Hopp til innhold

Fiji

Vis land

Fiji i Stillehavet er en blanding av vulkanøyer og koralløyer, totalt 300 øyer. Turistnæringen og sukkerindustri er landets hovedinntektskilder. Landet er forholdsvis rikt, men har siden slutten av 1980-tallet vært preget av politisk uro og mange militærkupp. I 2014 ble det holdt demokratisk valg.

Sist oppdatert 15.01.2015

Geografi og miljø

Fiji er en øygruppe med over 300 øyer, hvorav litt over 100 er permanent bebodde. Landet er den mest folkerike av øystatene i Stillehavet. De største øyene er av vulkansk opprinnelse, mange av de mindre er flate koralløyer (gamle atoller som er hevet opp fra havet). Fiji har et tropisk havklima, hvor sørøstpassaten virker modererende på den fuktige varmen.

Fiji er ekstremt sårbart for klimaendringene. Mange av øyene ligger få meter over havet og står i fare for å forsvinne i det havnivået stiger. Noen av de små atollene på Fiji har allerede tapt 30 meter. Samtidig trenger saltvannet ned i grunnen og ødelegger fruktbart land og grunnvann. Klimaendringene fører også til mer ekstremt vær, og Fiji har de siste årene opplevd mer tørke, samt flere orkaner og sykloner. Høyere havtemperatur truer korallrevene rundt øyene, for en økning på bare én grad er nok til at korallene dør. Dermed mister mange fisker sitt leveområde, og menneskene et viktig næringsgrunnlag og en turistattraksjon.

Earth Ecoprint

1.4 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Fiji ville vi trenge 1.4 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Fijis opprinnelige befolkning var melanesiere, med et innslag av polynesiere. I 1643 kom den nederlandske oppdagelsesreisende Abel Tasman som første europeer til Fiji. Det var mange stammekriger på 1800-tallet. Landet var britisk koloni 1874–1970, noe som førte med seg stor innvandring av indiske plantasjearbeidere. Indere ble raskt den største folkegruppen på øya. Landet fikk indre selvstyre fra 1966, og full uavhengighet oktober 1970.

Sterke etniske motsetninger mellom melanesiere (etniske fijianere) og indere har preget politikken i landet. Inderne kom til øyene som plantasjearbeidere under den tidlige kolonitiden. Det melanesiske Alliance Party hadde makten fra selvstendighet helt til de tapte valget 1987, da den første regjering med indere i flertall ble dannet. Den ble straks styrtet ved et militærkupp. Fiji var medlem av Commonwealth , og den britiske dronningen nektet å godta det nye militærstyret. Som svar opphevet kuppmakerne forfatningen, avsatte dronningen, erklærte Fiji som republikk og gikk ut av Commonwealth. Omveltningene fikk vesentlige følger for Fijis økonomi og forholdet til omverdenen. De indisk-ættede har blitt systematisk diskriminert og veldig mange har emigrert. Etter seks års militærdiktatur ble Fijis daværende regime, ledet av statsminister Frank Bainimarama, tvunget til å begynne å planlegge en demokratiseringsprosess, med et folkevalgt styre. En ny grunnlov ble vedtatt i september i 2013. Her ble det utskrevet nyvalg innen et år, men samtidig ble det vedtatt at militæret ikke kunne straffes for alt det har gjort siden kuppet i 2006. I september 2014 ble det første demokratiske valget på åtte år gjennomført og Bainimaramas parti Fiji først gjorde et brakvalg og vant. Etter valget har Fiji fått tilbake sitt medlemskap i det britiske samveldet. 

Samfunn og politikk

Fiji tilhører de mest velutviklede samfunnene blant de små øystatene i Stillehavet, men den politiske uroen har gjort at fattigdom og arbeidsløshet har bredt om seg i alle folkegrupper og i alle regioner. Det har skjedde en rask omveltning og flere og flere flytter til slumområdene utenfor de store byene. Nesten en tredel av befolkningen lever i fattigdom, og bare halvparten har tilgang til rent drikkevann. Befolkningen på øyene er ung, nesten en tredel er under 15 år. 

Fiji har deltatt i mange av FNs fredsbevarende operasjoner. Etter press fra Australia og New Zealand ble denne rollen betraktelig redusert av FN i 2007. Uten fredsrollen er det tvilsomt om Fijis militære ville blitt sterke nok til å opptre som kuppmakere. FN-soldatene har også bidratt vesentlig til landets Brutto Nasjonal Produkt (BNP).

Økonomi og handel

Turisme og eksport av sukker er Fijis viktigste næringer. Turistindustrien svarer for ca. 30 prosent av BNP og sysselsetter flest. Fiji noterte rekord med over 500 000 utenlandske turister i 2008, men i 2009 er det en bratt nedgang etter ny politisk turbulens. Australia og New Zealand har frarådet besøk, både av prinsipielle grunner og fordi sikkerheten på hovedøya Suva anses som tvilsom. 56 % av turistene kom 2008 fra Australia/New Zealand, 15 prosent fra Europa.

Både politisk uro og fall i eksportinntektene har gjort at Fijis økonomiske utvikling er usikker. I 2002 vedtok regjeringen et radikalt privatiseringsprogram for å avverge kollaps innen sukkerindustrien etter frafall av EU-subsidier, men næringen sliter fortsatt. Den offisielle arbeidsløsheten er syv prosent, men uoffisielle anslag peker mot 25 prosent.

Landbruket inkludert fiske bidrog med 15 prosent av BNP og sysselsatte rundt 40 prosent av arbeidskraften. Over 80 prosent av jorden eies av «Native Land Trust Board» som kontrolleres av de fijianske høvdingene.

Fiji er nummer 86 av 169 på FN indeks over menneskelig utvikling (Human Development Index 2010)

Kort om

Fiji

Hovedstad:

Suva

Etniske grupper:

Fijianere 57.3%, Indere 37.6%, Rotuman 1,2% (2007)

Språk:

Engelsk, Fijiansk

Religion:

Kristne 64.5%, Hinduister 27.9%, Muslimer 6.3%, Sikher 0.3%,(2007)

Innbyggertall:

892 727

Styreform:

Republikk

Menneskelig utvikling:

96 av 183

Areal:

18 270 Km2

Myntenhet:

Fijiansk dollar

BNI pr innbygger:

4 610PPP$

Nasjonaldag:

10. oktober

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2015