Hopp til innhold

Etiopia

Den føderale demokratiske republikk Etiopia

Etiopia er et av de få landene i Afrika som aldri ble kolonisert. Etiopia er et land som er avhengige av det jorda kan produsere, og kaffe er deres viktigste eksportvare.

Sist oppdatert 14.01.2015

Geografi og miljø

Etiopia er et fattig jordbruksland med høye fjellplatåer og dype daler. Landet ligger på det som ofte blir kalt Afrikas horn og er omtrent tre ganger så stort i areal, som Norge. Etter at nabolandet Eritrea ble selvstendig i 1993 har ikke Etiopia kyst. Det har vært stor vulkanaktivitet i området, og fremdeles er noen av vulkanene aktive. Høylandet, som dominerer landskapet, er hovedsakelig bygget opp av lavamasse fra tidligere vulkanutbrudd. I fjellene er det kjølige temperaturer, men ellers er det varmt i Etiopia, og klimaet er subtropisk. Nedbørsmengden varierer kraftig fra år til år, og noen områder av landet er ekstremt sårbare for tørke. Etiopia blir med jevne mellomrom rammet av tørke, som igjen fører til hungersnød når avlingene blir ødelagt. Som følge av overbeiting og nedhogging av skog er jorderosjon et stort problem for landet, i tillegg til at det er mangel på vann.

1973
2005

Den massive befolkningsveksten i den etiopiske hovedstaden har ført til fremvekst av store slumområder. Les mer

Ecoprint

0.5 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Etiopia ville vi trenge 0.5 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Korrupsjon og stillstand i bidro til at den eneveldige keiseren Haile Selassie, som styrte fra 1930, ble styrtet i 1974. Men før det var Etiopia under italiensk okkupasjon fra 1936 til 1941, og i føderasjon med Eritrea fra 1952. I et kupp i 1974 overtok en militær junta, støttet av Sovjetunionen og Cuba. De erklærte Etiopia som en sosialistisk republikk. Republikken ble etter hvert et diktatur ledet av den forhatte Mengistu. Den politiske situasjonen i landet ble etterhvert veldig anspent, og hungersnød gjorde at motstandsgrupper etterhvert tok til våpen. I 1991 lyktes det den eritreiske frigjøringsbevegelsen EPLF og den etiopiske opprørsbevegelsen EPRDF (Det Etiopiske folkets revolusjonære demokratiske front), i fellesskap, å felle Mengistus regime.

Som en del av avtalen opprørerne imellom, ble Eritrea erklært selvstendig i 1993. Man klarte imidlertid ikke å fastsette grensen mellom de to landene, noe som skulle vise seg å bli skjebnesvangert. Uenigheten om grensen mellom Etiopia og Eritrea krevde 80 000 menneskeliv mellom 1998 og 2000, og konflikten er enda ikke løst. Den fastlåste situasjonen skyldes at begge land gjør krav på et lite fjellområde, og trolig også at Etiopia prøver å få tilbake tilgang til havet. Etter at Eritrea ble selvstendig, har ikke Etiopia kystlinje. EPRDF har sittet trygt ved makten siden, som frem til 2012 ble ledet av statsminister Meles Zenawi. En forklaring til EPRDFs overbevisende valgseire er at økt levestandard for en stor del har kommet en størsteparten av befolkningen til gode. I tillegg har regjeringen kneblet motstanden med trakassering av opposisjonspolitikere og fullstendig kontroll over mediene i landet. 

Samfunn og politikk

Etiopia styres av en etnisk basert regjeringskoalisjon som har sittet med makten siden 1991. Regimet sikrer seg et stadig strammere grep om samfunnet og opposisjonen, også ved valget i mai 2010. Etiopiske myndigheter har fått hard kritikk for brudd på menneskerettigheter og til tross for at landet opplever en kraftig økonomisk vekst er de aller fleste etiopiere fortsatt meget fattige. Siden 1990 tallet har landet satset stort på helse og utdanning, men likevel havnet Etiopia på 174 plass av 187 på FN indeks for menneskelig utvikling i 2011. Statsminister Zenawis uventede død i 2012 har skapt usikkerhet rundt landets fremtid, men maktskiftet skjedde tilsynelatende uten konflikt når hans etterfølger Hailemariam Desalegn tok over.

De fleste etiopiere lever på landsbygda der livet er preget av kampen for å overleve. Analfabetisme er utbredt, landet plages av hungersnød og dødeligheten av smittsomme sykdommer er høy. En stor befolkningsvekst forsterker trykket på landets allerede pressede ressursgrunnlag. Etiopia er regnet som et av Afrikas mest stabile land, men likevel utgjør uløste militære konflikter med nabolandene Eritrea og Somalia fortsatt en trussel, og det samme gjør en rekke interne konflikter. Den nye grunnloven av 1995 gjorde Etiopia til en føderal og demokratisk republikk med etnisk baserte regioner. Fra flere hold hevdes det at denne politikken har ført til at spenningene mellom ulike etniske grupper har økt de senere årene.  

Barn, særlig på landsbygda, forventes å delta i husarbeidet. Jenter har ofte flere oppgaver enn gutter, og fratar dem mulighetene til skolegang.

Økonomi og handel

Til tross for at Etiopia både er et av de største og mest ressursrike landene i Afrika, er det et av verdens minst utviklede. Den politiske situasjonen har forhindret utbygning av infrastruktur. Dette har både vært uheldig for jordbruket, og gjort det vanskelig å utvinne landets store mineralressurser. Nesten halvparten av Etiopias BNP er inntekter fra jordbruket, der kaffe er den desidert viktigste eksportartikkelen. I tillegg produserer og eksporterer landet bomull, sukkerrør og den mildt narkotiske planten khat. Ettersom jordbruket er så viktig for Etiopias økonomi, er landet spesielt sårbart for de tørkeperiodene landet ofte rammes av. Etiopia er i dag avhengig av bistand og lån fra vestlige land. I 2002 tilsvarte den totale utenlandsgjelden nærmere 2/3 av BNP. Til tross for at bistanden fra mange vestlige land har vært økende, har krig, tørke og indre konflikter foreløpig vanskeliggjort økonomisk vekst.

Etiopia fortsetter å bygge den store renessanse dammen i Nilen, et kontroversielt fem billioners prosjekt, som skal utvikle kapasiteten for landets elektrisitetsforsyning. Man håper også å skape et overskudd som kan eksporteres. 

FN-rollespill:

FN-sambandet tilbyr i skoleåret 2016/2017 et spill der eleven skal løse en konflikt i Sikkerhetsrådet. Egypt er medlem i Sikkerhetsrådet og avnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. Mer om FN-rollespillet fra FN-sambandet

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Etiopia har et forholdsvis godt forhold til Vesten. Etiopia er høyt oppe på listen til mange land når det gjelder humanitær bistand, særlig fra de største landene som Storbritannia og Frankrike og USA. Bistand står for en tredel av landets BNP.

Italia og Etiopia har utkjempet to kriger mot hverandre. I 1936 ble Etiopia okkuperte av Italia under ledelse av den italienske fascisten Benito Mussolini. Etter andre verdenskrig har relasjonen stabilisert seg og forholdet mellom de to landene er i dag normalt.

Forholdet til Russland var i lang tid nært. Russland var et av de få landene som ikke anerkjente Italias okkupasjon av Etiopia. I tillegg var begge landene under kommunistisk ledelse på 70- og 80-tallet. Etter Sovjetunionens fall har ikke forholdet vært like nært, men er fortsatt normalt.

Etiopia har et anstrengt forhold til Egypt på grunn av konflikt om oppdemming av Nilen, noe Egypt ikke vil ha noe av.

Forhold til konflikten.

Etiopia har uttalt at de støtter kampen mot internasjonal terrorisme og ønsker stabilitet i regionen. De frykter utbredelse av ekstremisme. Utover det har de ikke et spesielt forhold til konflikten eller Syria.

Tips

Etiopia vil sannsynligvis stemme med USA, Frankrike og Storbritannia, noe de har gjort før.

Kort om

Flagg

Hovedstad:

Addis Abeba

Etniske grupper:

Oromo 32.1%, amara 30.1%, tigraway 6.2%, somalie 5.9%, guragie 4.3%, sidama 3.5%, welaita 2.4%, andre 15.4% (1994)

Språk:

Amarigna, oromigna, tigrigna, somaligna, guaragigna, sidamigna, hadiyigna, engelsk

Religion:

Kristne 60.8%, muslimer 32.8%, tradisjonell religion 4.6%, andre/uspesifisert/ingen 1.8% (1994)

Innbyggertall:

98 942 102

Styreform:

Føderal republikk

Areal:

1,104,300 km2

Myntenhet:

Birr

BNI pr innbygger:

1 626 PPP$

Nasjonaldag:

28. mai

Satellittbilder

Urbanisering: Addis Abeba

Vannressurser: Omodeltaet

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

Krig og konflikter

FN-sambandet © 2017