Filippinene
Republikken Filippinene
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Filippinene er en fattig øystat i Asia som har vært både spansk og amerikansk koloni. Landet har stor vulkansk aktivitet, og flest arbeidsemigranter i hele verden.
Geografi og miljø
Filippinene er en øystat som består av mer enn 7100 øyer. Mesteparten av landmassen på de største øyene består av fjellområder og platåer, med få lavlandsområder. Øyene har mer enn 20 aktive vulkaner og ligger midt i tyfonbeltet som dominerer hele den vestlige delen av Stillehavet. Dette gjør at øyene svært ofte utsettes for naturkatastrofer som jordskjelv, vulkanutbrudd og tyfoner. Klimaet er tropisk, med ekstremt høy luftfuktighet og høye temperaturer gjennom hele året. I tidsrommet fra juni til november er det regntid, med til dels kraftig nedbør hvert år. Filippinene sliter med mange av miljøproblemene som preger fattige land over hele verden: Avskoging, mangel på rent drikkevann og høy luftforurensning. I tillegg er mer enn halvparten av korallrevene ved øyene skadet eller ødelagt av utslipp og fiskeri.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Filippinene ville vi trenge 0.7 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
Øyene som i dag er Filippinene ble opprinnelig bosatt av australo-melanesiske folkeslag via en landbro til Asia for flere tusen år siden. På 800-tallet hadde øyene kulturell og økonomisk kontakt med Japan, Malaysia og Indonesia. Senere kom også landet i kontakt med India, noe som førte til at mesteparten av innbyggerne ble omvendt til islam på 1200-tallet. Den første vestlige kontakten med Filippinene kom da oppdageren Ferdinand Magellan besøkte øyene i 1521. Spania koloniserte øyene på 1500-tallet, og styrte deretter Filippinene i mer enn 300 år. Spanjolene innførte katolisismen, bygde veier og enkel industri, og ga øyene et latinsk preg som fortsatt merkes. Det spanske styret varte til 1898, da amerikanerne tok over etter den spansk-amerikanske krigen og en kort krig mot de fastboende. USA styrte Filippinene til 2. verdenskrig, da øyene ble okkupert av Japan, før landet fikk sin selvstendighet for første gang i 1946. Årene etter selvstendigheten bar preg av kaos og politisk uro. I 1965 kom Ferdinand Marcos til makten, og styrte landet i mer og mer diktatorisk retning til han ble avsatt under et kupp i 1986.
Samfunn og politikk
Filippinene styres av en president som både er statsoverhode, leder av regjeringen og øverstkommanderende for landets væpnede styrker. Presidenten sitter i seks år, og kan bare velges for en periode. Politiske partier bygges opp og går i oppløsning rundt sterke enkeltpolitikere, og det finnes ikke etablerte skillelinjer i landets politiske system. Det er helt vanlig at politikere skifter parti etter valgnederlag, og partier opprettes og nedlegges i høyt tempo. Styret av landet er nå mer stabilt enn noen gang, til tross for at kuppforsøk og andre politiske kriser oppstår med jevne mellomrom. I de sørlige delene av landet har regjeringen i mer enn 30 år slitt med å bekjempe kommunistiske og muslimske opprørsgrupper, og det har blitt begått grove menneskerettighetsbrudd på begge sider av konflikten. Filippinene er i dag et delt samfunn, der en liten overklasse både styrer landet og sitter på mesteparten av inntektene, mens store deler av befolkningen lever i fattigdom. Mer enn 10 prosent av landets befolkning bor og arbeider utenlands, og pengene de sender hjem utgjør en tiendedel av brutto nasjonalprodukt (BNP).
Økonomi og handel
På 1960-tallet var Filippinene det nest rikeste landet i Asia, etter Japan. To tiår under Ferdinand Marcos’ styre bidro sterkt til at landet ikke utviklet seg videre sammen med de andre sørøstasiatiske landene, som Taiwan, Japan og Sør-Korea. Etter en god vekstperiode på 1990-tallet ble landet rammet av den asiatiske finanskrisen i 1997, og først de senere årene har Filippinene opplevd jevn økonomisk vekst. Landet er imidlertid sterkt avhengig av utenlandslån, og gjelden til utlandet utgjør så mye som 72 prosent av landets brutto nasjonalprodukt (BNP). Økonomien bærer preg av at landet ble industrialisert for nokså kort tid siden. Landbruk, fiske og skogsindustri dominerer både i produksjon og antall ansatte. Økt privatisering av sektorer som under Marcos’ styre var eid av staten har bidratt til økte investeringer fra utlandet, og også mange utflyttede filippinere bidrar til vekst ved å investere i hjemlandet. Filippinene sliter imidlertid med svært høy korrupsjon, noe som skremmer bort større investeringer utenfra.
Andre landsider
Kontinent/region
Asia
Sørøst-Asia
Medlemskap/deltakelse
Alliansefrie stater
APEC
ASEAN
Forente nasjoner (FN)
G77
Menneskerettighetsrådet
Valutafondet
Verdensbanken
WTO.
Filippinene ble medlem av FN i 1945.
Filippinene
Sør på Filippinene kjemper Moro-folket for uavhengighet fra Filippinene. En væpnet konflikt har pågått siden 1960-tallet og kostet tusenvis av mennesker livet.
Les mer
Hovedstad:
Manila
Etniske grupper:
Tagaloger 28%, cebuano 13%, ilocano 9%, bisaya/binisaya 7%, hiligaynon ilonggo 7%, bikol 6%, waray 3%, andre 25.3% (tall fra 2000)
Språk:
Filipino, engelsk, tagalog, cebuano, ilocano, hiligaynon, ilonggo, bicol, waray, pampango, pangasinan
Religion:
Katolikker 81%, muslimer 5%, evangeliske kristne 3%, andre/uspesifisert/ingen 11% (Tall fra 2000)