estiske 68.7%, russiske 25.6%, ukrainske 2.1%, hviterussiske 1.2%, finnlendere 0.8%, andre 1.6% (2008 census)
Språk:
estisk 67.3%, russisk 29.7%, andre 2.3%, ukjente 0.7%
Religion:
evangelisk luthersk 13.6%, ortodokse 12.8%, andre kristne 1.4%, uavhengige 34.1%, andre 32%, ingen 6.1%