Hopp til innhold

Estland

Republikken Estland

Siden Sovjetunionens fall har Estlands politikk beveget seg mot vesten, mens økonomien har vokst betraktelig. Forholdet til Russland er i dag dårlig.

Sist oppdatert 14.01.2016

Geografi og miljø

Estland er et lite land med lang kystlinje til Østersjøen og Finskebukta. Omtrent 1500 øyer og holmer hører til landet. Estland er for det meste flatt, men i sørøst er det kuperte områder. Nesten én tredel av landområdene er sumpmark og mer enn 40 prosent er dekket av skog. Det fryktes imidlertid for konsekvensene av rask avskogning. Estland har over tusen innsjøer. Peipus er den største og danner sammen med elven Narva en slags grense til Russland i øst. Estland har både kyst- og innlandsklima, og det er fire jevnstore årstider. Landet har vært av Europas verste luftforurensere, mye på grunn av oljeskifer som blir brukt til energikraftverk, og som slipper ut store mengder svoveldioksid. Den forurensede luften med aske og slagg har spredt seg over store områder. Forurensningen var også en viktig sak i Estlands kamp for frigjøring fra Sovjetunionen. Radioaktivt avfall etter uranutvinning, dumping av flybrensel, overgjødsling, forurensa drikkevann og avløp stod for alvorlige ødeleggelser under sovjettida,  og oppryddingen har vært svært kostbar.

Earth Earth Earth Ecoprint

3.1 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Estland ville vi trenge 3.1 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Estland var selvstendig fram til 1200-tallet. Da delte dansker og tyskere landet mellom seg. I 1346 solgte Danmark sin del til tyskerne etter et stort estisk opprør i nord. Flere byer ble med i Hansaforbundet, og mange nøt godt av det. På 1500-tallet ble tyskerne svekket, og Sverige tok etter hvert over hele landet. Russland ønsket å innlemme Estland i sitt rike, og etter flere kriger med Sverige vant tilslutt Russland kontrollen i 1721. En lang fredstid fulgte med gjenoppbygging etter mange kriger på estisk jord. I 1917 falt tsardømmet i Russland, og Estland erklærte seg selvstendig. En frihetskrig de neste årene førte i 1920 til en fredsavtale der Russland godtok kravet om selvstendighet. Estland erklærte seg nøytralt da 2. verdenskrig brøt ut i 1939, men en avtale mellom Tyskland og Sovjetunionen førte til at landet ble tilsluttet Sovjetunionen i 1940. Sovjetstyret ble avbrutt av tysk okkupasjon i 1941-1944, før Estland igjen ble en del av Sovjetunionen. I 1991 brøt Sovjetunionen sammen, og Estland ble selvstendig.

Samfunn og politikk

Estland er republikk, og presidenten velges for fem år av parlamentet. Presidenten peker så ut en statsminister, som må godkjennes av parlamentet. Siden selvstendigheten har landet vært ledet av ustabile koalisjonsregjeringer. Før 2009 hadde ingen regjeringer sittet en hel mandatperiode. Estland ble medlem i EU og NATO i 2004, etter omfattende reformer. Forholdet til Russland er dårlig. I tillegg til grensestridene mellom landene, er Russland skarp kritiker av det estiske systemet for statsborgerskap. Til tross for at reglene er blitt modifisert de siste årene, er de fremdeles så strenge at rundt halvparten av de russisktalende innbyggerne i Estland mangler statsborgerskap.

Økonomi og handel

De økonomiske problemene var store i årene etter at Estland forlot Sovjetunionen. Overgangen fra planøkonomi til markedsøkonomi førte til at prisene steg drastisk. Mot slutten av 1990-tallet snudde den økonomiske situasjonen, og økonomien vokste kraftig utover 2000-tallet. I 2007 hadde Estland EUs nest høyeste økonomiske vekst. Landet har hentet seg inn etter finanskrisen i 2008-2009, først og fremst gjennom økt eksport. Estland innførte euroen som valuta i 2011. I dag står servicesektoren for to tredjedeler av BNP. Industrien står for en tredjedel, mens jordbruket har blitt mindre viktig. Estland er blant Europas mest avanserte innenfor IT. Selv om landet er det rikeste av de baltiske landene er arbeidsløsheten merkbar, og mange av innbyggerne er fortsatt fattige.  

Kort om

Flagg

Hovedstad:

Talinn

Etniske grupper:

Estiske 68.7%, russiske 24,8%, ukrainske 1,7%, hviterussiske 1%, finnlendere 0.6%, andre/uspesifisert 3,2% (2011)

Språk:

estisk 68,5%, russisk 29.6%, ukrainsk 0,6%, andre/uspesifisert 1,3% (2011)

Religion:

Protestanter 9,9%, ortodokse 16,2%, andre kristne 2,2%, andre 0,9, ingen 54,1%, uspesifisert 16,7% (2011)

Innbyggertall:

1 280 227

Styreform:

Republikk

Areal:

45,227 km2

Myntenhet:

Euro

BNI pr innbygger:

28 095 PPP$

Nasjonaldag:

24. februar

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017