Hopp til innhold

Filippinene

Republikken Filippinene

Filippinene er en øystat i Asia som har vært både spansk og amerikansk koloni. Landet har i mer enn 30 år kjempet mot kommunistiske opprør i nord, og muslimske separatister i sør

Sist oppdatert 18.05.2016

Geografi og miljø

Filippinene er en øystat som består av mer enn 7100 øyer. Mesteparten av landmassen på de største øyene består av fjellområder og platåer, med få lavlandsområder. Øyene har mer enn 20 aktive vulkaner og ligger midt i tyfonbeltet som dominerer hele den vestlige delen av Stillehavet. Dette gjør at øyene svært ofte utsettes for naturkatastrofer som jordskjelv, vulkanutbrudd og tyfoner. Klimaet er tropisk, med ekstremt høy luftfuktighet og høye temperaturer gjennom hele året. I tidsrommet fra juni til november er det regntid, med til dels kraftig nedbør hvert år. Filippinene sliter med mange av miljøproblemene som preger fattige land over hele verden: Avskoging, mangel på rent drikkevann og høy luftforurensning. I tillegg er mer enn halvparten av korallrevene ved øyene skadet eller ødelagt av utslipp og fiskeri.

Ecoprint

0.6 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Filippinene ville vi trenge 0.6 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Øyene som i dag er Filippinene ble opprinnelig bosatt av australo-melanesiske folkeslag via en landbro til Asia for flere tusen år siden. På 800-tallet hadde øyene kulturell og økonomisk kontakt med Japan, Malaysia og Indonesia. Senere kom også landet i kontakt med India, noe som førte til at mesteparten av innbyggerne ble omvendt til islam på 1200-tallet. Den første vestlige kontakten med Filippinene kom da oppdageren Ferdinand Magellan besøkte øyene i 1521. Spania koloniserte øyene på 1500-tallet, og styrte deretter Filippinene i mer enn 300 år. Spanjolene innførte katolisismen, bygde veier og enkel industri, og ga øyene et latinsk preg som fortsatt merkes. Det spanske styret varte til 1898, da amerikanerne tok over etter den spansk-amerikanske krigen og en kort krig mot de fastboende. USA styrte Filippinene til 2. verdenskrig, da øyene ble okkupert av Japan, før landet fikk sin selvstendighet for første gang i 1946. Årene etter selvstendigheten bar preg av kaos og politisk uro. I 1965 kom Ferdinand Marcos til makten, og styrte landet i mer og mer diktatorisk retning til han ble avsatt under et kupp i 1986.

Samfunn og politikk

Filippinene styres av en president som både er statsoverhode, leder av regjeringen og øverstkommanderende for landets væpnede styrker. Presidenten sitter i seks år, og kan bare velges for én periode. Politiske partier bygges opp og går i oppløsning rundt sterke enkeltpolitikere. Det er helt vanlig at politikere skifter parti etter valgnederlag, og partier opprettes og nedlegges i høyt tempo. Styret av landet er nå mer stabilt enn noen gang, til tross for at kuppforsøk og andre politiske kriser oppstår med jevne mellomrom. Parlamentet består av senatet  og representantenes hus. Landet har i mer enn 30 år kjempet mot kommunistiske opprør i nord, og muslimske separatister i sør, og det har blitt begått grove menneskerettighetsbrudd på alle sider av konflikten. Filippinene er i dag et delt samfunn, der en liten overklasse både styrer landet og sitter på mesteparten av inntektene, mens store deler av befolkningen lever i fattigdom.

Økonomi og handel

På 1960-tallet var Filippinene det nest rikeste landet i Asia, etter Japan. To tiår under Ferdinand Marcos’ styre bidro sterkt til at landet ikke utviklet seg videre sammen med de andre sørøstasiatiske landene. Etter en god vekstperiode på 1990-tallet ble landet rammet av den asiatiske finanskrisen i 1997, og først de senere årene har Filippinene opplevd jevn økonomisk vekst. Landet er imidlertid sterkt avhengig av utenlandslån. Landbruk, fiske og skogsindustri var lenge de viktigste sektorene i landets økonomi. Nå betyr servicesektoren og produksjonsindustrien mer. Outsourcing, at for eksempel utenlandske IT-selskaper flytter kundestøtten og utviklingen sin til Filippinene, blir en viktigere og viktigere del av Filippinenes økonomi. De viktigste eksportvarene er elektriske og elektroniske produkter. Filippinene har et underskudd i handelsbalansen. Det betyr at inntektene fra eksporten er lavere enn det det koster å importere varer. Økt privatisering av sektorer som under Marcos’ styre var eid av staten har bidratt til økte investeringer fra utlandet. Nesten 10 prosent av landets BNP er penger som filippinere som jobber i utlandet sender hjem (2013).

Kort om

Filippinene

Hovedstad:

Manila

Etniske grupper:

Tagaloger 28%, cebuano 13%, ilocano 9%, bisaya/binisaya 7%, hiligaynon ilonggo 7%, bikol 6%, waray 3%, andre 25.3% (2000)

Språk:

Filipino (offisielt), engelsk (offisielt), tagalog, cebuano, ilocano, hiligaynon, ilonggo, bicol, waray, pampango, pangasinan

Religion:

Katolikker 81%, muslimer 5%, evangeliske kristne 3%, andre/uspesifisert/ingen 11% (2000)

Innbyggertall:

101 802 706

Styreform:

Republikk

Areal:

300 000 Km2

Myntenhet:

Filippinsk pino

BNI pr innbygger:

7 359 PPP$

Nasjonaldag:

12. juni

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

Krig og konflikter

FN-sambandet © 2017